1 Jernbaneansvarsloven slik den vil lyde etter endringene foreslått i proposisjonen
Lov om jernbaneansvar (jernbaneansvarsloven)
Kap I. Innledende bestemmelser
§ 1. Bestemmelsene i loven her gjelder jernbanens erstatningsansvar ved personskade og skade på reisegods m v. Med jernbane forstås innretning for motordrevet transport på skinner, således også tunnelbane, forstadsbane, kabelbane og sporveg.
Krav på erstatning etter loven her kan bare rettes mot den som driver trafikkvirksomheten, se jernbaneloven § 3.
Kongen kan ved forskrift bestemme at loven helt eller delvis ikke skal gjelde i visse høve. Han kan også gi forskrift om at loven helt eller delvis skal gjelde ved personbefordring med taubane, herunder skitrekk.
§ 2. Bestemmelsene i denne lov gjelder ikke skade som går inn under lov 12 mai 1972 nr 28 om atomenergivirksomhet.
Fra lovens regler i kap II, jf kap IV, unntas befordring som jernbanen svarer for etter lov 15 juni 1984 nr 74 om befordring av personer og gods på jernbane i henhold til overenskomst 9 mai 1980 om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF).
Kap II. Skade på reisende og deres håndbagasje ved innenriks befordring
§ 3. Jernbanen plikter å erstatte personskade som driften av jernbanen volder og som rammer en reisende under hans opphold i jernbanevognene eller under på- eller avstiging. Dette gjelder selv om skaden ikke kan legges jernbanen til last.
§ 4. Går håndbagasje eller ting som den reisende bærer på seg, helt eller delvis tapt, eller blir slike gjenstander skadd under reisen, plikter jernbanen å erstatte tapet eller skaden såframt det ved samme hending oppstår personskade som jernbanen hefter for etter § 3, eller tapet eller skaden skyldes feil eller forsømmelse på jernbanens side (jf § 13).
Reisen omfatter her det tidsrom da gjenstanden er i jernbanevognene eller bringes inn eller ut av dem.
§ 5. Jernbanens ansvar for håndbagasje (eller ting den reisende bærer på seg) som er gått tapt eller blitt skadd, begrenses til halve grunnbeløpet i folketrygden for hver reisende.
Retten til begrensning etter første ledd tapes for så vidt skaden er voldt forsettlig eller grovt uaktsomt av noen på jernbanens side (jf § 13).
§ 6. Krav på erstatning faller bort dersom skaden eller tapet ikke er meldt til eller registrert av jernbanen innen 1 år etter reisens avslutning.
§ 7. Søksmål kan reises i rettskrets hvor det er verneting etter tvistemålslovens kap 2, og dessuten i rettskrets på avreise- eller bestemmelsesstedet.
§ 8. Reglene i kapitlet her kan ikke fravikes ved avtale til skade for den reisende.
Kap III. Annen skade på person og ting
§ 9. Jernbanen plikter uten hensyn til skyld å erstatte annen personskade enn nevnt i § 3 som kjøringen volder. Var skadelidte på skadetidspunktet 15 år eller eldre, gjelder dette likevel bare når vedkommende befant seg utenfor jernbanens kjørevei eller på et sted åpent for allmenn ferdsel da skaden inntraff.
Første ledd gjelder ikke skader som rammer
personer i motorvogner eller jernbanevogner, eller
ansatte ved jernbanen når skaden omfattes av lov 16 juni 1989 nr 65 om yrkesskadeforsikring.
§ 10. Jernbanen plikter uten hensyn til skyld å erstatte tingskade som kjøringen volder utenfor jernbanens kjørevei eller på et sted åpent for allmenn ferdsel.
Første ledd gjelder ikke for skade på
motorvogner, jernbanevogner eller gods i slike vogner, eller
dyr som går løse på jernbanens kjørevei.
§ 11. Bestemmelsene i § 9 og § 10 begrenser ikke den skadelidtes rett til erstatning på annet rettsgrunnlag.
Kap IV. Fellesbestemmelser
§ 12. Jernbanens ansvar kan settes ned eller falle bort i medhold av skadeserstatningsloven § 5-1 når skadelidte har medvirket til skaden. Dette gjelder likevel ikke dersom skadelidte bare kan legges lite til last.
Dersom det godtgjøres at en uavvendelig naturhending, sabotasjehandling, krigshandling eller liknende handling under væpnet konflikt eller opprør i betydelig grad har bidratt til skaden eller dennes omfang under forhold som er utenfor jernbanens kontroll, kan dennes ansvar settes ned forholdsmessig, idet man særlig legger vekt på den innflytelse jernbanen har hatt på skaden og dens omfang.
§ 13. Jernbanen svarer for skade som er voldt i tjenesten av noen som er ansatt hos jernbanen eller som den nytter til befordringen.
§ 14. Reglene om jernbanens innsigelser og om grensen for ansvar gjelder tilsvarende når erstatningskrav gjøres gjeldende mot noen på jernbanens side (jf § 13) og kravet kunne vært grunnet på denne loven.
§ 15. Loven tar til å gjelde fra det tidspunkt Kongen bestemmer.