2 Bakgrunnen for forslaget

Plantehelsen i Norge regnes generelt som god. Likevel har undersøkelser som er gjennomført de siste årene resultert i funn av flere alvorlige planteskadegjørere som tidligere ikke var kjent her i landet. Økt handel med planter og plantedeler, nasjonalt og internasjonalt, representerer økt risiko for spredning av slike planteskadegjørere. Nye internasjonale forpliktelser har medført behov for en bedre dokumentasjon av plantehelsen i Norge, samt justeringer av plantehelseregelverket.

Landbruksdepartementet er derfor i ferd med å styrke det forebyggende arbeidet med hensyn til etablering og spredning av planteskadegjørere. I St. prp. nr. 1, 1998-1999 (s. 34 og s. 45), og nr. 1 1999-2000 (s. 55), er det avsatt midler til dette.

Prinsippet for tilsyn i henhold til den norske plantesjukdomslova har vært et stikkprøvebasert tilsyn på importen, en frivillig produksjonskontroll på voksestedet for visse vekstslag, samt tiltak som trer i kraft ved mistanke om eller påvisning av en farlig planteskadegjører.

For å heve plantehelsestandarden, må vi i større grad kontrollere på voksestedet. En påvisning av eventuelle planteskadegjørere på et tidlig stadium i produksjonsrekka vil øke muligheten for å få til en effektiv bekjempelse til lavest mulige kostnader. Plantesjukdomslova gir ikke tilstrekkelig hjemmel til å innføre denne type produksjonskontroll. Videre er et bedre faktagrunnlag og en bedre dokumentasjon på plantehelsesituasjonen nødvendig, både for å gjøre eget tilsyn mer målrettet og for å få internasjonal aksept for strenge nasjonale krav.

Den eksisterende plantesjukdomslova er dessuten foreldet i forhold til dagens vitenskapelige terminologi. Lovens begreper er ikke egnet til å omfatte alle typer planteskadegjørere som truer plantehelsen. Det vil derfor være behov for lovbestemmelser som er i samsvar med den vitenskapelige utvikling på plantehelseområdet.