5 Departementets vurderinger

5.1 Norges behov for å være tilsluttet 2003-tilleggsfondprotokollen

Departementet foreslår at Norge tiltrer 2003-tilleggsfondprotokollen. I høringsbrevet uttalte departementet følgende om Norges behov for å være tilsluttet protokollen:

«I Norge har det hittil ikke vært noen tilfelle av oljesøl fra oljetankskip. De tilfellene av oljesøl som vi har hatt i Norge har vært forårsaket av drivstoffoljen fra andre typer skip som har havarert. Det største tapet i Norge etter en slik ulykke var i forbindelse med Green Ålesund i 2000, hvor det samlede tapet var på 86 millioner kr. Dette beløpet inkluderte imidlertid ikke bare oljesølet, men også tap knyttet til opprensingsbehov pga. skipets last (fisk). Om erstatningsbeløpene etter oljesølsulykker i Norge, se ellers oversikten i vedlegg 1 i NOU 2002: 15 Ansvar for opprydningstiltak etter sjøulykker.

Det foreligger imidlertid også for Norges del en risiko for oljesøl fra store oljetankere. Det stigende omfanget av oljeeksport fra russiske havner i nordområdene vil medføre økt transport av olje langs norskekysten, og derved økt fare for oljesøl etter ulykker med slike skip. Man fikk en påminnelse om dette den 25. juni i år, da 100.000-tonneren «M/T Moscow» fikk motorstopp 19 nautiske mil utenfor Honningsvåg og Nordkapp med 102.000 tonn råolje om bord. (Til sammenligning hadde Prestige 77.000 tonn olje om bord, mens Erika hadde 30.000 tonn oljelast). Det gikk bra denne gangen, men under andre forhold kunne det kanskje sett annerledes ut.

Det er på denne bakgrunn Justisdepartementets vurdering at det klart er behov fra norsk side for den tilleggsbeskyttelsen mot de største oljekatastrofene som 2003-tilleggsfondprotokollen vil gi.»

Som det fremgår over i kapittel 3 uttaler alle de høringsinstansene som har gitt merknader at man støtter departementets forslag om å tiltre 2003-tilleggsfondprotokollen. (Etter at høringsbrevet det er sitert fra over gikk ut, er departementet blitt oppmerksom på at det på 1970-tallet var en ulykke med en oljetanker, «Drupa», utenfor Stavanger.)

Miljøverndepartementetuttaler:

«Vi er enige med Justisdepartementet i at det klart er behov fra norsk side for den tilleggsbeskyttelsen mot de største oljekatastrofene som denne protokollen vil gi. Det norske kystmiljøet er sårbart med rike fiskeressurser og andre marine ressurser. Selv om det i Norge hittil ikke har vært noen tilfelle av oljesøl fra oljetankskip, er det fare for at slike ulykker også kan skje her. Faren for store oljesøl i norske farvann forsterkes av den økende oljetransporten langs norskekysten fra Russland.»

Fiskeridepartementetuttaler:

«Norske hav- og kystområder er grunnlag for blant annet marine næringer som representerer store verdier og sysselsetting, og en turistnæring som i stor grad er basert på ren natur. Forslaget om opprettelse av et tilleggsfond under Fondskonvensjonen vil, i henhold til høringsdokumentene, innebære at man står i en vesentlig bedre posisjon med hensyn til erstatning for skader etter oljeforurensning.»

Norges Fiskarlaguttaler:

«Med det stigende omfanget av økt transport av olje langs norskekysten fra russiske havner, dekker tiltaket klart et reelt behov. Dersom en oljesølskatastrofe skulle inntreffe og dette medfører inntektstap for fiskerne, anføres at også fiskerne må bli å betrakte som skadelidte. Det bes om at dette presiseres i de relevante bestemmelsene, herunder Sjøloven og Petroleumsloven.»

Til dette skal departementetbemerke at det er klart at fiskere som lider tap etter en oljekatastrofe er å anse som skadelidte i henhold til de internasjonale konvensjonene om oljesølskade, herunder 2003-tilleggsfondprotokollen. Dette er fast praksis i det internasjonale erstatningsfondet for oljesølskade, og er ikke nødvendig å presisere spesielt i den norske lovteksten. Skulle man omhandlet dette spørsmålet spesielt i den norske sjøloven, måtte i så fall også alle andre grupper av skadelidte vært nevnt. Dette anses ikke hensiktsmessig.

Norsk Petroleumsinstitutt, som også støtter forslaget om at Norge skal tiltre 2003-tilleggsfondprotokollen, uttaler (deler av uttalelsen er på engelsk, og siteres her derfor på engelsk):

«Vi vil peke på betydningen av å unngå konkurransevridende effekter av ordningen, og er derfor ikke positive til en «Capping» av fondet.

Ordningen vil medføre økte kostnader for oljeimportørene. Størrelsen på økningen og risikoen for at økningen utløses, vil avhenge av hvor mange land som ratifiserer ordningen.

We will take the opportunity to put focus on the statement made by Oil Companies International Marine Forum (OCIMF), that the new funds distorts the balance of responsibility between the ship owner, who is responsible for the ship and its crew, and cargo interests who now will pay the bulk of all claims in the event of a major incident.»

Når det gjelder merknadene om «capping» viser departementettil at heller ikke departementet ser slik «capping» som ønskelig, men at dette var nødvendig for å få Japan med. Japan har meget betydelig oljeimport, og er derfor en av de viktigste kontributørene til fondet. Når det gjelder det spørsmålet som reises vedrørende balansen mellom skipseiernes ansvar på den ene siden, og oljeimportørenes ansvar (gjennom fondet) på den andre siden, skal departementet bemerke at dette spørsmålet var gjenstand for mye oppmerksomhet i forbindelse med forhandlingene i IMO. I forbindelse med 2003-tilleggsfondprotokollen ble det ikke samtidig etablert en tilsvarende tilleggsprotokoll for skipseierens ansvar som det eieransvaret man har i det underliggende 1992-systemet. Grunnen til dette var at en tilsvarende «tilleggskonvensjon» i forhold til skipseierens ansvar ville innebære at man måtte operere med ulike ansvarsbeløp for skip fra ulike stater, hvilket i praksis ikke vil fungere tilfredsstillende, blant annet fordi det antakelig ville resultere i at de fleste oljetankere ville flagget seg ut av dette systemet. Man fant på denne bakgrunn tidlig under forhandlingene i IMO at det ikke ville være mulig å etablere en tilsvarende tilleggsdekning i forhold til skipseierens ansvar. Skipseierens ansvar ble imidlertid økt vesentlig (med 50, 37 %) med virkning fra 1.11.2003, samtidig som 1992-fondets ansvar ble økt tilsvarende. Samlet sett innebærer dette at flere ulykker vil dekkes fullt ut av eierens ansvar, uten at fondet blir involvert over hodet. På den annen side vil større beløp dekkes av fondet i de - meget få - tilfellene av de største oljesølsulykkene. Hvilken effekt dette har samlet sett i forholdet mellom skipssiden og oljeimportørsiden, er det vanskelig å si, da dette avhenger av hvilke ulykker som inntreffer. I noen år vil skipssiden bære en større byrde samlet sett enn oljeimportørsiden, mens det i andre år kan være omvendt.

5.2 Formen for og tidspunktet for norsk tilslutning til protokollen

2003-tilleggsfondprotokollen trer i kraft når 8 stater med en viss samlet mengde oljeimport har tiltrådt, jf. artikkel 21. Det er grunn til anta at flertallet av EUs medlemsstater vil tiltre 2003-protokollen løpet av første halvår 2004, flere så tidlig som i februar 2004. Departementet mener Norge bør tiltre protokollen så raskt som mulig, og helst i løpet av februar 2004, for å være sikret at Norge er med som medlem i tilleggsfondet helt fra begynnelsen.

2003-tilleggsfondprotokollen gir anledning til å slutte seg til protokollen direkte ved tiltredelse i medhold av artikkel 19 nr. 2 bokstav c, uten forutgående undertegning. Departementet foreslår at Norge tiltrer 2003-tilleggsfondprotokollen ved slik direkte tiltredelse uten forutgående undertegning, da dette er en raskere fremgangsmåte.