6 Høringen

Forslag til lovendring har vært sendt på høring til berørte departementer, idrettsorganisasjoner, medisinske miljøer, Bioteknologinemnda og Likestillingsombudet. Høringsnotatet ble 25 november 1996 sendt til 22 høringsinstanser med høringsfrist 18 januar 1997. 12 instanser har svart.

De fleste høringsinstanser er positive til lovforslaget, men mener at genetisk testing av kjønnstilhørighet allerede er forbudt i gjeldende lov.

Justisdepartementet støtter forslaget om å innføre forbud mot genetisk testing av kjønnstilhørighet i forbindelse med idrettskonkurranser.

Avdeling for medisinsk genetikk, Universitetet i Oslopeker på

«at det er sterkt ønskelig å få slutt på bruken av undersøkelser med hensyn på kjønnstilhørighet i forbindelse med idrettskonkurranser, og vi sterkt støtte at de foreslåtte tilføyelser tas inn i loven. Innenfor fagfeltet medisinsk genetikk synes det å være enstemmighet om at slike undersøkelser bør forbys, bl.a. på grunn av de skadevirkninger det kan få hos en kvinne som etter en undersøkelse får vite at hun ikke kan starte i idrettskonkurranser sammen med andre kvinner. Det kan utvilsomt være et betydelig psykologisk traume å bli fortalt at det er noe galt med ens kjønnstilhørighet.»

Avdeling for medisinsk genetikk, Haukeland sykehus mener at

«bruk av genetiske undersøkelser for å bestemme kjønnstilhørighet av friske idrettsutøvere allerede er forbudt etter gjeldende lov. I så måte er lovtilføyelsen etter vår oppfatning overflødig og unødvendig.

Loven gjelder for medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker (§ 1-2). Vi mener det ikke kan herske tvil om at testing av kjønnskromatin, kromosomanalyse, eller DNA-undersøkelser av friske mennesker med tanke på kjønnstilhørighet er både «en medisinsk undersøkelse» og «bruk av bioteknologi på mennesker». Det kan være noe mer usikkert om testing av kjønnstilhørighet av friske idrettskvinner naturlig faller inn under § 6 og kan sees på som «genetiske undersøkelser etter fødselen». Sett på denne bakgrunn kan det kanskje være hensiktsmessig at departementet velger å presisere dette uklare punktet spesielt.»

Bioteknologinemnda finner at

«idrettens «kjønnstester» av kvinnelige idrettsutøvere, i form av påvisning av SRY-genet med hjelp av PCR-metoden, kromosomundersøkelse eller ved påvisning av kjønnskromatin, er genetiske tester utført på celleprøver fra friske personer. Etter nemndas syn vil derfor genetisk testing av kjønnstilhørighet falle inn under lov om medisinsk bruk av bioteknologi (bioteknologiloven), og testene er derved forbudt i Norge.

Det er viktig at det ikke oppstår tvil om at idrettens bruk av kjønnstester omfattes av bioteknologiloven. Bioteknologinemnda gir derfor sin tilslutning til den foreslåtte lovendring der det tydelig fremgår at bruk av kjønnstester i forbindelse med idrettsarrangementer ikke kan finne sted i Norge.»

Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, støtter fullt ut forslaget om å forby testing av kjønnstilhørighet i idrettssammenheng og peker på at det kan ha medisinske konsekvenser når det i celler eller DNA fra en kvinne gjøres funn som avviker fra funn en vanligvis gjør hos kvinner. Det kan derfor ikke være tvil om at undersøkelse av kjønnstilhørighet faller inn under lov av 5 august 1994 om medisinsk bruk av bioteknologi. Fakultetet understreker

«de ytterst negative konsekvenser, også av medisinsk art, som det kan få å bli fortalt at en «i biologisk forstand» ikke har det kjønn som en inntil da har identifisert seg med, at den nye informasjonen ikke er noe som er ønsket fra den undersøktes side, og at det i praksis er svært vanskelig å gi undersøkelsesresultatet en beskyttelse som harmonerer med medisinsk taushetsplikt (bl.a. fordi det vil vekke oppsikt når en idrettsutøver som skulle deltatt i en viktig konkurranse plutselig må avstå fra å gjøre det).»

Likestillingsombudet slutter seg til departementets forslag om å innføre forbud mot genetisk testing av kjønnstilhørighet for annet enn medisinske formål.

«Ombudet er enig i den kritikken som er reist mot genetisk testing av kvinnelige idrettsutøvere, særlig fordi det oppleves som krenkende for kvinner å måtte bevise sin kjønnstilhørighet. Etter Ombudets mening er et forbud som det departementet foreslår i overensstemmelse med formålet med lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Departementets forslag er også i samsvar med likestillingslovens formål og intensjoner.»

Norges Idrettsforbund er generelt positiv til forslaget om å avskaffe kjønnstesting av idrettsutøvere. Imidlertid er Norges Idrettsforbund av den oppfatning at det må brukes tid for å avskaffe kjønnstesting i de idretter som fortsatt krever kjønnstesting av sine idrettsjenter, og at det også brukes tid for å avskaffe kjønnstesten i olympisk sammenheng. Norges Idrettsforbunds strategi i kampen mot kjønnstester i idrettslig sammenheng er følgende:

• -

  Det arbeides internt i de internasjonale særforbund som fortsatt krever slike tester om å avskaffe disse (judo, ski, volley, basket og vektløft).

• -

  Det arbeides i internasjonale idrettsmedisinske fora for å fjerne kjønnstesten av kvinnelige idrettsutøvere.

• -

  Man søker fra norsk hold å påvirke IOC gjennom både den medisinske komite og eksekutivkomiteen for å fjerne kjønnstesting også fra de olympiske leker.

Norges Idrettsforbund støtter ikke en umiddelbar ikrafttredelse av loven. En internasjonal avklaring vil etter forbundets syn være nødvendig før loven trer i kraft i Norge. Idrettsforbundet peker på at et umiddelbar ikrafttredelse av ny lov vil innebære følgende ulemper for kvinnelige idrettsutøvere:

• -

  Gynekologisk undersøkelse eller inspeksjon kan bli alternativet for kvinnelige norske idrettsutøvere som konkurrerer i idretter som krever kjønnssertifikat.

• -

  De som har råd til det kan reise til utlandet for å ta den påkrevde testen.

• -

  Norge får ikke arrangere internasjonale mesterskap i de idretter som fortsatt krever kjønnstesting. Det kan bli en forskjellsbehandling basert på økonomisk bæreevne.

Av hensyn til de norske kvinnelige idrettsutøvere som fortsatt konkurrerer i idretter der kjønnstest/kjønnsertifikat er påkrevd, ber Norges Idrettsforbund om tid til å bearbeide de internasjonale fora som fortsatt opprettholder krav om kjønnskontroll av kvinnelige idrettsutøvere, før ny lov trer i kraft.

Rettsmedisinsk institutt er i tvil om lov om medisinsk bruk av bioteknologi gjelder for genetiske undersøkelser hjemlet i straffeprosessloven og barneloven. Etter instituttets syn bør det foreslåtte forbud ikke gjøres gjeldende for DNA-analyser som skal tjene som grunnlag for identifisering av døde, herunder kjønnstesting. Bruk av kjønnstesting kan være aktuelt ved identifikasjon av kroppsdeler ved f eks ved større flyulykker. Rettsmedisinsk Institutt peker på at det kan også være aktuelt ved sporanalyser i straffesaker, der kunnskap om kjønnet til den som har avsatt et spor på et åsted kan være meget nyttig i etterforskningen. Liknende anførsler kan gjøres gjeldende for DNA-analyser av Y-kromosom-markører i enkelte nedstamningssaker.

Statens helsetilsynfinner

«at de tester som i dag benyttes for å bestemme en frisk idrettsutøvers kjønnstilhørighet er genetiske (påvisning av SRY-genet ved hjelp av PCR-metoden, kromosomundersøkelse eller påvisning av kjønnskromatin). Etter Helsetilsynets vurdering omfattes slike undersøkelser av loven allerede i dag, men for å avklare enhver tvil om dette slutter vi oss til at det nå blir sagt uttrykkelig i loven.

Helsetilsynet finner det uheldig at friske idrettsutøvere må gjennomgå tester som kan gi medisinsk informasjon de ikke er mentalt forberedt på, i en kontekst hvor man ikke har det nødvendige støtteapparatet for å ta seg av personen på en tilfredsstillende måte. Dette er informasjon som utøveren ikke har bedt om, som kan være irrelevant for idrettsprestasjonen, og kan skape betydelige problemer for kvinnen senere.»