1 Proposisjonens hovedinnhold

Helse- og omsorgsdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i helsepersonelloven (lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.) og alternativ behandlingsloven (lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv.). Endringsforslagene fremmes for å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i norsk rett når det gjelder godkjenning av yrkeskvalifikasjoner til helsepersonell.

Forslagene legges frem med forbehold om at Stortinget samtykker til å godkjenne EØS-komiteens beslutning nr. 142 av 26. oktober 2007 om å innlemme direktivet i EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 29 (2007-2008) Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 142 /2007 av 26. oktober 2007 endring av vedlegg VII i EØS-avtalen (direktiv 2005136/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner).

I kapittel 2 om bakgrunnen for lovforslaget omtales direktivet noe nærmere. Videre gis det en kort omtale av departementets høring av forslag til endringer i lov og forskrifter for å innlemme direktivet i norsk rett for helsepersonell.

I kapittel 3 beskrives kort behov for endringer i forskrifter for å innlemme direktivet.

Kapittel 4 omhandler forslag til lovendringer for å gjennomføre direktivets regler om rett til midlertidig tjenesteyting.

For å gjennomføre direktivets regler om bruk av tittel ved midlertidig tjenesteyting, foreslår ­departementet en ny bestemmelse i helsepersonelloven § 74 og alternativ behandlingsloven § 8 som gir leger, tannleger, sykepleiere, jordmødre og provisorfarmasøyter (sektoryrkene) som utøver midlertidig tjeneste i Norge, rett til å bruke norsk tittel, uten å ha norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Det samme foreslås for midlertidig tjenesteytere innen de andre helsepersonellgruppene dersom disse har fått sine kvalifikasjoner forhåndskontrollert av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

Vi foreslår å presisere i bestemmelsene i helsepersonelloven om autorisasjon til utenlandske helsepersonell at Statens autorisasjonskontor (etter delegasjon fra Sosial- og helsedirektoratet) kan gi rett til midlertidig tjenesteyting på grunnlag av folkerettslige regler som Norge er forpliktet av. Beslutningen om rett til midlertidig tjenesteyting skal anses som et enkeltvedtak og kan påklages til Statens helsepersonellnemnd.

For å sikre at alt helsepersonell som utøver yrket midlertidig i Norge etter reglene i direktivet skal være omfattet av helsepersonellovens regler for yrkesutøvelsen, foreslår vi å presisere i forskriftshjemmelen i helsepersonelloven § 3 andre ledd at departementet i forskrift kan bestemme at helsepersonelloven skal gjelde også overfor disse midlertidige tjenesteyterne.

Statens helsetilsyn vil ha reduserte muligheter til å ilegge administrative reaksjoner overfor midlertidig tjenesteytere som har rett til å yte tjenester uten norsk autorisasjon m.v. fordi de fleste reaksjonene etter helsepersonelloven kapittel 11 forutsetter at helsepersonellet har norsk autorisasjon m.v.

For å ivareta formålene med reaksjonssystemet etter helsepersonelloven, foreslår vi å gi Statens helsetilsyn adgang til å ilegge følgende reaksjoner overfor midlertidig tjenesteytere som ikke har norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning: advarsel, tilbakekall, suspensjon og begrensning av retten til å utøve yrket midlertidig og hel eller delvis tilbakekall eller suspensjon av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. Reaksjonene ilegges på samme vilkår som vilkårene for å kunne ilegge de tilsvarende reaksjonene overfor helsepersonell med autorisasjon m.v. etter reglene i helsepersonelloven §§ 56 til 59 a og §§ 63 til 64.

Kapittel 5 omhandler direktivets bestemmelse om språkkunnskaper. Departementet foreslår ikke endringer i dagens regulering av krav til språkkunnskaper for helsepersonell.

I kapittel 6 omhandles direktivet regler om administrativt samarbeid mellom medlemslandene, blant annet krav om utveksling av informasjon mellom de enkelte landenes godkjenningsmyndigheter. Disse reglene kan gjennomføres i Norge uten lovendringer.

De administrative og økonomiske konsekvensene av lovforslagene er omtalt i kapittel 7.