4 Konsekvenser av gjeldende ordning
Lovendringen 16. juni 1989 fører til at svært mange gjenlevende ektefeller får høyere samlet pensjon enn tidligere. Noen får en større fordel enn andre. Ingen får mindre.
Endringen har likevel den effekt at det i enkelte tilfeller er en fordel at den gjenlevendes egenopptjente tilleggspensjon i folketrygden er så lav som mulig. Når den gjenlevende har opptjent tjenestepensjonen og mottar kombinert tilleggspensjon fra folketrygden (55 prosent av summen av begge ektefellenes tilleggspensjoner), kan en økning av pensjonistens egenopptjente tilleggspensjon føre til at den samlede pensjonen blir redusert. Dette kan altså gi en såkalt «negative effekt».
Tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden
Etter folketrygdloven får alderspensjonister og uførepensjonister som er enker/enkemenn, tilleggspensjon etter det gunstigste av følgende alternativer:
pensjonistens egen tilleggspensjon
55 prosent av summen av pensjonisten egen tilleggspensjon og den avdødes tilleggspensjon (kombinert tilleggspensjon)
Alternativ a fastslår at pensjonisten får minst sin egen tilleggspensjon.
Etter alternativ b er den gjenlevende ektefellen minst sikret en tilleggspensjon på 55 prosent av den avdødes tilleggspensjon. Det vil si at en gjenlevende uten egen opptjening er sikret en pensjon på samme nivå som etterlattepensjonen før fylte 67 år.
Når den gjenlevende selv har tjent opp en tilleggspensjon blir betydningen av den avdødes opptjening redusert. Som nevnt under punkt 3.3.2.2 vil denne merytelsen variere fra 0 til 55 prosent avhengig av forholdet mellom ektefellenes opptjente tilleggspensjoner.
Merytelsen fra den avdøde faller bort når den gjenlevendes tilleggspensjon utgjør mer enn 122,2 prosent av den avdødes tilleggspensjon. Over dette skjæringspunktet får pensjonisten tilleggspensjon bare på grunnlag av sin egen opptjening. (Dersom en kaller tilleggspensjonene til pensjonisten og den avdøde ektefellen for henholdsvis x og y, kommer man fram til skjæringspunktet ved å løse ligningen: 0,55x + 0,55y = x. Det vil si at: x = 55/45 y = 1,222 y.)
Samordningsfradraget
Når den gjenlevende mottar kombinert tilleggspensjon fra folketrygden skal tjenestepensjonen etter samordningsloven som regel reduseres med pensjonistens hele egenopptjente tilleggspensjon (samordningsfradraget). Hvis den egenopptjente tilleggspensjonen da øker, kan samlet pensjon bli redusert fordi den samordningsfrie merytelsen fra den avdøde blir redusert.
Det er altså folketrygdens regler som bestemmer hvor mye den gjenlevende får beholde av den avdødes tilleggspensjon. Det er denne merytelsen som den gjenlevende får beholde samordningsfritt i tillegg til den garanterte bruttopensjonen i tjenestepensjonsordningen. Det er ikke samordningsreglene som fører til at merytelsen blir redusert eller faller bort. Tjenestepensjonen blir, som for andre pensjonister (enslige og gifte), redusert med et samordningsfradrag som svarer til pensjonistens egenopptjente tilleggspensjon.
En tilsvarende effekt kan oppstå også når tjenestepensjonen er en enke/enkemannspensjon. Problemet er her mindre og vil bli løst dersom disse pensjonene gjøres om til nettopensjoner.
For å illustrere virkningen av størrelsen på samordningsfradraget for en gjenlevende som selv har tjent opp tjenestepensjonen og som mottar kombinert tilleggspensjon fra folketrygden, er det tatt inn noen eksempler nedenfor.
Det er en forutsetning at opptjeningen i folketrygden ikke gir «fiktivfordel» etter samordningsloven § 23 nr. 2 første ledd, se punkt 3.2.1.
Eksempler
Forutsetning
Fra Statens Pensjonskasse er pensjonisten sikret en tjenestepensjon på 118 800 kroner i året ut fra en slutt lønn på 180 000 kroner.
Pensjonistens egenopptjente tilleggspensjon fra folketrygden er på 50 000 kroner i året
Ektefellen har tjent opp en tilleggspensjon i folketrygden på 70 000 kroner i året
Grunnbeløpet i folketrygden utgjør 45 370 kroner
Pensjonisten får følgende ytelser dersom også ektefellen er pensjonist:
| Folketrygden utbetaler: | |||
| Grunnpensjon lik ¾ av grunnbeløpet | kr 34 032 | ||
| Tilleggspensjon | kr 50 000 | ||
| kr 84 032 | |||
| Fra Statens pensjonskasse: | kr 118 800 | ||
| Minus samordningsfradrag for folketrygdpensjon | |||
| Tilleggspensjon | kr 50 000 | ||
| Grunnpensjon | kr 34 032 | kr 84 032 | |
| Statens Pensjonskasse skal utbetale | kr 34 768 | kr 34 768 | |
| Sum pensjon | kr 118 800 | ||
Eksemplet viser at pensjonistens samlede pensjon er på 118 800 kroner per år så lenge ektefellen lever. Det vil si at den samlede pensjonen er lik tjenestepensjonen i Statens pensjonskasse. Pensjonen er lik den såkalte bruttogarantien, dvs at samlet pensjon ikke kan bli lavere dersom pensjonisten har full opptjening i tjenestepensjonsordningen. I praksis er tilleggspensjonens størrelse uten betydning for den samlede pensjonen så lenge den ikke er høyere enn det sluttlønnen tilsier og derfor ikke gir en såkalt «fiktivfordel».
Dersom ektefellen dør får pensjonisten følgende ytelser:
| Folketrygden utbetaler: | |||
| Grunnpensjon lik grunnbeløpet | kr 45 370 | ||
| Tilleggspensjon lik 55 prosent av summen av ektefellenes tilleggspensjoner (50 000 +70 000=120 000) x 0,55 | kr 66 000 | ||
| kr 111 370 | |||
| Fra Statens pensjonskasse | kr 118 800 | ||
| Minus samordningsfradrag for folketrygdpensjon | |||
| Tilleggspensjon | kr 50 000 | ||
| Grunnpensjon | kr 34 032 | kr 84 032 | |
| Statens Pensjonskasse skal utbetale | kr 34 768 | kr 34 768 | |
| Sum pensjon | kr 146 138 | ||
Når ektefellen dør øker pensjonistens samlede pensjon med 26 338 kroner per år. Økningen skyldes utelukkende at folketrygdens ytelser øker. Grunnpensjonen øker fra 34 768 kroner til 45 370 kroner og tilleggspensjonen øker fra 50 000 kroner til kr 66 000 kroner. Økningen av tilleggspensjonen på 16 000 kroner er en merytelse som skyldes ektefellens opptjening.
Dersom pensjonisten hadde hatt en egenopptjent tilleggspensjon på 60 000 kroner, dvs 10 000 kroner høyere, ville den kombinerte tilleggspensjon fra folketrygden øke med 5 500 kroner fra 66 000 kroner til 71 500 kroner (55% av summen av 60 000 og 70 000 kroner). Samordningsfradraget øker imidlertid like mye som den egenoppjente tilleggspensjonen, dvs med 10 000 kroner. Den samlede pensjonen blir da på 141 638 kroner, dvs 4 500 kroner mindre. Grunnen er at den avdødes opptjening påvirker tilleggspensjon mindre slik at den samordningsfrie merytelsen fra den avdøde blir redusert med 4 500 kroner fra 16 000 kroner til 11 500 koner.
Det forhold at pensjonistens egenopptjente tilleggspensjon samordnes fullt ut, mens en eventuell merytelse fra en avdød ektefelle er samordningsfri, synliggjøres spesielt dersom en gjenlevende ektefelle har mottatt egenopptjent tjenestepensjon før fylte 67 år samtidig med en etterlattepensjon fra folketrygden. Tilleggspensjonen, som utgjør 55 prosent av den avdødes tilleggspensjon, samordnes da ikke. Pensjonisten får en full etterlattepensjon fra folketrygden i tillegg til tjenestepensjonen.
Når vedkommende får uførepensjon eller alderspensjon fra folketrygden, blir pensjonistens egen tilleggspensjon samordnet fullt ut, mens bare en eventuell merytelse fra den avdøde er samordningsfri. Det kan føre til at samlet pensjon blir redusert. Disse pensjonistene får en nedtrapping fra full lønn til normal pensjon i to etapper. I noen år fram til fylte 67 år får de en høyere pensjon enn andre pensjonister.
Den «negative effekten» kan maksimalt svare til 45 prosent av økningen av pensjonistens egenopptjente tilleggspensjon. Den skyldes at egen tilleggspensjon samordnes fullt ut, mens merytelsen fra den avdøde er samordningsfri. Når den gjenlevendes tilleggspensjon øker, får merytelsen fra den avdøde stadig mindre betydning og faller som nevnt bort når den gjenlevendes tilleggspensjon overstiger 122,2 prosent av den avdødes tilleggspensjon. Når den gjenlevende har tjent opp hele tilleggspensjonen kan ikke økt opptjening føre til at den samlede pensjonen blir redusert. Samordningsfradraget vil da øke like mye som tilleggspensjonen.
Når det er den gjenlevende som har opptjent tjenestepensjonen, har størrelsen på den avdødes tilleggspensjon ikke betydning for samordningsfradragets størrelse, men bare for den samordningsfrie merytelsen. Den avdødes tilleggspensjonen må imidlertid være så stor at folketrygden yter en kombinert tilleggspensjon. Ellers får den gjenlevende ingen merytelse fra folketrygden. Pensjonisten får bare kombinert pensjon når den avdødes tilleggspensjon er minst 81,8 prosent (45/55) av den gjenlevendes tilleggspensjon.