3 Rehabiliteringspenger under arbeidstrening og i påvente av at et yrkesrettet attføringstiltak settes i verk - folketrygdloven § 10-8 andre ledd og nytt fjerde ledd

3.1 Innledning

Departementet legger i dette kapitlet fram forslag om endringer i folketrygdlovens bestemmelser om rehabiliteringspenger. Det foreslås følgende:

• Det skal kunne gis rehabiliteringspenger under tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren. Forslaget er en videreføring av en tilsvarende bestemmelse for sykepenger.

• Det skal kunne gis rehabiliteringspenger i en begrenset periode før et attføringstiltak blir satt i verk. Ny folketrygdlov § 11-8 har en tilsvarende hjemmel for attføringspenger.

3.2 Gjeldende rett

Ansvaret for yrkesrettet attføring ble fra 1. januar 1994 overført til arbeidsmarkedsetaten. Som en følge av dette ble kapittel 5 i gjeldende lov delt i to kapitler, kapittel 5A Ytelser under medisinsk rehabilitering og kapittel 5B Ytelser under yrkesrettet attføring.

I den nye folketrygdloven er bestemmelsene om ytelser under medisinsk rehabilitering plassert i kapittel 10, mens bestemmelsene om ytelser under yrkesrettet attføring er tatt inn i kapittel 11. Kapittel 10 omhandler både stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet(§ 10-5), til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet(§ 10-6) og rehabiliteringspenger(§ 10-8), mens kapittel 11 utelukkende har bestemmelser om ytelser under yrkesrettet attføring (attføringspenger og attføringsstønad).

3.2.1 Rehabiliteringspenger under arbeidstrening

Rehabiliteringspenger ytes under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen, vanligvis etter utløpet av sykepengeperioden og i ulike tilbakefallssituasjoner. Det kreves at medlemmet er under medisinsk behandling eller rehabilitering. I sykepengeperioden kan trygdekontoret også yte sykepenger til et medlem som er under aktivisering og arbeidstrening hos sin arbeidsgiver, se § 8-6. Denne ordningen kalles «aktiv sykmelding». En tilsvarende bestemmelse har man ikke i kapittel 10 (kapittel 5A i gammel lov). Dersom et medlem under eller etter en rehabiliteringsperiode skal forsøkes tilbakeført til arbeidslivet gjennom et arbeidstreningstiltak hos tidligere eller hos en ny arbeidsgiver, må trygdekontoret overføre saken til arbeidskontoret.

3.2.2 Attføringspenger i ventetid før arbeidsmarkedsetaten overtar ansvaret

Etter den nye oppgave- og ansvarsdelingen skal trygdekontoret vurdere om medlemmet fyller de generelle og medisinske vilkår i gammel lov § 5B-2, § 5B-4 første og andre ledd og § 5B-5 for rett til yrkesrettet attføring. Dersom disse vilkårene er til stede gjør trygdekontoret vedtak om attføringspenger i ventetid med hjemmel i § 5B-7 andre ledd bokstav a før saken overføres til arbeidskontoret. Formålet med at trygdekontoret kan gi attføringspenger i ventetid er å sikre medlemmet ytelser til livsopphold også før arbeidskontoret har overtatt saken. Trygdekontoret kan fatte et slikt vedtak for en periode på inntil 8 uker. Når arbeidskontoret overtar saken må kontoret fatte et nytt vedtak om attføringspenger i ventetid etter samme bestemmelse (§ 5B-7 andre ledd bokstav a) med mindre det med en gang settes i verk et attføringstiltak som gir medlemmet rett til attføringspenger etter § 5B-7 første ledd.

Attføringspenger etter § 5B-7 andre ledd bokstav a - c (§ 11-8 andre ledd, bokstav a - c i ny lov) er en «kan» ytelse i motsetning til attføringspenger under gjennomføring av et yrkesrettet attføringstiltak etter § 5B-7 første ledd (§ 11-8 første ledd). Kommunal- og arbeidsdepartementet har hjemmel til å gi forskrifter, bl a om attføringspenger i ulike ventetidssituasjoner.

Denne oppgave- og ansvarsdelingen videreføres i ny lov om folketrygd der kapittel 10 omhandler ytelser under medisinsk rehabilitering og kapittel 11 ytelser under yrkesrettet attføring.

3.3 Departementets vurdering og forslag

3.3.1 Rehabiliteringspenger under arbeidstrening

Rikstrygdeverket har tatt opp med departementet spørsmålet om å kunne yte rehabiliteringspenger også under aktivisering og arbeidstrening på samme måte som i sykepengeperioden. Rikstrygdeverket foreslår at rehabiliteringspenger bør kunne ytes uten tidsbegrensning dersom vilkårene forøvrig er oppfylt. Videre mener Rikstrygdeverket at det ville være ønskelig at rehabiliteringspenger også kunne ytes ved arbeidstrening hos en annen arbeidsgiver.

Spørsmålet har vært forelagt for Kommunal- og arbeidsdepartementet som er enig i at trygdeetaten bør kunne benytte de samme virkemidlene ved oppfølging av personer som mottar rehabiliteringspenger som i sykepengeperioden. Dessuten mener det nevnte departementet at aktiv sykmelding i form av arbeidstrening i rehabiliteringsperioden bør begrenses til egen arbeidsgiver, tilsvarende som i sykepengeperioden.

På denne bakgrunn foreslår Sosial- og helsedepartementet at rehabiliteringspenger skal kunne gis under aktivisering og arbeidstrening på egen arbeidsplass, og at det gis en egen hjemmel for dette i kapittel 10 i den nye loven. Yrkesrettet attføring bør starte så tidlig som mulig. Departementet anser det derfor som viktig at tiltak for tilbakeføring til arbeidslivet allerede starter under medisinsk rehabilitering. Forslaget om å kunne yte rehabiliteringspenger under aktivisering og arbeidstrening på egen arbeidsplass vil være et skritt i denne retning.

Departementet mener at aktivisering og arbeidstrening i en kortere periode bør kunne likestilles med behandling. Det vil si at det bør kunne ytes rehabiliteringspenger selv om det ikke foregår en aktiv medisinskbehandling. En arbeidstreningsperiode på 12 uker som i sykepengeperioden vil vanligvis være tilstrekkelig, men det bør også være mulighet for å forlenge denne som i sykepengeperioden. I forskriftene til § 10-8 siste ledd kan departementet bestemme hvor lenge en slik arbeidstreningsperiode kan vare. Så lenge medlemmet under arbeidstreningen samtidig får aktiv medisinsk behandling, vil loven i utgangspunktet ikke sette noen tidsbegrensning. I disse tilfellene vil det være en forutsetning at aktivisering og arbeidstrening ikke vanskeliggjør eller forlenger den medisinske behandlingen eller rehabiliteringen. Videre bør det i slike arbeidstreningsperioder kunne gjøres unntak fra begrensningsregelen på 52 uker i § 10-8 femte ledd.

Dersom arbeidstrening skal foregå hos en annen arbeidsgiver mener vi imidlertid at det er mer hensiktsmessig og i samsvar med den nye oppgave- og ansvarsdelingen at arbeidsmarkedsetaten vurderer dette.

Det vises til § 10-8 andre ledd i lovforslaget.

3.3.2 Attførings(rehabiliterings)penger i ventetid

Som nevnt under punkt 3.2.2 fatter trygdekontoret det første vedtaket om attføringspenger i ventetid med hjemmel i kapittel 5B (kapittel 11 i ny lov). Stønader etter dette kapitlet har ellers Kommunal- og arbeidsdepartementet og arbeidsmarkedsetaten ansvaret for.

Rikstrygdeverket har også tatt opp spørsmål om å få en egen hjemmel i kapittel 10 for å kunne yte attføringspenger i ventetid før arbeidskontoret overtar ansvaret for attføringssaken.

Departementet er enig med Rikstrygdeverket i at oppgave- og ansvarsdeling bør gjenspeile hvor i loven hjemmelen for en ytelse er gitt. I trygdebudsjettet er bevilgningen til disse attføringspenger plassert under kapittel 2663 Medisinsk rehabilitering m.v. Det er også lite hensiktsmessig at Kommunal- og arbeidsdepartementet skal gi forskrifter om attføringspenger i ventetid for den perioden som trygdeetaten har ansvaret for. I forhold til denne type attføringspenger er det aktuelt å gi forskrifter om virkningstidspunkt, spesielt for medlemmer som ikke har løpende ytelser fra folketrygden. Departementet mener også at begrepet rehabiliteringspenger bør brukes så lenge trygdekontoret har ansvaret for ytelsene.

Departementet foreslår derfor at det gis en egen hjemmel i § 10-8 om rehabiliteringspenger i ventetid før et attføringstiltak blir satt i verk. Etter § 10-8 siste ledd har Sosial- og helsedepartement allerede en hjemmel til å gi forskrifter om rehabiliteringspenger, slik at det ikke er nødvendig med en ny hjemmel.

Det vises til § 10-8 nytt fjerde ledd i lovforslaget.

3.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringene foreslås å tre i kraft straks.

Endringene har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.