2 Bakgrunn for forslagene til lovendring
Arbeidet med revisjon av regelverket for offentlige anskaffelser startet med NOU 1997:21 om offentlige anskaffelser (Tronslinutvalget). Målet med dette arbeidet har vært å gjøre regelverket enklere både i form og innhold. Gjeldende regelverk er lite enhetlig, og derfor vanskelig tilgjengelig og ressurskrevende for brukerne. Dette har sammenheng med at da Norge gjennomførte EØS-avtalen og WTO-avtalen om offentlige anskaffelser, ble det kun gjort minimumstilpasninger til eksisterende nasjonalt regelverk.
Tronslinutvalgets mandat var å utarbeide forslag til revisjon av regelverket for anskaffelser av varer og tjenester og kontrahering av bygg- og anleggsarbeider. Mandatet var begrenset til statlig sektor, og kommunal sektor var derfor ikke representert i utvalget. Et enstemmig utvalg og et flertall av høringsinstansene påpekte likevel at det er behov for en endret struktur i regelverket for offentlige anskaffelser, og mente at det ville være mest hensiktsmessig å ha et felles regelverk for statlige og kommunale anskaffelser også under terskelverdiene.
Tronslinutvalgets arbeid ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 71 (1997-98) om lov om offentlige anskaffelser.
Den daværende Regjering var enig i Tronslinutvalgets konklusjon om at det er nødvendig med strukturendring i regelverket for at det skal bli enklere å gjennomføre en anskaffelsesprosess forskriftsmessig uten at det samtidig medfører unødige kostnader og ressursbruk. Det vises til behandlingen i Ot.prp. nr. 71 (1997-98).
Stortinget vedtok i 1999 en ny innkjøpslov der det gis adgang til å gi felles regler for statlige innkjøp og for kommunale innkjøp overvisse verdier (EØS- og WTO-forpliktelse). Under behandlingen ble det imidlertid også gitt signaler om at målet bør være ett felles regelverk - også under terskelverdiene. I Innst.O. nr. 27 (1997-98) heter det:
«Komiteen har merka seg at kommunal sektor er omfatta av EØS-avtalen når det gjeld innkjøp over terskelverdien, og ser, som fleire av høyringsinstansane, føremoner med å få eit likt regelverk for statleg og kommunal sektor over og under terskelverdiane.»
Oppsummering av diskusjonen, og spørsmålet om det skal gis adgang til å gi felles regler for statlige og kommunale innkjøp under disse verdiene, behandles nærmere i kapittel 3 nedenfor.
Etter Stortingets ønske har departementet samarbeidet med kommunal sektor representert ved Kommunenes Sentralforbund (KS) for å vurdere konsekvenser av et felles regelverk. Departementet har i samråd med KS fått gjennomført en konsekvensanalyse hvor samtlige kommuner har hatt anledning til å uttale seg blant annet om antatte økonomiske og administrative konsekvenser av et felles regelverk. Konsekvensanalysen, ble utført av NORUT Samfunnsforskning AS og Price Waterhouse Coopers Consulting DA, og er presentert i rapporten «Konsekvenser for kommunesektoren av å innføre prosedyreregler for innkjøp under de såkalte terskelverdiene», jf. kapittel 3 nedenfor.
Tronslinutvalget stilte også spørsmål om det er behov for å revidere eksisterende konfliktløsningsordning.
Bakgrunnen var blant annet at domstolsapparatet i liten utstrekning blir benyttet i saker om offentlige anskaffelser, særlig når man vurderer antallet saker for domstolen opp mot omfanget av det offentlige anskaffelsesmarkedet og det store antallet saker som har vært innklaget for EFTAs overvåkningsorgan, EFTA Surveillance Authority (ESA). Utvalget mente at det burde utredes hvorfor domstolsapparatet blir benyttet i så vidt liten grad, og eventuelt hvordan konfliktløsnings- og rådgivningsapparatet kan styrkes.
Utvalget understreket at det er nødvendig å ha et effektivt overvåknings- og håndhevelsesapparat for å få et effektivt og velfungerende marked for offentlige anskaffelser. Utvalget anbefalte derfor en nærmere utredning av eksisterende klage- og håndhevelsesapparat. Departementets oppfølging av dette behandles i kapittel 4.