3 Pleiepenger uten ventetid til selvstendig næringsdrivende m fl. Forslag til ny folketrygdlov § 9-14 første ledd

3.1 Gjeldende rett

Foreldre som har omsorg for barn under 16 år med en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 3-23 nr 1 (forslag til ny lov § 9-11). Det er en forutsetning at barnet er innlagt i helseinstitusjon, og at en av eller begge foreldrene må oppholde seg der av hensyn til barnet.

Tilsvarende gjelder ved fravær fra arbeidet for å pleie barnet i hjemmet i livets sluttfase eller andre kritiske perioder.

Aldersgrensen på 16 år gjelder ikke for psykisk utviklingshemmede som bor hjemme.

Foreldre med omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn har også rett til opplæringspenger ved deltagelse på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller statlige kompetansesentra, dersom opplæringen er nødvendig for at foreldrene skal kunne ta seg av og behandle barnet. Dette følger av folketrygdloven § 3-23 nr 2 (forslag til ny lov § 9-10). Det er ingen øvre aldersgrense etter denne bestemmelsen.

Bestemmelsen gjelder alle sykepengeberettigede, dvs også selvstendig næringsdrivende, jf Ot prp nr 12 (1985-86).

Begge foreldrene har rett til stønad etter folketrygdloven § 3-23 selv om de ikke bor sammen og den ene har den daglige omsorgen for barnet alene. Det er med andre ord en videre fortolkning av omsorgsbegrepet enn etter § 3-22 (forslag til ny lov § 9-5). Se pkt 2.1.

Begge foreldrene kan ta ut pleie- eller opplæringspenger etter bestemmelsen samtidig, i motsetning til etter § 3-22, dersom det anses nødvendig under hensyn til den belastende situasjonen.

Rettighetene etter § 3-23 nr 1 og 2, gjelder til sammen inntil 780 stønadsdager per barn (forslag til ny lov § 9-13). Stønadsperioden ble i 1993 utvidet fra inntil 260 stønadsdager for det enkelte barn til dagens nivå på 780 dager, jf Ot prp nr 6 (1992-93). Det ble samtidig presisert i lovteksten at disse utvidede rettighetene bare gjelder ved svært alvorlig sykdom.

Pleie- og opplæringspenger til arbeidstaker ytes i de første 260 dagene med 100 prosent av inntektsgrunnlaget (opp til 6 G), mens kompensasjonsgraden for den resterende tiden er 65 prosent. Selvstendig næringsdrivende har rett til stønad etter de samme reglene som gjelder ved egen sykdom (forslag til ny lov § 9-14).

Ordlyden i folketrygdloven § 3-23 nr 3 ble endret i 1993, i forbindelse med utvidelsen av sykepengeperioden. Før lovendringen viste bestemmelsen generelt til reglene som gjelder for utbetaling av sykepenger ved egen sykdom. Bestemmelsen fremstår nå utelukkende som en beregningsregel. Det var imidlertid ikke meningen å endre gjeldende rett.

Dette betyr at selvstendig næringsdrivende, frilansere og medlemmer som midlertidig ikke er i arbeid har 14 dagers ventetid. 100 prosent inntektskompensasjon, eventuelt fra første dag, får selvstendig næringsdrivende bare dersom de har tegnet tilleggstrygd (forslag til ny lov § 8-36).

3.2 Departementets vurdering og forslag

Spørsmålet om karensdager og kompensasjonsnivå for selvstendig næringsdrivende i tilknytning til rett til sykepenger ved egen sykdom omtales i Ot prp nr 68 (1976-77). Det er bl a referert til følgende uttalelse i Arbeidsgiverperiodeutvalgets mandat:

«Selvstendige yrkesutøvere bør kunne sikre seg sykepenger på samme nivå som lønnstakere og uten karenstid, forutsatt at det kan finnes frem til en finansieringsordning som kan godtas av alle parter. Men de bør også få adgang til å sikre seg sykepengestønad på et lavere nivå enn det som gjelder for lønnstakere og/eller etter en viss karenstid, mot tilsvarende reduksjon av medlemsavgiften.»

I forbindelse med et forslag om å oppheve karenstiden for arbeidstakere og innføre en arbeidsgiverperiode på to uker for denne gruppen, sies det videre:

«Utvalget uttaler i denne forbindelse at en selvstendig næringsdrivende kan sies å være sin egen arbeidsgiver og at det derfor er naturlig at karenstiden blir satt like lang som arbeidsgiverperioden.»

Det ble på denne bakgrunn bestemt at selvstendig næringsdrivende skulle få en viss valgmulighet når det gjaldt både kompensasjonsnivå og karenstid. De fikk adgang til å tegne en frivillig tilleggstrygd, som supplement til folketrygdens normalkompensasjon for selvstendig næringsdrivende, jf folketrygdloven § 3-10 nr 2 (forslag til ny lov § 8-36).

Det påløper ingen arbeidsgiverperiode for arbeidstakere etter gjeldende lov § 3-23. Trygden betaler pleie- og opplæringspenger til arbeidstakere fra første dag. Gjeldende bestemmelser kan medføre forskjellsbehandling av syke barn avhengig av om foreldrene er selvstendig næringsdrivende, frilansere eller arbeidstakere.

Rikstrygdeverket er av den oppfatning at det fra et menneskelig og samfunnsmessig perspektiv er mye som taler for en utvidelse av gjeldende lov § 3-23 i forhold til selvstendig næringsdrivende m fl. Problemer oppstår særlig i forhold til § 3-23 nr 2, som gir foreldre rett til opplæringspenger ved deltagelse på kurs, se pkt 3.1. Selvstendig næringsdrivende og andre med ventetid vil sjelden få økonomisk kompensasjon fordi disse tilbudene oftest ikke varer i mer enn to uker. Det offentlige kan dessuten få reduserte utgifter ved at foreldre gjennom opplæring eller kurs, vil kunne få mindre behov for andre tilbud fra det offentlige.

Departementet mener derfor at tilrettelegging for at foreldre kan gi omsorg til alvorlig syke og funksjonshemmede barn bør betraktes som et offentlig ansvar. Forslaget om å fjerne ventetiden må også ses i sammenheng med forslaget i kapittel 2 foran, om å gi alle sykepengeberettigede foreldre rett til omsorgspenger når et barn er innlagt på sykehus i mer enn 7 dager pga en mindre alvorlig sykdom.

Departementet vil på denne bakgrunn foreslå at det etter folketrygdloven § 3-23 (forslag til ny lov §§ 9-10 og 9-11) skal kunne ytes pleie- og opplæringspenger uten ventetid, men for øvrig etter de samme regler som ved egen sykdom. Dette innebærer at en selvstendig næringsdrivende uten tilleggstrygd eller en person som midlertidig er uten arbeid, vil få rett til pleie- og opplæringspenger med 65 prosent inntektskompensasjon fra første dag. Frilansere vil få rett til 100 prosent av inntektsgrunnlaget.

Det vises til lovutkastet § 9-14 første ledd.

3.3 Lovteknisk utforming

Endringen tas inn som en tilføyelse i folketrygdloven § 9-14 første ledd, slik at opplæringspenger etter § 9-10 og pleiepenger etter § 9-11 ytes uten ventetid også til selvstendig næringsdrivende uten tilleggstrygd og frilansere.

3.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser.

Endringen foreslås å tre i kraft 1. mai 1997 og gis virkning også for tilfeller hvor barn er blitt livstruende eller svært alvorlig syke eller funksjonshemmet før dette tidspunkt.

Forslaget vil innebære noe merarbeid for trygden. Endringen vil imidlertid omfatte et begrenset antall foreldre.

Merutgiftene er vurdert i tilknytning til og må ses i sammenheng med forslag om utvidelse av foreldres rett til sykepenger ved barns opphold på sykehus, jf kapittel 2. Merutgiftene for folketrygden ved de to forslagene er beregnet til ca 20 mill kroner på årsbasis. Merutgiftene i 1997 vil utgjøre 14 mill kroner.