4 Gjeldende rett
Formålet med lov om medisinsk bruk av bioteknologi av 5 august 1994 er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til det beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.
Loven gjelder for medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker. Av merknad i til § 2-1 Virkeområde i Ot pr nr 37 (1993-94) framgår at loven tar sikte på å regulere områdene kunstig befruktning, genetiske undersøkelser av befruktede egg, forskning på befruktede egg, fosterdiagnostikk, genetisk testing etter fødselen, genterapi og bruk av genetiske opplysninger. De diagnose- og behandlingsmetoder som ikke er eksplisitt nevnt i loven, faller utenfor lovens virkeområde.
Lovens kapittel 6 regulerer genetiske tester etter fødselen. Genetiske tester etter fødselen omfatter etter definisjonen i § 6-1 genetisk undersøkelse for å stille sykdomsdiagnose, genetiske presymptomatiske undersøkelser, genetiske prediktive undersøkelser og genetiske undersøkelser for å påvise eller utelukke arvebærere som først viser seg i senere generasjoner. Det er et krav i § 6-2 om at genetiske undersøkelser bare skal anvendes til medisinske formål med diagnostiske og/eller behandlingsmessige siktemål. Alle former for genetiske undersøkelser bortsett fra sykdomsdiagnostikk krever godkjenning, skriftlig samtykke og rett til genetisk veiledning, jf §§ 6-3 - 6-5. Med unntak av genetisk sykdomsdiagnostikk, er det gjennom § 6-6 forbudt å be om, motta, besitte eller bruke opplysninger om en annen person som er fremkommet ved genetiske undersøkelser. Det er videre forbudt å spørre om genetiske undersøkelser har vært utført. Forbudene omfatter ikke helseinstitusjoner som er godkjent for å utføre genetiske undersøkelser og forskningsformål.
Gjennom Ot prp nr 55 (1994-95) Om lov om endringer i straffeprosessloven (etablering av et DNA-register mv) er det inntatt bestemmelser som regulerer adgangen til å innhente biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse i straffesaker og adgang til å opprette et sentralt register over DNA-profiler til personer som er dømt for nærmere bestemte forbrytelser.