10 Merknader til de enkelte bestemmelser

10.1 Merknader til endringer i lov om foretakspensjon

Til § 2-12

I første ledd fastsettes det at et foretak kan ha kombinerte pensjonsordninger. Foretaket kan supplere en ytelsesbasert alderspensjonsordning med pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller med pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon etter lov om foretakspensjon.

I annet ledd angis enkelte krav som skal gjelde dersom foretaket har kombinerte pensjonsordninger. Etter bokstav a skal samtlige ansatte som omfattes av pensjonsordningen med ytelsesbasert alderspensjon være medlem av begge ordningene. Det følger av bokstav b at innskuddsbasert pensjon skal utgjøre et supplement til den ytelsesbaserte alderspensjonsordningen. Regelverket i pensjonsordningene skal etter bokstav c utformes med sikte på at forskjellsbehandling mellom arbeidstakere unngås så langt det er mulig når det gjelder samlet pensjon sett i forhold til lønn og tjenestetid i foretaket. Generelt vil jo pensjon variere med lønn og tjenestetid. Det er altså andre forskjeller enn en slik (naturlig) forskjell som skal unngås så langt det er mulig. Sett i lys av pensjonsordningenes karakteristika og drøftelser i Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) kan det være vanskelig å sette opp generelle og robuste kriterier som skal sikre at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling. Bestemmelsen skal imidlertid virke til å forhindre at kombinerte ordninger med hensikt er utformet for å gi gunstigere eller dårligere betingelser for enkelte arbeidstakere eller grupper av arbeidstakere. Dette skal unngås så langt det er mulig, og utforming av regelverket i strid med bestemmelsen gir grunnlag for myndighetene til å gripe inn i henhold til lovens § 2-7 annet ledd. For øvrig vises til omtale i avsnitt 2.4.2. I henhold til bokstav d fastsettes at et foretak ikke samtidig kan ha kombinerte pensjonsordninger og parallelle pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon § 2-9 eller innskuddspensjonsloven § 2-10.

I tredje ledd er det gitt hjemmel til å gi nærmere forskriftsbestemmelser om utformingen av kombinerte pensjonsordninger. Blant annet kan det fastsettes maksimale innskuddsgrenser ved kombinerte pensjonsordninger for blant annet å hindre at høytlønte overkompenseres for folketrygdens fallende kompensasjonsgrad ved høyere lønn. Hjemmelen vil for øvrig også kunne anvendes til å fastsette nærmere regler dersom praktiseringen av kombinerte pensjonsordninger skaper uheldige skjevheter eller problemer i forhold til prinsippet om forholdsmessighet. Blant annet av denne grunn vil maksimal innskuddsgrense kunne avhenge av ytelsesnivået i den ytelsesbaserte ordningen.

I fjerde ledd er det gitt bestemmelser som regulerer tilfellet der den ytelsesbaserte pensjonsordningens administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til utstedelse av eventuelle fripoliser ved opprettelse av kombinerte pensjonsordninger etter § 2-12. De resterende kostnadene skal da først dekkes av midler i premiefondet. Dersom heller ikke premiefondets midler er tilstrekkelige, skal foretaket selv dekke de resterende kostnadene. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 2.4.6.

I femte ledd er det gitt en bestemmelse om at foretaket kan tegne uførepensjon enten i tilknytning til den ytelsesbaserte pensjonsordningen eller i tilknytning til begge pensjonsordningene som inngår i den kombinerte ordningen. Det er videre angitt at ved fastsettelse av uførepensjonens totale størrelse etter § 6-3 skal den samlede kombinerte ordning, dvs. både den ytelsesbaserte og den innskuddsbaserte pensjonsordningen, legges til grunn.

Dersom foretaket velger å tegne uførepensjon i tilknytning til begge pensjonsordningene, legger departementet til grunn at uførepensjonen tegnet i tilknytning til den ytelsesbaserte pensjonsordningen skal ha en størrelsesorden fastsatt på grunnlag av den ytelsesbaserte alderspensjonen, på tilsvarende måte som i tilfeller der foretaket kun har en ytelsesbasert foretakspensjonsordning. Den resterende uførepensjon tegnes da i tilknytning til den innskuddsbaserte pensjonsordningen.

I tilfellet der uførepensjon er tegnet kun i tilknytning til den ytelsesbaserte pensjonsordningen, skal det fastsettes i regelverket at det skal ytes et tillegg til den uførepensjonen som isolert sett ville følge av størrelsen på den ytelsesbaserte alderspensjonen. Dette følger av at den samlede kombinerte ordningen skal legges til grunn ved fastsettelse av uførepensjonens størrelse etter § 6-3. Det vises til omtale i avsnitt 2.4.4.

I sjette ledd er det gitt en bestemmelse som sikrer at dersom foretaket knytter premiefritak til den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen, må det også knyttes innskuddsfritak til innskuddspensjonsordningen, eventuelt premiefritak til den engangsbetalte foretakspensjonsordningen. Det skal ikke være anledning til å knytte premie- eller innskuddsfritak kun til én av pensjonsordningene som inngår i den kombinerte ordningen.

I sjuende ledd er det gitt en bestemmelse om at foretaket kan tegne pensjon til etterlatte enten i tilknytning til den ytelsesbaserte pensjonsordningen eller i tilknytning til begge pensjonsordningene som inngår i den kombinerte ordningen. Det følger av annet punktum at den samlede kombinerte ordning kan legges til grunn ved fastsettelse av størrelsen på eventuelle pensjoner til etterlatte etter bestemmelsene i kapittel 7. Dette innebærer at når etterlattepensjonens størrelse fastsettes, står foretaket fritt til å legge til grunn den samlede kombinerte ordningen, alderspensjon i den ytelsesbaserte pensjonsordningen eller lønn ved medlemmets død. I tilfelle pensjoner til etterlatte er tegnet kun i tilknytning til den ytelsesbaserte pensjonsordningen, er det adgang til å fastsette i regelverket at det skal ytes et tillegg til den etterlattepensjon som fastsettes på grunnlag av størrelsen på den ytelsesbaserte alderspensjonen. Videre er det gitt en bestemmelse som klargjør at dersom den kombinerte ordningen omfatter alderspensjon etter innskuddspensjonsloven, og etterlatt ektefelle, registrert partner eller samboer har rett til pensjon etter reglene i innskuddspensjonsloven § 7-4 tredje ledd, skal det foretas ervervsprøving av eventuell etterlattepensjon etter reglene i lov om foretakspensjon §§ 7-5 og 7-6. Departementet legger her til grunn at bestemmelsene om ervervsprøving vil omfatte samlet etterlattepensjon tegnet for den kombinerte ordningen etter lov om foretakspensjon kapittel 7. Pensjon etter reglene i innskuddspensjonsloven § 7-4 tredje ledd anses i så fall som ervervsinntekt.

Til § 8-1

Det vises til omtale av bestemmelsen i kapittel 3.

Til § 10-3

Det foreslås inntatt i første ledd ny bokstav g at midler i premiefondet også kan benyttes til å dekke kostnad i henhold til § 2-12 fjerde ledd. Det foreslås også en henvisning i annet ledd til første ledd bokstav g slik at foretaket ikke kan bruke midler i premiefondet til dette formål, med mindre premiefondet fortsatt er tilstrekkelig til å sikre at årets premie og premien for neste år blir betalt.

10.2 Merknader til endringer i innskuddspensjonsloven

Til § 2-13

Det foreslås en bestemmelse om at et foretak som har ordning med ytelsesbasert alderspensjon etter lov om foretakspensjon, kan supplere denne med innskuddspensjonsordning i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av lov om foretakspensjon § 2-12.

Til § 7-4

Ved en inkurie er det i femte ledd første punktum vist til fjerde ledd i stedet for tredje ledd. Det foreslås at bestemmelsen rettes opp.

Til § 9-3

Det foreslås å rette opp bestemmelsens annet ledd slik at det henvises til første ledd bokstav b og c. Ved en inkurie er det i dag vist til første ledd bokstav c og d. Dette har sammenheng med at bestemmelsens annet ledd ble foreslått endret i Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) samtidig som det forelå et forslag til endring av den samme bestemmelsen i Ot.prp. nr. 42 (2000-2001).

10.3 Merknader til endringer i skatteloven

Til § 6-46

Det vises til omtale i avsnitt 2.4.6.

10.4 Merknader til endringer i kredittilsynsloven

Til § 9

I bestemmelsens første ledd første punktum foreslås at Kredittilsynets utgifter skal utliknes på de institusjoner som er under tilsyn i budsjettåret. Endringen innebærer at institusjoner som kommer under tilsyn i løpet av et år, skal tas med ved utlikningen av Kredittilsynets utgifter for dette året. Utlikningen vil dermed omfatte de institusjoner som har vært under tilsyn hele året, samt de institusjoner som kommer under tilsyn eller går bort fra å være under tilsyn i løpet av året. Bestemmelsen er nærmere omtalt i de alminnelige merknadene avsnitt 5.3.

I første ledd tredje punktum foreslås en bestemmelse om at Kredittilsynets utgifter til arbeid knyttet til tilsynet med overholdelsen av lov 17. november 1999 nr. 95 om betalingssystemer mv., skal fordeles etter de samme regler som utgiftene til tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel. Denne fordelingen skjer forholdsmessig på de ulike grupper av institusjoner under tilsyn, med unntak av eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskaper, regnskapsførere, regnskapsførerselskap og regnskapsførerlag. Det vises til de alminnelige merknadene avsnitt 5.5.

Annet ledd første punktum omhandler institusjoner hvor tilsynsutgiften beregnes på grunnlag av institusjonens forvaltningskapital. Det foreslås en bestemmelse om at dersom slike institusjoner kommer under tilsyn i løpet av året, er det forvaltningskapitalen på det tidspunkt institusjonen kommer under tilsyn som skal legges til grunn for beregningen av tilsynsutgiften. Det vises til nærmere omtale i de alminnelige merknadene avsnitt 5.3.4.

Det fremgår av annet ledd femte punktum at fordelingen av tilsynsutgiftene innen visse angitte grupper skjer etter regler fastsatt av departementet. Det foreslås en tilføyelse slik at de grupper av institusjoner som er angitt i kredittilsynsloven § 1 første ledd nr. 9 og 10, dvs. revisorer og revisjonsselskaper samt børser og autoriserte markedsplasser, omfattes av denne bestemmelsen. Disse gruppene er pr i dag omfattet av annet ledd sjette punktum, som nå foreslås opphevet. Det vises til nærmere omtale i de alminnelige merknadene avsnitt 5.4.

10.5 Merknader til opphevelse av lov om Statens Banksikringsfond og endringer i enkelte andre lover som følge av dette forslaget

Det vises til omtalen i kapittel 6.

10.6 Merknader til endringer i regnskapsloven

Det vises til omtalen i kapittel 7.

10.7 Merknader til endringer i verdipapirhandelloven

Det vises til omtalen i kapittel 8.