4 Adgang for Kreftregisteret til å gi Rikstrygdeverket melding om yrkesbetinget kreft - folketrygdloven § 13-14

4.1 Innledning

Departementet legger med dette fram forslag om at Kreftregisteret skal gis adgang til å gi Rikstrygdeverket melding om yrkesbetinget kreft. Taushetsplikten er i dag til hinder for dette.

4.2 Bakgrunn

Ved yrkesskade gir folketrygden vanlige ytelser som for eksempel sykepenger og uførepensjon. I tillegg har trygden visse særfordeler som for eksempel helsetjenester uten vanlig egenandel, gunstig opptjenings- og beregningsregler samt menerstatning (yrkesskadeerstatning) for varig og betydelig medisinsk invaliditet. Regelverket om yrkesskadefordeler reguleres i lov 17. juni 1966 nr 12 om folketrygd kapittel 11, som stort sett er videreført i kapittel 13 i den nye folketrygdloven som trer i kraft 1. mai 1997.

Fra 1. januar 1990 ble det innført en arbeidsgiverfinansiert yrkesskadeforsikring for arbeidstakere. Denne tar sikte på å dekke differansen mellom folketrygdens ytelser og det faktiske utgifts- og inntektstap. Videre yter forsikringen menerstatning i tillegg til menerstatning fra folketrygden.

For å få de nevnte ytelsene fra trygden og forsikring, må den yrkesskadde selv sette fram krav.

Fra høsten 1996 gis det en orientering både om yrkesskadefordeler fra trygden og yrkesskadeforsikringen på sykmeldingsblanketten. På blanketten blir legen spurt om det gjelder en yrkesskade. For øvrig plikter arbeidsgiver å melde fra til trygdekontoret om yrkesskader.

Etter arbeidsmiljøloven § 21 har arbeidsgiver dessuten meldeplikt til Arbeidstilsynet dersom det dreier seg om dødsfall eller alvorlig skade. Etter arbeidsmiljøloven § 22 har legene meldeplikt til Arbeidstilsynet dersom legen behandler en arbeidstaker med skade eller sykdom som legen antar skyldes arbeidssituasjonen.

Ulike undersøkelser indikerer at det er en underrapportering av yrkesskader, og spesielt av sykdommer som er likestilt med yrkesskade, blant annet yrkesbetinget kreft. Det er grunn til å anta at dette skyldes både manglende kjennskap til at sykdommen kan være yrkesbetinget og til muligheter for å få yrkesskadefordeler fra trygd og forsikring - såvel hos lege som pasient. Ofte tar det flere tiår fra den skadelige påvirkningen fant sted til kreftsykdommen slår ut.

Kreftregisteret har i dag opplysninger om meldte tilfeller med yrkesbetinget kreft, som det er behov for at Registeret kan gi videre slik at personer med yrkesbetinget kreft kan få de yrkesskadefordeler de har krav på fra folketrygden og forsikring.

To ulike regelsett setter i dag skranke for Kreftregisterets adgang til å utlevere opplysninger om enkeltpersoner. Det ene er legelovens taushetspliktsregler og/eller forvaltningslovens taushetspliktsregler, og det andre er personregisterlovens regler (herunder regler og individuelle pålegg fastsatt i medhold av personregisterloven).

Spørsmålet er vurdert av Justisdepartementet som i brev av 8. august 1996 gir følgende vurdering:

«Som det er redegjort for i punkt 2.2 ovenfor, vil taushetspliktregeler være til hinder for at Kreftregisteret gir helseopplysninger direkte til den registrertes tidligere arbeidsgiver. Det vil derimot ikke være noe rettslig til hinder for at Kreftregisteret (på vegne av den tidligere arbeidsgiveren) tar kontakt med arbeidstakeren, og f eks orienterer ham om hans rettigheter. Dette vil verken for Kreftregisteret eller den tidligere arbeidsgiveren være særlig mer byrdefullt enn om listen over tidligere ansatte kunne utleveres direkte til arbeidsgiveren. I forhold til den ansatte, vil han ved en slik framgangsmåte bli gjort kjent med sine mulige rettigheter, samtidig som det vil være opp til ham å avgjøre om opplysninger om hans helse skal komme den tidligere arbeidsgiveren til kunnskap eller ikke. Man kan likevel ikke utelukke at det i enkelte sammenhenger likevel er grunn til å stille spørsmål ved om samtykket er for absolutt.»

I brev av 27. november 1996 uttaler Kreftregisteret blant annet:

«I Kreftregisteret ønsker vi å gjennomgå og drøfte hvordan vår institusjon bør medvirke til at mennesker som har fått yrkesbetinget kreftsykdom, kan bli oppmerksomme på sine rettigheter for derved å kunne fremme krav om yrkesskadeserstatning. Hittil har vi som de eneste besittet kunnskapen om hvem dette gjelder. Vi har imidlertid ikke kunnet informere om forholdet fordi dette ville bety brudd på taushetsplikten.»

En undersøkelse i Rikstrygdeverket og Kreftregisteret i 1996, har avdekket at bare ca 1/3 av tilfeller med asbestrelatert kreft har fått yrkesskadefordeler fra folketrygden. Andelen var noe større for sykdom registrert etter 1985.

Undersøkelsen som er foretatt av professor dr. med. Tor Bjerkedal ved Universitetet i Oslo, konkluderer med at den lave meldefrekvensen for asbestrelatert kreft

«tyder på at leger ikke har tilstrekkelig arbeidsmedisinsk kunnskap til å veilede pasientene om trygde- og forsikringsrettigheter ved yrkessykdom. For å sikre pasientrettigheter for kreftsykdommers vedkommende, foreslås at Kreftregisteret blir pålagt å orientere Rikstrygdeverket ved registrering av krefttyper som kan skyldes yrkeseksponeringer. Trygdeetaten kunne deretter sørge for utredning og oppfølging. Ordningen forutsetter at Kreftregisteret får dispensasjon fra den generelle taushetsplikten.»

4.3 Departementets vurdering og forslag

Justisdepartementets uttalelse tilsier at Kreftregisteret kan gi opplysninger direkte til den kreftrammede, som så selv kan gå videre med sitt krav. Problemet er at dette ofte er mennesker med alvorlige sykdommer som er i en slik situasjon at de har vanskelig for å følge opp et eventuelt krav om yrkesskadefordeler.

Etter departementets oppfatning kan det derfor være hensiktsmessig at Kreftregisteret gis adgang til å gi opplysninger om krefttilfeller - som antas å gi rett til yrkesskadefordeler - direkte til Rikstrygdeverket. Dette forutsetter at det etableres et opplegg i Rikstrygdeverket som følger opp tilfellene gjennom trygdekontorene.

Taushetspliktregler hindrer i dag at Kreftregisteret kan gi slike opplysninger til Rikstrygdeverket.

I den nye folketrygdloven som trer i kraft 1. mai 1997, er det i Kapittel 13 Yrkesskadedekning, gitt en egen bestemmelse i § 13-14 Melding av yrkesskade. Etter denne bestemmelsen plikter arbeidsgivere m.fl. å melde fra til trygdeetaten om en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning.

Departementet foreslår at bestemmelsen gis et nytt andre ledd som gir Kreftregisteret direkte adgang, uten hinder av taushetsplikten, til å sende melding til Rikstrygdeverket om meldte sykdomstilfeller som det er grunn til å tro kan gi rett til yrkesskadedekning. Det vises til § 13-14 nytt andre ledd i lovforslaget.

4.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at § 13-14 nytt andre ledd i ny folketrygdlov trer i kraft straks.

Nyordningen vil medfører et betydelig merarbeid såvel for Kreftregisteret som for Rikstrygdeverket. I 1997 vil det bli etablert et prøveprosjekt som legger opp til et hensiktsmessig opplegg for rutiner og oppfølging.