5 Avvikling av Rikstrygdeverkets styre. Forslag til ny folketrygdlov § 20-2

5.1 Gjeldende rett

Etter folketrygdloven § 13-2 ledes Rikstrygdeverket av et styre med sju medlemmer. Styret oppnevnes av Kongen for fire år av gangen. Ifølge loven er trygdedirektøren Rikstrygdeverkets daglige leder. Disse bestemmelsene er gjentatt i Ot prp nr 29 (1995-96) Om ny lov om folketrygd § 20-2 tredje og fjerde ledd.

5.2 Departementets vurdering og forslag

I St prp nr 65 (1995-96) ble det varslet at spørsmålet om opprettholdelse av Rikstrygdeverkets styre ville bli vurdert som ledd i den pågående organisasjonsgjennomgang av Rikstrygdeverket.

Bruken av styrer i statlige virksomheter ble utredet i NOU 1991:26. På bakgrunn av utredningen laget Administrasjonsdepartementet i 1993 retningslinjer for dette. Retningslinjene slår fast at styrer normalt ikke bør brukes i forvaltningsorganer. Begrunnelsen for dette er særlig knyttet til to forhold:

• For organer med myndighetsutøvende oppgaver bør styringsstrukturen understreke det konstitusjonelle og politiske ansvaret knyttet til myndighetsutøvelsen. Et styre kan svekke denne ansvarslinjen.

• Forvaltningsorganer med en rolle i departementets politikkutforming krever en aktiv og direkte styringskommunikasjon mellom departementet og forvaltningsorganet. I slike tilfeller vil det ikke være naturlig med et styre for virksomheten.

Retningslinjene åpner likevel for at det i enkelte tilfeller kan brukes styre i virksomheter som utfører oppgaver av myndighetsutøvende karakter. Dette vil kunne gjelde for store virksomheter som fordeler økonomiske goder i henhold til regelverk, slik som f eks trygdeetaten. Det fremheves at det vil være av verdi at styret i slike institusjoner kan understøtte den administrative ledelsen i driftsstrategiske spørsmål.

Etter forslag i Ot prp nr 42 (1994-95) ble det foretatt endringer i reglene om sammensetningen av Rikstrygdeverkets styre. Den tidligere pliktmessige representasjonen fra partene i arbeidslivet ble tatt ut, slik at man skulle stå friere i utpekingen av representanter i forhold til styrets antatte funksjoner. I den forbindelse ga man uttrykk for at «et styre vil kunne ha en viktig funksjon som organ for administrativ utvikling og kvalitetskontroll», dvs forhold som etter Administrasjonsdepartementets retningslinjer kan tilsi at forvaltningsorganer med myndighetsutøvende funksjoner m v likevel gis et styre. På denne bakgrunn ble styret i Rikstrygdeverket opprettholdt.

Organisasjonsgjennomgangen av Rikstrygdeverket, som nå gjennomføres, har blant annet som mål å utvikle en god styrings- og oppfølgingsdialog mellom departement og Rikstrygdeverket. I tillegg gjennomgås Rikstrygdeverkets organisering med vekt på ledelsesprinsipper, styring, kommunikasjons-, rapporterings-, og kontrollrutiner. Sentralt i arbeidet står klargjøring av ansvars- og oppgavedeling mellom departementet og Rikstrygdeverkets ledelse og internt i Rikstrygdeverket. Ved vurderingen av om styret for Rikstrygdeverket bør opprettholdes, har man tatt utgangspunkt i Administrasjonsdepartementets retningslinjer. Det er lagt vekt på følgende momenter:

• Sikring av en direkte ansvarslinje mellom departementet og Rikstrygdeverkets daglige ledelse i saker om trygdeetatens myndighetsutøvelse og politikkutformingen på området.

• Å unngå uklarheter i ansvars- og oppgavedelingen mellom departementet, Rikstrygdeverkets styre og trygdedirektøren.

En opprettholdelse av Rikstrygdeverkets styre som et organ for å understøtte administrativ oppfølging og kontroll, jf Ot prp nr 42 (1993-94), kan innebære uklarheter i ansvars- og oppgavedelingen i administrative saker. I tillegg er det vanskelig å trekke et klart skille mellom administrative saker og saker om trygdeetatens myndighetsutøvelse. Beslutninger på det administrative området vil påvirke rammevilkårene for trygdeetatens myndighetsutøvelse. Sosial- og helsedepartementet finner at det bør legges avgjørende vekt på behovet for å sikre klare og entydige ansvarslinjer knyttet til departementets styring og oppfølging av Rikstrygdeverket og når det gjelder styring og oppfølging internt i trygdeetaten . På denne bakgrunn foreslår departementet at Rikstrygdeverkets styre avvikles.

Avvikling av styret vil innebære at man får en direkte styringslinje mellom departementet og trygdedirektøren. Det vil gjøre det klart at trygdedirektøren står direkte ansvarlig overfor departementet i alle saker som faller inn under trygdeetatens ansvarsområde. Trygdedirektøren vil også få eneansvaret for styring av trygdeetaten.

5.3 Lovteknisk utforming

Avviklingen av Rikstrygdeverkets styre gjennomføres ved endring av de aktuelle lovbestemmelser. Det foreslås at § 20-2 tredje ledd i forslag til ny folketrygdlov utgår. § 20-2 fjerde ledd bli nytt tredje ledd, men gis en noe endret ordlyd. Det vises til lovutkastet.

5.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Avviklingen av Rikstrygdeverkets styre foreslås som nevnt gitt virkning fra 1. mai 1997. Nåværende styres virketid forutsettes forlenget fram til denne dato.

Utgiftene til Rikstrygdeverkets styre utgjorde om lag 200 000 kr i 1995. Ledige midler på budsjettet for 1997 forutsettes omdisponert til andre adminstrative formål i Rikstrygdeverket.