3 Kort om testing av kjønnstilhørighet

En persons kjønnstilhørighet kan knyttes til den enkelte celle i kroppen, og kjønnet kan bestemmes på bakgrunn av undersøkelser av kromosomer eller av arvestoff (DNA) i celler. Kjønnstilhørighet kan også avgjøres ut fra om personen har eggstokker eller testikler, eller etter hvilke indre og ytre kjønnsorganer vedkommende har etter sekundære kjønnskarakteristika som utvikles ved puberteten, eller på grunnlag av det psykologiske kjønn. I de fleste tilfeller er det full overensstemmelse mellom disse. Dersom dette ikke er tilfellet, vil det ikke foreligge noen allmenngyldig definisjon av «mann» og «kvinne». Det vil da ikke være mulig å fastslå et klart skille mellom kvinner og menn verken ved undersøkelser av kjønnskromosomer eller på arvestoffnivå.

Det er ikke alltid mulig å fastslå et klart skille mellom kvinner og menn ved genetiske undersøkelser. Vanligvis har kvinner to X-kromosomer, mens menn har ett X og ett Y kromosom. I sjeldne tilfeller finnes menn med to X-kromosomer og kvinner med XY-kromosomer. Disse personer vil ikke få egne barn på vanlig måte, men verken de selv eller andre vil være i tvil om deres kjønnsidentitet.

Det finnes en rekke sjeldne medfødte feil i arvestoffet hos kvinner som alltid har oppfattet seg som kvinner og som andre oppfatter som kvinner. Den vanligste tilstanden er arvelig betinget ufølsomhet for mannlige kjønnshormoner, kalt androgen insensitivitet eller testikulær feminisering. Kvinner med denne tilstanden vil ha et mannlig kjønnskromosommønster. De har ikke menstruasjon og får ikke barn. Slike kvinner vil bli oppfattet som «menn» ved testing av kvinnelige idrettsutøvere. De har ingen spesielle konkurransefortrinn i idrettssammenheng.