7 Merknader til de enkelte bestemmelsene

7.1 Forslag til ny lov om plantehelse

Til § 1 - Definisjoner

Bestemmelsen innfører nye begreper og definisjoner i forhold til eksisterende lov. Bokstav a og b deler opp eksisterende lovs definisjon på planter: Smitteberande emne dekker det som eksisterende lov i dag definerer som planter, men går noe videre da det også dekker dyrkningsmedia, emballasje og andre ting som kan føre med seg smitte. Denne definisjonen vil også omfatte brukte landbruksmaskiner. Å dele opp definisjonen av planter på denne måten er i tråd med internasjonal begrepsbruk. I tillegg kan det være hensiktsmessig å innføre definisjoner som gjør det enklere å angi omfanget av de enkelte reglene i eller i medhold av loven.

Bokstav c erstatter eksisterende lovs bokstav b og c. Nåværende definisjon er foreldet og ikke utfyllende nok til nåtidens begreper. Eksisterende definisjon dekker for eksempel ikke viroider, en gruppe planteskadegjørere som verken er sopp, bakterier eller virus. Organismedekker alle grupper som har celler. Patogen dekker også grupper som ikke har celler, som for eksempel virus og viroider. Skade på vekstvilkåra deira dekker ugras og andre indirekte planteskadegjørere som for eksempel New Zealand flatorm som angriper meitemark.

Til § 2 - Tiltak

Bokstav a, b, e og g er nye i forhold til gjeldende lov. Begrunnelsen for bokstav a, er at det er behov for slik registrering for å kunne kontrollere, overvåke og dokumentere plantehelsesituasjonen til enhver tid. Det vil videre gjøre det mulig, sammen med sertifikater, jf. bokstav b, å identifisere en vare og finne plantens opprinnelse, særlig ved eventuelt angrep av planteskadegjørere. I bokstav b er det gitt hjemmel for at departementet eller tilsynsmakten kan tillate at juridiske personer får myndighet til å utstede dokument om plantehelse. Dette kan bli aktuelt dersom Norge skal implementere EUs regelverk om plantehelse. Juridiske personer kan være både offentlige og private organisasjoner.

Begrunnelsen for bokstav e er at gjeldende bestemmelser vedrørende innenlandsk produksjon hjemler tiltak først etter at planteskadegjører er oppdaget, og har derfor ikke hjemmel for forebyggende kontroll. En obligatorisk kontroll med innenlandsk produksjon vil bidra til å bedre plantehelsesituasjonen. Kontrollen vil også kunne omfatte omsetningssteder. Det vises også til SPS-avtalen og betydningen av sikre grunnlagsdata om planteskadegjørere. Dersom norske myndigheter ønsker å definere områder som frie for, eller har lav forekomst av alvorlige planteskadegjøre, er det avgjørende å kunne dokumentere plantehelsesituasjonen.

Begrunnelsen for bokstav g er viktigheten av at potensielle kjøpere eller leietakere får den nødvendige informasjon om pålegg av langvarig karakter som påhviler eiendommen. Tinglysing begrenses til de mest inngripende pålegg satt til fem år eller mer. Kostnadene ved tinglysing dekkes av eieren av eiendommen.

Til § 3 - Opplysningplikt

I første ledd er det klargjort at melding skal gis til Landbrukstilsynet. Melding gis via fylkesmannen eller kommunen, eller direkte til Landbrukstilsynet. Kommunen eller fylkesmannen er pålagt å sende meldingen videre til Landbrukstilsynet. Ellers er bestemmelsen lik gjeldende § 3.

Til § 4 - Tilsyn m.v.

Opplysningsplikten i første ledd annet punktum, vil bare gjelde i den grad det ikke er spørsmål om etterforskning av straffbare forhold i § 8, ettersom straffeprosessloven regulerer disse tilfellene.

Bestemmelsen er innholdsmessig lik gjeldende § 4, bortsett fra at siste ledd om taushetsplikt er tatt bort. Grunnen er at forvaltningslovens regler om taushetsplikt er dekkende.

Til § 5 - Når påbod ikkje vert etterkome

Regelen er den samme som gjeldende § 5

Til § 6 - Melding

Regelen er den samme som gjeldende § 8, men i første punktum er til vanleg fjernet og den har fått et tillegg i første punktum. I forbindelse med pålegg knyttet til produksjon, import og omsetning kan det være upraktisk å sende melding om vedtak i rekommandert brev, for eksempel å avvise partier eller nekte å utstede dokumenter. Slike vedtak er nå svært vanlige. Endringen skal sikre at man har tilstrekkelig hjemmel til å vedta pålegg og forbud uten å gi melding rekommandert.

Til § 7 - Kontrollavgift

Regelen er en utvidelse av gjeldende § 9. Myndigheten er langt til departementet. Gjeldende § 9 hjemler bare avgifter i forbindelse med kontroll av inn- og utførsel. For å dekke utgiftene i forbindelse med produksjonskontroll og utstedelse av plantehelsedokument, er det behov for å kreve avgift ved produksjon og omsetning. Ved innføring av nye kontrollordninger anses det hensiktsmessig at loven også gir adgang til å kreve avgift ved registrering, ved hvert kontrollbesøk eller på grunnlag av areal.

Til § 8 - Straff

Denne er identisk med gjeldende § 10.

Til § 9 - Tilbaketrekking av registrering

Regelen er ny, og innebærer at den som grovt eller gjentatt bryter regelverket mister sin registrering. Følgen er virksomhetsforbud. Lignende ordning har vi for eksempel når det gjelder plantevernmidler.

Til § 10 - Tvangsmulkt

Denne regelen er ny. § 5 gir departementet adgang til å utføre arbeid for eiers eller brukers regning dersom denne ikke etterlever pålegg. Slik direkte gjennomføring er ikke hensiktsmessig i alle tilfelle. Tilbaketrekking av registrering skal bare anvendes som siste løsning. Regel om tvangsmulkt vil være et godt virkemiddel for å sikre at regelverket etterleves, også sett i forhold til internkontrollprinsippet. Krav på tvangsmulkt kan frafalles dersom det ikke vil være rimelig å innkreve, typisk hvis det er gått svært lang tid uten at inndrivelse er iverksatt.

Bortfalte bestemmelser:

Bestemmelsene i §§ 6 og 7 i gjeldende lov bortfaller som følge av ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg som følge av planteskadegjørere av 12. februar 1999, og hjemlet i lov om jord av 12. mai 1965 nr. 23 §§ 3 og 18 og avtalen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag. Gjeldende § 11 bortfaller som overflødig.