2 Gravferdsstønad - folketrygdloven § 7-2

2.1 Innledning

Departementet legger med dette fram forslag til endringer i folketrygdlovens bestemmelser om stønad ved gravferd, se ny folketrygdlov kapittel 7. Det foreslås å videreføre dagens rettighetsfestede grunnsats på 4 000 kroner til alle. I tillegg foreslås det innført et behovsprøvet tillegg til personer med dårlig betalingsevne. I forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen gikk et flertall i Stortinget inn for at det innføres et slikt tillegg. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997 ble det vedtatt at tillegget skulle utgjøre opptil 8 000 kroner.

2.2 Gjeldende rett

Formålet med gravferdsstønad etter ny folketrygdlov kapittel 7 er å kompensere for utgifter til gravferd. Gravferdsstønaden skal gi delvis kompensasjon for utgifter i forbindelse med dødsfall og gravferd, så som kiste, båretransport og gravsetting.

Slik gravferdsstønad ytes når et medlem i trygden dør. Gravferdsstønaden utbetales også hvis medlemmets forsørgede ektefelle eller barn dør under opphold i Norge, selv om den avdøde ikke er medlem i folketrygden. Dette følger av ny folketrygdlov § 7-2 tredje ledd.

Når et medlem nedkommer med et dødfødt barn, ytes det stønad til dekning av nødvendige utgifter til gravlegging av barnet. Stønaden kan likevel ikke overstige det beløp som Stortinget har fastsatt som grunnsats (for tiden 4 000 kroner).

Etter ny folketrygdlov § 7-4 gir departementet forskrift om dekning av utgifter ved dødsfall utenfor Norge. Departementet har etter lovforslaget ( § 7-4) en videre fullmakt enn i dag til å fastsette forskrift om dekning av utgifter ved dødsfall som inntreffer utenfor Norge. I motsetning til gjeldende lov er hjemmelen ikke knyttet til bestemte persongrupper.

Etter forslag til ny folketrygdlov § 7-3 med tilhørende forskrifter, dekkes nødvendige utgifter til transport av båre når samtlige av følgende fire vilkår er oppfylt:

• Avdøde var medlem av folketrygden på tidspunktet for dødsfallet.

• Dødsfallet skjer i Norge eller i et norsk biland.

• Båretransporten foregår i Norge og bilandene.

• Båren med avdøde må transporteres over en avstand som overstiger 20 km.

Utgiftene dekkes i den utstrekning de overstiger 20 prosent av gravferdsstønaden. Det vil si at det etter nåværende sats gjøres fradrag i godtgjørelsen med 800 kroner.

2.3 Velferdsmeldingen

Regjeringen gikk i Velferdsmeldingen inn for å videreføre dagens rettighetsfestede grunnsats på 4 000 kroner som tilfaller alle. Samtidig gikk en inn for å innføre et behovsprøvet tillegg på inntil 8 000 kroner. Ved å innføre et slikt behovsprøvet tillegg ønsker Regjeringen å bidra til at etterlatte med lav betalingsevne kan besørge avdøde en verdig begravelse.

Innføring av et behovsprøvet gravferdstillegg i folketrygden til de som har dårlig betalingsevne ble i Velferdsmeldingen anslått til å innebære merutgifter for folketrygden på inntil 25 millioner kroner årlig.

Regjeringen opplyste at man vil komme tilbake til kriteriene for behovsvurderingen i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.

Regjeringen gikk videre inn for at tilleggsordningen skal evalueres etter 2 år.

2.4 Stortingsbehandlingen

Et flertall i Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen (Innst. S. nr. 180 for 1995-96).

Flertallet bemerket at systemet må gjøres enklest mulig og at saksbehandlingstiden bør være meget kort i slike saker. Stortingsflertallet bad dessuten Regjeringen om å fremme forslag om en behovsprøvet tilleggsstøtte til gravferdsstønaden på inntil 8 000 kroner i tillegg til den generelle grunnstøtten på 4 000 kroner.

2.5 Statsbudsjettet for 1997

Departementet har i statsbudsjettet for 1997 foreslått følgende kriterier for ytelse av behovsprøvet tillegg:

• For enslige: Netto formue må utgjøre 0 - 8 000 kroner inkludert bolig (ligningsverdi) og korrigert for kapitalforsikringer.

• For gifte: Gjenlevende ektefelles/samboers inntekt må ikke overstige fire ganger grunnbeløpet. Finansformuen må utgjøre 0 - 8 000 kroner eksklusive bolig og korrigert for kapitalforsikringer.

Merutgiftene i henhold til nevnte modell for behovsprøvingen er anslått til 52 millioner kroner årlig. Det er 27 millioner kroner mer enn anslaget i Velferdsmeldingen.

I statsbudsjettet for 1997 ble det foreslått at ordningen skal tre i kraft fra 1. mai 1997. Merutgiftene i 1997 ble anslått til 35 millioner kroner. Videre er det lagt inn 4 millioner kroner til dekning av administrasjonsutgifter ved en utvidelse av gravferdsstønaden.

Et flertall i Stortinget gav sin støtte til departementets forslag til kriterier for ytelse av behovsprøvet tillegg i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget.

2.6 Departementets vurdering og forslag

Som en oppfølging av Velferdsmeldingen foreslås det endringer i folketrygdlovens bestemmelser om stønad ved gravferd. I statsbudsjettet for 1997 foreslo departementet at ordningen skal tre i kraft 1. mai 1997. Rikstrygdeverket finner det imidlertid praktisk vanskelig å gjennomføre ordningen før 1. september 1997. Det foreslås derfor at endringen trer i kraft 1. september 1997.

Bakgrunnen for å lovfeste ordningen med et behovsprøvd tillegg til gravferdsstønaden er at Rikstrygdeverket mener at ordningen bør synliggjøres i loven. Dette vil lette tilgjengeligheten og være et nyttig hjelpemiddel for praktiseringen.

Det er ca. 45 000 personer som dør i Norge hvert år. En regner med en dødelighet på 10,2 pr. 1 000 innbyggere årlig i årene framover.

Det legges opp til at dagens rettighetsfestede grunnsats på 4 000 kroner til alle videreføres. I tillegg foreslås det innført et behovsprøvet tillegg på inntil 8 000 kroner til personer med dårlig betalingsevne. Det er en forutsetning at behovsvurderingen gjøres enklest mulig.

Departementet har vurdert ulike modeller for behovsvurdering og foreslår (som omtalt i St. prp. nr. 1 for 1996-97) følgende kriterier for ytelse av behovsprøvet tillegg:

• For enslige: Netto formue mindre enn 8 000 kroner inkludert bolig (ligningsverdi), forutsatt at det ikke utbetales forsikringsbeløp som følge av dødsfallet.

• For gifte: Gjenlevende ektefelles/samboers inntekt må ikke overstige fire ganger grunnbeløpet, og summen av gjenlevendes og avdødes finansformue, må utgjøre 0 - 8 000 kroner eksklusive bolig. Det forutsettes at det ikke utbetales forsikringsbeløp som følge av dødsfallet.

I de nevnte tilfellene vil vilkårene for tillegg være oppfylt.

Det behovsprøvde tillegget foreslås gradert. Det innebærer at når den avdøde var enslig med netto formue på 5 000 kroner, skal det ytes 3 000 kroner i tillegg (7 000 kroner totalt).

Det er mange eldre som dør etter opphold på sykehjem og som på et tidligere tidspunkt kan ha utbetalt forskudd på arv til barn. Avdøde kan ha liten eller ingen formue, mens barna kan ha høy inntekt og/eller formue godt over kriteriene for behovsprøvd tillegg. Formålet med tilleggsordningen skulle tilsi at det ikke utbetales tillegg i slike tilfeller. En ordning der barns inntekt og formue trekkes inn antas imidlertid ikke å være i samsvar med Stortingets ønske om en enklest mulig tilleggsordning og at saksbehandlingstiden bør være kortest mulig. Departementet ønsker derfor av administrative grunner ikkeå trekke inn barns inntekt ved foreldres død.

De faktiske utgiftene må dokumenteres. Man kan ikke få høyere samlet gravferdsstønad enn det de dokumenterte utgiftene utgjør. Er de dokumenterte utgiftene i forbindelse med dødsfall og gravferd 10 000 kroner, har man maksimalt krav på 6 000 kroner i tillegg til ordinær stønad.

Utgifter til minnestund og gravsten kan ikke tas med i de faktiske utgiftene som skal dokumenteres for tilleggsstønad.

Enkelte gjenlevende samboereskal likestilles med gjenlevende ektefelle i folketrygdlovens forstand. Det samme gjelder gjenlevende registrert partner. Bestemmelsene for ektefeller i folketrygdloven gjelder også for to ugifte personer som lever sammen (samboerpar) dersom paret har eller har hatt felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre. Det vises til ny folketrygdlov § 1-5.

For barn under 18 år som dør foreslås det at barnet blir behandlet selvstendig ut fra egen inntekt og formue. Personer over 18 år skal alltid behandles uavhengig av foreldrenes inntekt og formue.

Departementet mener at det også bør kunne gis tillegg til foreldrene til dødfødte barn.

Det er den som bekoster gravferden som har rett til gravferdsstønad med et eventuelt tillegg.

Det er en forutsetning for utbetaling av tilleggsstønad at det settes fram krav. Dersom det ikke søkes om tillegg, har man bare krav på ordinær stønad. Dette gjøres for å få en enklest mulig ordning. Trygdekontorene unngår da å behandle og vurdere 45 000 saker om tilleggsstønad hvert år. Departementet antar at 10 - 15 000 vil søke om tilleggsstønad årlig.

Kopi av siste selvangivelse og siste ligningsattest må legges sammen med kravet om tilleggsstønad. Ved forenklet selvangivelse skal det legges ved ligningsattest. Det er søkeren som må dokumentere at vilkårene for tilleggsstønad foreligger. Siste selvangivelse vil gi best informasjon om avdødes økonomi. Ligningsattesten vil ikke alltid være like aktuell da boligen her vil inngå i formuen, og dessuten vil en eventuell finansformue være redusert etter diverse fradrag.

I enkelte tilfeller kan det ha skjedd vesentlige endringer i avdødes inntekt eller formue etter at selvangivelsen ble skrevet. Det er da søkeren som må dokumentere endringene i inntekts- og formuesforholdene. Endringer i formuesforhold etter dødsfallet kan normalt ikke gi grunnlag for ytelse av tilleggsstønad.

Departementet forutsetter at ordningen med behovsprøvd tillegg til ordinær gravferdsstønad skal evalueres etter 2 år.

Forslaget innebærer innføring av en ny ordning med et behovsprøvd tillegg til gravferdsstønad. Det dreier seg om en selvstendig stønadsordning som gir ytelser i bestemte behovssituasjoner. Som for enkelte andre ytelser som ikke er basert på innbetaling av trygde- eller arbeidsgiveravgiften, foreslås det presisert i folketrygdloven § 23-10 at ytelsen helt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten. Dette vil ikke innebære noen administrative eller økonomiske virkninger.

Det vises til lovforslaget §§ 7-2 og 23-10.

2.7 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet har i statsbudsjettet for 1997 foreslått at ordningen trer i kraft 1. mai 1997. Rikstrygdeverket har primært foreslått at ordningen skal tre i kraft 1. januar 1998. Subsidiært mener Rikstrygdeverket at ordningen gjennomføres fra 1. september 1997. Departementet foreslår etter dette at lovendringen trer i kraft 1. september 1997.

Lovendringen innebærer at etterlatte etter personer som er medlem av trygden og som dør 1. september 1997 eller senere, kan søke om behovsprøvet tillegg. Tilsvarende vil etterlatte etter personer som dør før 1. september 1997 ikke være berettiget til et slikt behovsprøvd tillegg.

I Velferdsmeldingen ble merutgiftene ved innføring av et behovsprøvd gravferdstillegg i folketrygden til de som har dårlig betalingsevne anslått til å innebære merutgifter for folketrygden på inntil 25 millioner kroner årlig.

I statsbudsjettet for 1997 er merutgiftene i henhold til modellen anslått til 52 millioner kroner årlig. Det er 27 millioner kroner mer enn lagt til grunn i Velferdsmeldingen.

Det foreslås at ordningen skal tre i kraft 1. september 1997. Merutgiftene i 1997 anslås til 17 millioner kroner.

Departementet har forutsatt at behovsvurderingen bør gjøres enklest mulig. Det vil bli utviklet et system for EDB-støtte i Infotrygd og i saksrutinen for trygdekontorene. Det er lagt inn 4 millioner kroner i 1997 over kapittel 2600 til dekning av administrasjonskostnader ved en utvidelse av gravferdsstønaden.