3 Gjeldende rett
3.1 Innledning
En offentlig tjenestepensjon blir samordnet med pensjon fra folketrygden etter et såkalt «bruttosystem». Bruttosystemet i Statens Pensjonskasse innebærer at tjenestepensjonsordningen garanterer pensjonisten en samlet pensjon på 66 prosent av sluttlønnen/pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid. Folketrygdens pensjoner utbetales i sin helhet, mens tjenestepensjonen blir helt eller delvis redusert med pensjon fra folketrygden. Dermed er pensjonistene i offentlig sektor garantert et samlet pensjonsbeløp som svarer til 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Det er dette som kalles bruttogarantien. Mange får imidlertid en vesentlig høyere pensjon enn dette.
Tjenestepensjonsordningene i privat sektor bygger stort sett på et «nettosystem». Tjenestepensjonen beregnes her som et rent (netto) tillegg til en beregnet folketrygd. Tjenestepensjonen er basert på at det er tjent opp en viss beregnet folketrygdpensjon som hovedytelse, slik at det ikke foretas noen samordning på utbetalingstidspunktet. Dersom den faktiske folketrygdytelsen avviker fra det som er forutsatt, blir det til pensjonistens tap eller gevinst.
Tjenestepensjonene i offentlig sektor samordnes med grunnpensjonen fra folketrygden ved at tjenestepensjonen blir redusert med ¾av grunnbeløpet. For de pensjonistene som mottar en grunnpensjon på 100 prosent av grunnbeløpet, blir dermed et beløp som svarer til ¼ av grunnbeløpet (11 343 kroner per år) holdt utenfor samordningen. Dette gjelder i hovedsak enslige pensjonister.
Videre vil enkelte deler av tilleggspensjonen kunne være samordningsfri som omtalt nedenfor.
Tjenestepensjonene i offentlig sektor samordnes med tilleggspensjonen fra folketrygden etter bestemmelser i samordningsloven § 23. Nedenfor beskrives lovens anvendelse separat for de ulike situasjoner.
3.2 Samordning av tilleggspensjon fra folketrygden med tjenestepensjon. Hovedregel og begrensningsregler
Etter samordningsloven § 23 nr 1 skal tjenestepensjonen som hovedregel reduseres med hele tilleggspensjonen fra folketrygden. Reduksjonen blir forholdsmessig mindre dersom tjenestepensjonen ikke er beregnet etter full tjenestetid.
Hovedregelen suppleres av begrensingsregler i § 23 nr 2, som regulerer hvilke deler av folketrygdens tilleggspensjon som skal holdes utenfor samordningen. Slike samordningsfrie deler øker den samlede pensjonen utover det beløpet som tjenestepensjonen i offentlig sektor sikrer ved bruttogarantien.
Samordningsloven § 23 nr 2 har følgende ordlyd:
«2. Ved anvendelsen av bestemmelsen under nr. 1 skal det ikke tas omsyn til den del av tilleggspensjonen fra folketrygden som måtte overstige en antatt tilleggspensjon fra folketrygden bereknet slik at sluttpoengtallet settes lik det poengtall som svarer til vedkommendes inntekt i pensjonsordningen.
Er tilleggspensjonen fra folketrygden opptjent av to personer, jf. folketrygdloven §§ 12-15 og 19-7, skal fradraget i gjenlevendes tjenestepensjon være 55 prosent av avdødes egenopptjente tilleggspensjon, dersom det er avdøde som har tjent opp tilleggspensjonen. Dersom det er gjenlevende som har tjent opp tjenestepensjonen, skal fradraget være begrenset til gjenlevendes egenopptjente tilleggspensjon. Har medlemmet av tjenestepensjonsordningen ikke tjent opp rett til tilleggspensjon, gjøres ikke noe fradrag. Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende.
For fraskilte skal bestemmelsene i annet ledd gjelde tilsvarende selv om fraskilte ikke har rett til tilleggspensjon etter avdøde.
Ved samordning av enkepensjon fra tjenestepensjonsordning hvor det ikke skal foretas reduksjon på grunn av enkens egen ervervsinntekt, skal den tilleggspensjon fra folketrygden som enken har opptjent i sin helhet betraktes som en fridel og holdes utenfor samordningen. Departementet fastsetter nærmere forskrifter for slikt samordningsfritak.
Kongen gir forskrift om lemping i samordningen etter annet ledd i tilfelle hvor tilleggspensjonen i folketrygden er lavere enn tilleggspensjon fastsatt under hensyn til begge ektefellers opptjening.»
3.2.1 Merknader til «fiktivfordelsregelen» i § 23 nr 2 første ledd - Pensjonister med høyere tilleggspensjon fra folketrygden enn det et beregnet (fiktivt) sluttpoengtall basert på sluttlønn skulle tilsi
Som nevnt er hovedregelen etter samordningsloven § 23 nr 1 at tjenestepensjonen skal reduseres med hele tilleggspensjonen.
Dette er likevel begrenset av bestemmelsens nr 2 første ledd. Denne bestemmelsen kalles gjerne fiktivfordelsregelen. Formålet med regelen er at bare inntekt som er pensjonsgivende både i tjenestepensjonsordningen og folketrygden skal samordnes. Ellers kunne konsekvensen bli at tilleggsinntekter som bare er pensjonsgivende i folketrygden, helt mistet sin betydning.
Pensjonsgivende inntekt beregnes imidlertid på forskjellig måte i folketrygden og i tjenestepensjonsordningen. Det gjelder både hva som skal medregnes som pensjonsgivende inntekt i de to ordningene, og at pensjonsgrunnlaget i folketrygden fastsettes etter inntekten i de 20 beste årene, mens det er sluttlønn i tjenestepensjonsordningen. Med så ulike regler er det vanskelig å få fullt samsvar mellom de to ordningene. Den faktiske folketrygdpensjonen blir som regel høyere eller lavere enn det sluttlønnen skulle tilsi.
Lovteknisk gjennomføres det en sammenligning ved at pensjonister med et sluttpoengtall i folketrygden som er høyere enn det et beregnet poengtall (fiktivt) basert på sluttlønnen skulle tilsi, får et samordningsfritt tillegg (fiktivfordel) som svarer til differansen.
All inntekt som fører til et høyere sluttpoengtall i folketrygden uten en tilsvarende økning av tjenestepensjonen, gir dermed en økt samordningsfri del (fiktivfordel), se samordningsloven § 23 nr. 2 første ledd.
En økning av tilleggspensjonen fra folketrygden som en gjenlevende ektefelle kan få som merytelse fra en avdød ektefelle, vil også være samordningsfri i slike tilfeller.
Når sluttpoengtallet i folketrygden er høyere enn et beregnet poengtall basert på sluttlønnen, vil en økning av tilleggspensjonen i folketrygden vanligvis ikke gi noen såkalt «negativ effekt». Økt opptjening som påvirker sluttpoengtallet, fører til at den samordningsfrie delen øker. Bare dersom opptjeningen gir flere poengår kan det likevel oppstå en såkalt «negativ effekt».
Det er for pensjonister med en høyere sluttlønn enn det som svarer til det faktiske sluttpoengtallet i folketrygden, at «fenomenet negativ effekt» kan oppstå. Dette forhold omtales nærmere i punkt 3.2.2 nedenfor.
3.2.2 Merknader til den nye begrensningsreglen fra 1989 for gjenlevende ektefelle med egenopptjent tjenestepensjon - Pensjonister med lavere tilleggspensjon fra folketrygden enn det et beregnet (fiktivt) sluttpoengtall basert på sluttlønn skulle tilsi
Etter hovedregelen i samordningsloven § 23 nr 1 første ledd bokstav, skal alderspensjon eller invalidepensjon fra tjenestepensjonsordning som hovedregel reduseres med hele tilleggspensjonen fra folketrygden.
Pensjonister som ikke kommer inn under fiktivfordelsregelen fordi de har en lavere tilleggspensjon fra folketrygden enn det sluttlønnen skulle tilsi, skal følgelig ha sin tjenestepensjon redusert med hele sin egenopptjente tilleggspensjonen i folketrygden.
Forholdsmessig lav opptjening i folketrygden sammenlignet med sluttlønnen i tjenestepensjonsordningen, skyldes gjerne lønnsøkninger i de siste årene før pensjonering. Slike lønnsøkninger gir lite utslag på tilleggspensjonen i folketrygden fordi den blir beregnet ut fra et sluttpoengtall som er basert på inntekten i en periode på 20 år.
For denne gruppen pensjonister blir følgelig all opptjening i folketrygden uten betydning for pensjonisten selv, fordi den likevel skal samordnes fullt ut. Samlet utbetaling fra folketrygden og tjenestepensjonen blir den samme. Lav opptjening i folketrygden blir her kompensert av tjenestepensjonsordningen opp til det bruttogaranterte beløpet på 66 prosent av sluttlønnen.
Begrensningsregler for gjenlevende ektefelle med rett til egen tjenstepensjon
Etter samordningsloven § 23 nr. 2 andre ledd andre punktum skal tjenestepensjon bare reduseres med den gjenlevende ektefellens egenopptjente tilleggspensjon når det er den gjenlevende som har tjent opp tjenestepensjonen, dvs at den gjenlevende selv er medlem av tjenestepensjonsordningen.
Denne bestemmelsen som kom inn i loven i 1989, tok sikte på å lempe samordningen for gjenlevende ektefelle. Hensikten er at gjenlevende ektefelle kan få noe av tilleggspensjonen samordningsfri, dersom tilleggspensjonen fra folketrygden delvis er tjent opp av den avdøde ektefellen, se folketrygdloven §§ 12-15, 19-7 og 3-23. Samordningen skal da begrenses til den delen av tilleggspensjonen i folketrygden som er tjent opp av medlemmet i tjenestepensjonsordningen.
Etter folketrygdloven § 3-23 skal tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle utgjøre 55 prosent av summen av begge ektefellers opptjente tilleggspensjon dersom dette er høyere enn pensjonistens egen tilleggspensjon, såkalt kombinert tilleggspensjon.
Dersom den gjenlevende selv ikke har opptjent en tilleggspensjon, er den gjenlevende som alders- eller uførepensjonist sikret 55 prosent av avdødes tilleggspensjon, noe som svarer til etterlattepensjonen før fylte 67 år.
Disse reglene fra 1989 begrenser følgelig fradraget i den gjenlevendes egenopptjente tjenestepensjon til den delen av tilleggspensjonen i folketrygden som er tjent opp av den gjenlevende selv. Merytelsen fra en avdød ektefelle som kan variere mellom 0 - 55 prosent av avdødes tilleggspensjon, blir da samordningsfri.
I Lassung-saken (Rt 1994 side 214), ble det hevdet at man i slike tilfeller bare kan samordne med 55 prosent av pensjonistens egenopptjente tilleggspensjon, men dette syn fikk ikke medhold av Høyesterett. Etter dette er det klart at tjenestepensjonen i disse tilfellene skal reduseres med et beløp som svarer til pensjonistens hele egenopptjente tilleggspensjon fra folketrygden. Bare merytelsen som skyldes den avdødes opptjening er samordningsfri.
Konsekvensen av bestemmelsen er at det er fordelaktig at den gjenlevendes egenopptjente tilleggspensjon er lavest mulig når tilleggspensjonen er opptjent av begge ektefellene. Dette gjelder riktignok bare de tilfellene da pensjonistens egenopptjente tilleggspensjon er lavere enn en tilleggspensjon som er beregnet på grunnlag av pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen.
Dersom økningen av egen tilleggspensjon fører til at den kombinerte tilleggspensjonen faller bort, samordnes tilleggspensjonen fullt ut etter hovedregelen i samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd. Det vil si at det gjøres fradrag for hele tilleggspensjonen hvis pensjonisten ikke har rett til en fiktivfordel etter paragrafens nr. 2 første ledd.
I § 23 nr. 2 femte ledd heter det at «Kongen gir forskrift om lemping i samordningen etter annet ledd i tilfelle hvor tilleggspensjonen i folketrygden er lavere enn tilleggspensjon fastsatt under hensyn til begge ektefellers opptjening.»
En slik forskrift er ikke gitt, da det har vært svært vanskelig å finne en rimelig og praktikabel ordning. Spørsmålet har som nevnt foran, vært vurdert av flere arbeidsgrupper og utvalg. Se nærmere kapittel 5 og 6 nedenfor.
3.3 Samordning av enke- og enkemannspensjoner fra tjenestepensjonsordningen og tilleggspensjon fra folketrygden
Etter samordningsloven § 23 nr 1 første ledd bokstav b, skal enkepensjon (enkemannspensjon) som hovedregel reduseres med hele tilleggspensjonen. Dette blir imidlertid begrenset av § 23 nr 2.
Lovens § 23 nr. 2 andre ledd første punktum gjelder samordning av enke- eller enkemannspensjon fra en tjenestepensjonsordning med pensjon fra folketrygden.
Før lovendringen i 1989 ble hele tilleggspensjonen i folketrygden trukket fra i tjenestepensjonen uansett hvem av ektefellene som hadde tjent den opp.
Etter lovendringen trekkes bare den tilleggspensjonen som avdøde har opptjent i fra. Nå skal enke/enkemannspensjonen reduseres med 55 prosent av den avdødes opptjente tilleggspensjon i folketrygden. Dette gjelder uansett om det utbetales bare egen tilleggspensjon, 55 prosent av summen av begge ektefellers tilleggspensjon (kombinert tilleggspensjon), eller 55 prosent av avdødes tilleggspensjon.
Tjenestepensjonsordningen utbetaler følgelig lik tjenestepensjon til medlemmets enke eller enkemann, uten hensyn til sistnevntes egen opptjening i folketrygden. Denne regelen er for de fleste langt gunstigere enn før lovendringen av 16. juni 1989, og ingen er dårligere stilt.
Konsekvensen av disse reglene er at jo lavere det avdøde medlemmets opptjening er i folketrygden, jo større del av den gjenlevendes egenopptjente tilleggspensjon i folketrygden kan bli samordningsfri for ikke- medlemmet. Dette skyldes at 55 prosent av medlemmets tilleggspensjon fra folketrygden reduserer tjenestepensjonen med et tilsvarende beløp. Her vil således gjenlevende ektefelle kunne anføre at hun/han ville fått en høyere samlet pensjon dersom det avdøde medlemmets tilleggspensjon hadde vært lavere.
Etter § 23 nr. 2 tredje ledd gjelder bestemmelsene også for fraskilt ektefelle som mottar enke eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordningen selv om vedkommende som fraskilt ikke mottar etterlattefordeler fra folketrygden verken før eller etter 67 år. Hensikten med denne bestemmelsen, som ble vedtatt ved lov 15. desember 1989 nr. 90, var at fraskilte ikke skulle få en lempeligere samordning enn en gjenlevende ektefelle. Bruttogarantien sikrer at den fraskilte ikke får større reduksjon enn det hun eller han faktisk mottar i tilleggspensjon.
Etter § 23 nr. 2 fjerde ledd gjelder det en særregel for ikke-ervervsprøvd enkepensjon etter tjenestemenn som ble ansatt før 1. oktober 1976, se lov 5. juni 1992 nr. 53. Særreglene for disse enkene innebærer at den gjenlevendes egen tilleggspensjon alltid skal holdes utenfor samordningen som en fridel. Bare en eventuell merytelse fra den avdøde ektefellen kan samordnes. Merytelsen kan maksimalt utgjøre 55 prosent av den avdødes tilleggspensjon.