2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Stortingets behandling av finansavtaleloven

Foranledningen til Banklovkommisjonens utredning var Stortingets behandling av finansavtaleloven i vårsesjonen 1999, der Stortinget 15. juni 1999 vedtok å anmode Regjeringen om å «komme raskt tilbake til Stortinget med forslag som åpner for at låntakeren får forkjøpsrett når fordringen overdras». Det var særlig to hensyn som ble fremhevet i debatten forut for vedtaket. For det første ble det sagt at det var lite rimelig at skyldneren skulle ha plikt til å innfri sin lånegjeld fullt ut der kreditor hadde kjøpt fordringen for bare en brøkdel av lånesummen. Ved å innføre en forkjøpsrett mente Stortinget at man ville oppnå en viss gjeldssanerende effekt. For det annet fremhevet Stortinget at låntakere ikke burde behøve å forholde seg til en annen kreditor enn den han eller hun opprinnelig tok opp lånet hos. Det ble særlig anført at det var en fare for at fordringer ble kjøpt opp av aktører som benytter svært harde eller regelrett kriminelle inndrivingsmetoder (torpedoer). For en nærmere redegjørelse om debatten i tilknytning til vedtaket vises til NOU 1999: 31 s. 14 til 21.

2.2 Banklovkommisjonens mandat og sammensetning

Banklovkommisjonenble oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. april 1990. Før NOU 1999: 31 har kommisjonen avgitt følgende fire utredninger:

• NOU 1994: 19 Finansavtaler og finansoppdrag (avgitt 15. desember 1994).

• NOU 1995: 25 Sikringsordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner (avgitt 28. november 1995).

• NOU 1996: 24 Betalingssystemer m.v. (avgitt 11. november 1996).

• NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. (avgitt 18. august 1998).

Ved brev 22. juni 1999 ba Justisdepartementet kommisjonenforeta en nærmere vurdering av spørsmål knyttet til oppkjøp av fordringer. Brevet ble sendt i forståelse med Finansdepartementet og lyder i sin helhet:

«Stortinget fattet 15 juni 1999 følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen komme raskt tilbake til Stortinget med forslag som åpner for at låntakeren får forkjøpsrett når fordringen overdras.»

Begrunnelsen for vedtaket fremgår av flertallsmerknadene i Innst O nr 84 (1998-99) s 18-19. Som bakgrunn for vedtaket viser vi også til drøftelsen av spørsmål knyttet til overdragelse av fordringer i Ot prp nr 41 (1998-99) s 60-62 og til Justisdepartementets brev 31.5.1999 til Justiskomiteen, Stortinget (vedlagt).

Banklovkommisjonen har i flere sammenhenger behandlet spørsmål knyttet til oppkjøp av fordringer, se senest kommisjonens merknader i NOU 1998: 14 s 145. Spørsmålene har også tilknytning til Banklovkommisjonen pågående arbeid med regler for finansforetaks virksomhet.

På denne bakgrunn ber vi om at Banklovkommisjonen foretar en nærmere vurdering av spørsmål knyttet til oppkjøp av fordringer. Herunder bes kommisjonen utarbeide forslag til formulering av en lovbestemmelse som omtalt i Stortingets vedtak.

Av hensynet til Stortingets pålegg ber vi om at Banklovkommisjonens vurdering foreligger senest 1 november 1999.»

Justisdepartementet ga senere en begrenset fristforlengelse.

Da kommisjonen avga sin utredning NOU 1999: 31, hadde den følgende 23 medlemmer:

• Professor dr. juris Erling Selvig, leder (Universitetet i Oslo)

• Direktør Bernt Nyhagen, nestleder (Norges Bank)

• Forbrukerombud Torfinn Bjarkøy (Forbrukerombudet)

• Avdelingsdirektør Olav Breck (Sparebankforeningen i Norge)

• Avdelingsleder Ottar Dalsøren (Finansforbundet)

• Spesialrådgiver Kjersti Elvestad (Kredittilsynet)

• Konserndirektør Grete Faremo (Storebrand ASA)

• Stedfortredende direktør Asbjørn Fidjestøl (Norges Bank)

• Tekstilkjøpmann Ragnhild Fusdahl (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon)

• Økonomisk rådgiver Eystein Gjelsvik (Landsorganisasjonen i Norge)

• Advokat Arnhild Dordi Gjønnes (Næringslivets Hovedorganisasjon)

• Ekspedisjonssjef Jan A. Halvorsen (Arbeids- og administrasjonsdepartementet)

• Viseadministrerende direktør Tor Kobberstad (Den norske Bankforening)

• Advokat Øivind Fegth Knutsen (Advokatfirmaet Fegth Knutsen, Finne & Co. DA)

• Avdelingsdirektør Øystein Løining (Finansdepartementet)

• Direktør Per Melsom, Oslo

• Direksjonssekretær Sigrid Melsom (Postbanken AS)

• Administrerende direktør Frank Myhre (Finansieringsselskapenes Forening)

• Førstebyfogd Eva Nygaard Ottesen (Oslo Byskriverembete)

• Avdelingsdirektør Erling G. Rikheim (Finansdepartementet)

• Direktør Rolf A. Skomsvold (Sparebankenes Kredittselskap A/S)

• Direktør Per Anders Stalheim (Forbrukerrådet)

• Direktør Olav Vannebo (Norges Forsikringsforbund).

Banklovkommisjonen legger som anmodet om frem forslag om en forkjøpsrettsbestemmelse i finansavtaleloven. Videre foreslås det endringer i inkassoloven. Banklovkommisjonen foreslår at det skal kreves bevilling for å drive oppkjøp og inndriving av fordringer, og at bevillingssystemet endres fra personlig inkassobevilling til foretaksbevilling. Kommisjonen foreslår videre at det innføres begrensninger i vederlaget inkassoforetaket kan beregne ved fremmedinkasso og begrensninger i hvilken fortjeneste erververen kan få ved oppkjøpte fordringer.

Det kan også nevnes at stortingsrepresentant Odd Einar Dørum 8. juni 2000 fremmet forslag dokument 8: 76. Forslaget lød:

«Vedtak til lov om endring i lov 13. mai 1988 nr. 36 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven):

I

I lov 13. mai 1988 nr. 36 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) gjøres følgende endring:

§ 2 første ledd skal lyde:

Med inkassovirksomhet menes ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre, samt oppkjøp og inndriving av forfalte pengekrav for egen regning.

II

Denne lov trer i kraft straks.»

Forslaget ble oversendt fra Justiskomiteen til justisministeren 19. juni 2000. Justisministeren sendte 26. juli 2000 Justiskomiteen følgende svar:

«Det vises til dokument nr. 8: 76, forslag fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum om endring av inkassoloven slik at den også omfatter oppkjøp og inndriving av fordringer.

Forslaget utgjør ett av flere forslag til endring av inkassoloven i Banklovkommisjonens utredning NOU 1999: 31 Oppkjøp og inndriving av fordringer m.v. Denne utredningen ble avgitt til Justisdepartementet 18. november 1999 og sendt på høring med frist til å uttale seg 15. mars 2000. Høringen har vist at denne saken er komplisert og sammensatt, og saken har mange ulike hensyn som må tas i betraktning når lovforslagene skal utformes. Jeg vil i løpet av høsten fremme proposisjon til Odelstinget der forslagene i utredningen behandles. Jeg vil i denne proposisjonen blant annet foreslå at forslaget som stortingsrepresentant Dørum viser til, følges opp. Dette forslaget innebærer at oppkjøp og inndriving av forfalte pengekrav omfattes av begrepet «inkassovirksomhet» i inkassoloven. Dette medfører blant annet at foretak som driver oppkjøp og inndriving av fordringer, må ha bevilling. Hensynet med et bevillingssystem er at det skal være mulig å kontrollere hvem som driver oppkjøp og inndriving av fordringer. En vil på denne måten kunne forhindre at useriøse foretak og virksomheter får slik bevilling. En vil også kunne oppnå at de foretak som får bevilling til å drive oppkjøp og inndriving av fordringer, anses for egnet til å drive virksomhet som er i samsvar med inkassolovens krav om god inkassoskikk, jf. inkassoloven § 8.

Forslaget bør imidlertid etter mitt syn nyanseres noe. For det første er det ikke gitt at et foretak som har fått inkassobevilling, også skal ha adgang til å drive oppkjøp og inndriving av fordringer. Det kan derfor bli spørsmål om å innføre et to-sporet system med hensyn til å gi bevilling for henholdsvis inkassovirksomhet og oppkjøp og inndriving av fordringer. I den sammenheng må det vurderes å utforme kriterier for å gi bevilling til å drive oppkjøp og inndriving av fordringer. Videre må i utgangspunkt inkassolovens bestemmelser gjelde for virksomhet som driver oppkjøp og inndriving av fordringer, men det er ikke gitt at alle reglene i inkassoloven skal anvendes. For eksempel kan det synes uhensiktsmessig å kreve at et foretak som driver oppkjøp og inndriving av fordringer skal stille sikkerhet etter inkassoloven § 23.

Dette er spørsmål jeg vil komme nærmere tilbake til i proposisjonen til Odelstinget. I denne proposisjonen vil jeg også ta sikte på å fremme andre forslag knyttet til endringer i inkassolovens bestemmelser som kan bidra til å kontrollere at inkassovirksomhet utøves forsvarlig og innenfor inkassolovens rammer.»

2.3 Høringen

Justisdepartementet sendte 15. desember 1999 NOU 1999: 31 på høring. I høringsbrevet ba departementet om høringsinstansenes syn på Banklovkommisjonens forslag. Departementet reiste videre spørsmål om hvilken betydning eventuelle fortjenestebegrensingsregler eller forkjøpsrett skal ha ved virksomhetsoverdragelse, og hvilken virkning det vil kunne ha at fordringer selges sammen med andre aktiva.

Høringsbrevet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner med høringsfrist 15. mars 2000:

• Departementene

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Folketrygdfondet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertvistutvalget

• Husbanken

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Likestillingsombudet

• Norges Bank

• Norges Kommunalbank

• Postbanken

• Regjeringsadvokaten

• Riksrevisjonen

• Skattedirektoratet

• Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

• Statens Fiskarbank

• Statens Innkrevingssentral

• Statens Landbruksbank

• Statens lånekasse for utdanning

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Verdipapirsentralen

• ØKOKRIM

• Akademikernes Fellesorganisasjon

• Aksje- og obligasjonsfondenes Forening

• Aksjesparerforeningen i Norge

• Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer

• Bankklagenemnda

• Creditreform Norge A/S

• David Forsikring

• De selvstendige kommunale pensjonskassers forening

• Debitorforeningen

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Aktuarforening

• Den norske Bankforening (Bankforeningen)

• Den norske Dommerforening

• Den norske revisorforening

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

• Finansieringsselskapenes Forening

• Finansforbundet

• Forbrukernes Forsikringskontor

• Foreningen av hovedrepresentanter for utenlandske forsikringsselskaper

• Forsikringsfunksjonærenes Landsforbund

• Gjeldsofferaksjonen

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Handelsbanken Liv

• Handelshøyskolen BI

• Institutt for rettsvitenskap, Universitetet i Tromsø

• Inkasso Partner A/S

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Jusformidlingen i Bergen

• Juss-Buss

• Juss Hjelpa i Nord-Norge

• Kommunenes Sentralforbund

• Kontoret for fri rettshjelp

• Kreditorforeningen i Oslo

• Kredittforetakenes Forening

• Kredittilsynet

• Landsorganisasjonen i Norge

• Maskinentreprenørenes Forbund

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

• Norges Bilbransjeforbund

• Norges Bondelag

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Norges Fiskarlag

• Norges Fondsmeglerforbund

• Norges Forsikringsforbund (Forsikringsforbundet)

• Norges Handelshøyskole

• Norges Huseierforbund

• Norges Juristforbund

• Norges Kemner- og Kommunekassererforbund

• Norges Kooperative Landsforening

• Norges Kreditorforbund

• Norges Lastebileierforbund

• Norges Rederiforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Oppgjørssentral

• Norske Assurandørers Forbund

• Norske Boligbyggelags Landsforbund

• Norske Finansanalytikeres Forening

• Norske Forsikringsmegleres Forening

• Norske Inkassobyråers Forening

• Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

• Norske Pensjonskassers Forening

• Norske Siviløkonomers forening

• Norske Skatterevisorers Landsforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Oslo Børs

• Rettspolitisk forening

• Sjøassurandørenes Centralforening

• Skattefogdenes Landsforening

• Sparebankforeningen i Norge (Sparebankforeningen)

• Verdipapirfondenes forening

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Følgende instanser har avgitt høringsuttalelse:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Barne- og familiedepartementet

• Finansdepartementet

• Fiskeridepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

• Landbruksdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Sosial- og helsedepartementet

• Utenriksdepartementet

• A/L Norsk Boligbyggelags Landsforbund

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Revisorforening

• Finansforbundet

• Finansieringsselskapenes Forening

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Forbrukersamvirket

• Forsikringsklagekontoret

• Gjeldsoffer-Alliansen

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Husbanken

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Juss-Buss

• Landsorganisasjonen i Norge

• Likestillingsombudet

• Maskinentreprenørenes Forbund

• Norges Bank

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Oppgjørssentral ASA

• Norske Inkassobyråers Forening

• Riksrevisjonen

• Skattedirektoratet

• Statens Innkrevingssentral

• Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

• Sysselmannen på Svalbard

• Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen avga en felles høringsuttalelse.

Av høringsinstansene har Fiskeridepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Utenriksdepartementet, Den Norske Advokatforening, Juridisk rådgivning for kvinner, Datatilsynet, Likestillingsombudet, Riksrevisjonen, Skattedirektoratet, Husbanken, Brønnøysundregistrene, A/L Norsk Boligbyggelags Landsforbund, Den norske Revisorforening, Forsikringsklagekontoret, Norges Bank, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Oppgjørssentral ASA og Forbrukersamvirket ingen merknader til forslaget.