1 Innledning

Regelverket for skattemessig gunstige kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold har i de senere år vært gjenstand for betydelige endringer. Endringene har blant annet medført at foretak som ønsker å opprette pensjonsordning for sine ansatte står friere til å velge mellom ulike typer av ordninger. I denne sammenheng er det vanlig å skille mellom to hovedtyper, ordninger som er innskuddsbaserte og ordninger som er ytelsesbaserte. I denne proposisjonen foreslås at et foretak skal kunne kombinere ytelses- og innskuddsbasert alderspensjon for sine ansatte etter de regler som gjelder for skattestimulerte pensjonsordninger, dvs. ytelsesbasert foretakspensjon, engangsbetalt foretakspensjon eller pensjon etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

Ny lov om foretakspensjon ble sanksjonert 24. mars 2000 og trådte i kraft 1. januar 2001. Loven innebærer en omfattende modernisering, opprydding og utfylling i forhold til tidligere forskrifter om private tjenestepensjonsordninger, de såkalte 1968-reglene. Loven inneholdt opprinnelig kun bestemmelser om ytelsesbasert foretakspensjon, karakterisert ved at arbeidstakerne gradvis og etter et lineært system tjener opp rett til bestemte pensjonsytelser. Vanligvis er opptjeningen slik at pensjonsytelsene fra ordningen ved full opptjening og beregnet pensjon fra folketrygden, tar sikte på å utgjøre en bestemt andel av sluttlønn. Har ordninger ytelsesbasert alderspensjon etter lov om foretakspensjon vil premien for den enkelte arbeidstaker typisk stige med levealder og lønnsutvikling. Pensjonsytelsene påvirkes ikke av avkastningen ved forvaltningen av pensjonsordningens midler.

Ny lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold ble sanksjonert 24. november 2000. Loven trådte i kraft 1. januar 2001. Innskuddspensjon er noe nytt innenfor skattefavoriserte ordninger. Alderspensjon i ordninger etter innskuddspensjonsloven er innskuddsbaserte. Det er særlig opptjenings- og innbetalingsprinsippet som skiller ordningene fra tradisjonelle ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Innskuddspensjon bygger på prinsippet om at det er årlige innskudd som er gitt i stedet for den endelige pensjonen, og endelig pensjon vil dermed avhenge av samlede innskudd og oppnådd avkastning. Tjenestetid i foretaket vil ikke få særskilt betydning for pensjonsytelsene ut over det som følger av de innskuddene som betales inn. Det er lagt til grunn at innskuddspensjonsordninger kan opprettes i forsikringsselskaper, pensjonskasser, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. I loven legges det opp til at oppsparingen av kapital skal skje i sparekontrakter, og at kapitalen ved død før pensjonsalder følgelig tilfaller etterlatte og ikke et forsikringskollektiv. Pensjonskapitalen kan konverteres til forsikring i utbetalingsperioden. Beslutningen om at kapitalen skal konverteres fattes av foretaket eller av medlemmet selv. Foretakene kan opprette ordninger som har tilknyttet uførepensjon og pensjoner til etterlatte, men slike ytelser må tegnes i henhold til bestemmelser om tilsvarende ytelser i lov om foretakspensjon, dvs. de må være ytelsesbaserte, og kan kun opprettes i forsikringsselskaper og pensjonskasser.

Ved lov 21. desember 2000 ble det gitt lovbestemmelser om engangsbetalt alderspensjon, inntatt i lov om foretakspensjon. Disse bestemmelsene trådte også i kraft 1. januar 2001. I ordninger med engangsbetalt foretakspensjon er alderspensjonen innskuddsbasert. Karakteristisk for slike pensjonsordninger er at foretaket forplikter seg til å betale en bestemt årlig innskuddspremie som går til kjøp av en engangsbetalt pensjonsforsikring. Opptjeningsprinsippene for pensjon har således flere likhetstrekk med innskuddspensjon. En arbeidstakers samlede pensjon ved oppnådd pensjonsalder vil bero på summen av de ytelser som de årlige kjøp av engangsbetalt pensjonsforsikringer gir, og for øvrig på avkastningen som årlig tilføres forsikringskontrakten.

Ved Stortingets behandling av lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, jf. Innst. O. nr. 2 (2000-2001), ble Regjeringen på enkelte områder bedt om å utarbeide nye forslag, eller foreta ytterligere vurderinger. Finansdepartementet fremmet på denne bakgrunn Ot.prp. nr. 42 (2000-2001) som omhandlet kollektivt investeringsvalg i innskuddsbaserte ordninger og investeringsvalg for premiereserve knyttet til uføre- og etterlattepensjoner. Videre fremmet departementet Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) som blant annet fulgte opp Stortingets henstillinger om å åpne for parallelle pensjonsordninger og lukking av ytelsesbasert foretakspensjonsordning.

Finansdepartementet fremmer i denne odelstingsproposisjonen blant annet forslag om enkelte endringer i lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, i lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) og i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). De foreslåtte lovendringer er i hovedsak en oppfølging av Stortingets anmodning om å åpne for kombinerte pensjonsordninger. Med kombinerte pensjonsordninger menes at et foretak samtidig har to ulike pensjonsordninger, en ytelsesbasert og en innskuddsbasert, og at alle ansatte som oppfyller kravene til medlemskap i den ytelsesbaserte pensjonsordningen er med i begge ordningene. Det vises til nærmere omtale i kapittel 2.

Uavhengig av forslaget om å åpne for kombinerte pensjonsordninger, foreslår departementet også en presisering av lov om foretakspensjon § 8-1 annet ledd vedrørende fripolisers forhold til en pensjonsordnings midler. Den foreslåtte endringen klargjør at rettighetene knyttet til en fripolise ikke avhenger av hvilken arbeidsgiver fripoliseinnehaveren er ansatt hos. Forslaget behandles i kapittel 3.

I kapittel 4 gis en omtale av norske livsforsikringsselskapers adgang til å tilby innskuddspensjonsordninger uten avkastningsgaranti i oppsparingsperioden.

I kapittel 5 foreslås enkelte endringer i kredittilsynsloven § 9 om utlikningen av Kredittilsynets utgifter. Det foreslås at Kredittilsynets utgifter skal utliknes på de institusjoner som er under tilsyn «i budsjettåret». Videre foreslås opphevelse av en bestemmelse om at departementet skal fastsette et særskilt tilsynsbeløp for visse grupper av institusjoner. Endelig foreslås en bestemmelse om utlikning av Kredittilsynets utgifter som følge av arbeid etter lov om betalingssystemer.

I kapittel 6 foreslås det at lov om Statens Banksikringsfond oppheves.

I kapittel 7 foreslås endring i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven). Det foreslås en ny bestemmelse som gir Kongen hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift for å bidra til kontroll med at bestemmelsene i EØS-avtalen artikkel 59 blir overholdt. Med hjemmel i en slik lovbestemmelse vil det kunne fastsettes en forskrift som vil sikre full gjennomføring av EØS-regler som svarer til kommisjonsdirektiv 2000/52/EF.

I kapittel 8 foreslås en teknisk endring i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel.