9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kombinerte pensjonsordninger vil innebære at foretak må fastsette og vedlikeholde to regelverk, og forholde seg til to sett av lov- og forskriftsbestemmelser. Kombinerte pensjonsordninger vil derfor kunne innebære noe mer administrasjon for foretaket enn om foretaket kun hadde én pensjonsordning. Man legger imidlertid til grunn at foretak som oppretter kombinerte pensjonsordninger har ansett at fordelene ved en slik løsning oppveier eventuelle ulemper.

Det vil for arbeidstaker kunne være krevende å få oversikt over samlede ytelser fra pensjonsordningene, noe som fordrer at arbeidsgivere og institusjoner benytter ressurser til å gi tilstrekkelig og god informasjon.

Innføringen av kombinerte ordninger vil innebære at bestemmelsene i lover og forskrifter blir noe mer komplekse. Dette vil kunne medføre noe økt ressursbruk for myndigheter som utvikler og vedlikeholder regelverket, i hovedsak Finansdepartementet og Kredittilsynet. Dersom ordningene får et visst omfang, vil dette også gjelde Kredittilsynet i egenskap av tilsynsmyndighet. Kredittilsynets utgifter utliknes imidlertid på tilsynsenhetene.

Hvis adgangen til å ha kombinerte ordninger fører til økt utbredelse av skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger, vil det gi økt provenytap for staten. Det er imidlertid ikke holdepunkter for å si om omfanget vil øke av noen betydning på bakgrunn av en slik adgang. Skattefradrag ved foretakets innbetaling til administrasjonsreserve, jf. forslag til skatteloven § 6-46 første ledd bokstav f og forslag til lov om foretakspensjon § 2-12 fjerde ledd, vil også innebære noe provenytap for staten. Det er vanskelig å anslå størrelsesorden på bakgrunn av usikkerhet med hensyn til omfanget og utformingen av kombinerte pensjonsordninger.

Den foreslåtte presiseringen i lov om foretakspensjon § 8-1 annet ledd vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Lovendringene i kredittilsynsloven § 9 om utlikning av Kredittilsynets utgifter antas å ha beskjedne økonomiske og administrative konsekvenser.

For private institusjoner som kommer inn under Kredittilsynets tilsyn i løpet av budsjettåret, innebærer lovendringene at disse nå vil bli utliknet for sin forholdsmessige andel av Kredittilsynets utgifter for det aktuelle år. Beregningskriterier knyttet til omsetning og lignende medfører likevel at belastningen ikke antas å bli uforholdsmessig stor. Samtidig vil de øvrige institusjoner under tilsyn få en samlet tilsvarende reduksjon i de utliknede beløp.

For det offentlige vil endringene ikke påvirke det samlede utlikningsbeløp eller få andre konsekvenser for statsbudsjettet. Administrativt arbeid med utlikningen antas ikke å bli påvirket i nevneverdig grad.

Forslaget om opphevelse av loven om Statens Banksikringsfond innebærer at kapitalen til Statens Banksikringsfond tilbakeføres til statskassen. Pr. november 2001 utgjorde fondets kapital (overskuddslikviditet) ca. 70 millioner kroner som er plassert som kontolån i staten.

Gjennomføringen av endringsdirektiv til innsynsdirektivet i norsk rett antas å få beskjedne økonomiske og administrative konsekvenser da forpliktelsene antas å omfatte et fåtall foretak.

Endringen i verdipapirhandelloven antas ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser.