7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Det nye direktivet innbærer i det vesentlige en sammenstilling, befesting og modernisering av gjeldende EØS-rett på sitt område. Det vil derfor i utgangspunktet ikke være store administrative eller økonomiske konsekvenser som følge av at direktivet gjennomføres i norsk rett. Noen forhold kan imidlertid få konsekvenser, men disse antas å være av beskjedent omfang og vil håndteres innenfor Helse- og omsorgsdepartementets budsjettramme.
Saksbehandlingsfrister
Saksbehandlingstiden skal etter direktivet ikke overstige visse maksimumsfrister. For midlertidig tjenesteytere er denne fristen 1 måned, med mulighet for 1 måneds forlengelse, jf. artikkel 7 nr. 4. For søknader om etablering er fristen 3 måneder, med mulighet for 1 måneds forlengelse for saker etter den generelle ordningen, jf. artikkel 51 nr. 3. I utgangspunktet vil ikke innføring av tidsfrister for saksbehandlingen medføre økonomiske konsekvenser av betydning. Ved vurderingen av utdanningen fra søkere fra andre helsepersonellgrupper enn sektoryrkene, innhenter Statens autorisasjonskontor for helsepersonell i dag i noen tilfeller bistand fra eksterne rådgivere. Fordi saksbehandlingsfristen for vurdering av meldinger fra midlertidig tjenesteytere er 1 måned eventuelt forlenget til 2 måneder kan det bli noe økte kostnader med innhentingen av disse rådgivningstjenestene for å sikre tilstrekkelig raskt tilbakemelding.
Behandling av melding om midlertidig tjenesteyting – tildeling av rett til midlertidig tjenesteyting
Ved midlertidig tjenesteyting legger direktivet opp til et meldesystem hvor tjenesteyteren skal gi melding til norske myndigheter. Dette krever organisering, og vil kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser. Kostnadene til behandling av meldinger fra midlertidig tjenesteytere vil imidlertid være begrenset, gitt dagens omfang.
For behandling av meldinger om midlertidig tjenesteyting vil Statens autorisasjonskontor for helsepersonell sannsynligvis ikke kunne kreve saksbehandlingsgebyr fra søker slik de i dag gjør fra søker om norsk autorisasjon eller lisens. Dette kan innebære et flere helsepersonell som kommer for å yte tjenester midlertidig for eksempel gjennom vikarbyråer eller bemanningsbyråder velge å heller sende melding om midlertidig tjenesteyting enn å søke om norsk autorisasjon eller lisens slik mange gjør i dag, for å unngå saksbehandlingsgebyret. Hvor stort et eventuelt tap av inntekter vil kunne bli for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell på grunn av dette vil avhenge av omfanget av midlertidig tjenesteytere og hvor mange av disse som velger å ikke søke autorisasjon eller lisens. Vikarbyråer formidler i dag en del helsepersonell fra andre nordiske land. For 2006 fikk i 3.129 helsepersonell fra Norden norsk autorisasjon. En relativ stor andel av disse antas å være rekruttert via rekrutteringsfirmaer for midlertidig tjenesteyting. I tillegg vil det også kunne komme noe midlertidig tjenesteytere fra EØS-land utenfor Norden. Basert på anslag fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell om antall saker antar departementet at et eventuelt inntektstap, forutsatt dagens omfang av midlertidig tjenesteytere, vil kunne ligge i overkant av 2 millioner kroner. Dette vil bli behandlet i den ordinære budsjettprosessen.
Arbeids- og velferdsetaten vil ha behov for enkel tilgang til informasjon om helsepersonell som yter midlertidig tjeneste og som kan utløse ytelser fra trygden. Autorisert helsepersonell blir også i dag fortløpende registrert i helsepersonellregisteret, som er en database som også brukes av apotek i forbindelse med verifisering av helsepersonells rekvisisjonsrett og av Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med trygderefusjoner. Det kunne tenkes at helsepersonell som skal yte midlertidig tjeneste selv melder fra til Arbeids- og velferdsetaten, i tillegg til å gi melding til autorisasjonsmyndighetene. Dette vil imidlertid være unødig tungvint for den enkelte. Det foreslås derfor at helsepersonell som yter midlertidig tjenester innføres i helsepersonellregisteret under en egen kode, i forbindelse med at deres melding om slik tjenesteyting blir behandlet. Dette antas ikke å medføre store økonomiske eller administrative konsekvenser.
Statens autorisasjonskontor for helsepersonells vedtak etter forhåndskontrollen av kvalifikasjonene til midlertidig tjenesteytere kan påklages til Statens helsepersonellnemnd. Departementet antar imidlertid at de økte administrative kostnader til dette vil være små.
Samarbeid med myndighetene i andre land
Direktivet gir anvisninger på samarbeid mellom myndighetene i medlemslandene om utveksling av informasjon om helsepersonell. Det er i medlemslandenes interesse å utvikle et bedre samarbeid, blant annet for å utvikle best mulig informasjonskanaler vedrørende helsepersonell som mister sin godkjenning i et land og migrerer til et annet. Dette samarbeidet og denne nettverksutbyggingen har pågått i mange år. Det antas at dette samarbeidet ikke medfører vesentlige økonomiske konsekvenser.
Bruk av beskyttet tittel
Forslagene til endringer i helsepersonelloven og alternativ behandlingslovens regler om bruk av beskyttet tittel antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.