2 Bakgrunn

Lov 16. juli 1936 nr. 2 om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, heretter kalt avholdspliktloven, fremstår som en til dels uoversiktlig, fragmentert og utdatert lov. Formålet med avholdspliktloven er å styrke trafikksikkerheten og beskytte personer og gods mot den risiko som yrkesmessig transport i ruspåvirket tilstand kan medføre.

Avholdspliktloven inneholdt opprinnelig regler om avholdsplikt for personer som bl.a. tjenestegjorde innenfor forskjellige sektorer som luftfart, sjøtransport, forsvaret, jernbanevirksomhet og vegtransport. I dag inneholder avholdspliktloven kun avholdspliktregler for de to sistnevnte sektorer, etter at reglene for de øvrige områder er opphevet og overført til sektorlovgivningen.

På luftfartsområdet er avholdspliktreglene nedfelt i luftfartsloven, ved lov 4. mai 2001 nr. 18 om endringer i luftfartsloven.

På skipsfartens område er avholdspliktreglene for fører av skip som brukes i næring, nedfelt i sjøloven jf. lov 25. juni 2004 nr. 52 om endringer i straffeloven, straffeprosessloven og sjøloven mv. Lov 25. juni 2004 nr. 52 skjerper i tillegg promillereglene for fører av større skip til 0,2 promille. De nye reglene for promille for større skip trådte i kraft 1. juli 2005.

Avholdspliktreglene for militært personell er nedfelt i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret.

Lovstrukturutvalget uttalte om avholdspliktloven i NOU 1992:32:

«Utvalget mener generelt at regler som angår en type virksomhet, bør samles mest mulig. Dette taler for at reglene om avholdsplikt tas inn i de lover som regulerer de virksomheter plikten gjelder.»

Det har altså lenge vært ønskelig med en opprydding i dette regelverket ved at reglene revideres og overføres til sektorlovgivningen. På denne bakgrunn foreslår departementet å oppheve avholdspliktloven i sin helhet og å videreføre og oppdatere aktuelle avholdspliktbestemmelser til henholdsvis vegtrafikkloven og jernbaneloven.

Departementet foreslår samtidig å innskjerpe promillegrensen på jernbanesektoren til 0,2 promille for den som tjenestegjør som fører eller utfører andre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, samt innføre forbud mot etterfølgende alkoholnytelse mv. Departementet foreslår og en hjemmel i jernbaneloven til å foreta alkotest, utåndingsprøve, blodprøve, klinisk legeundersøkelse m.m. og en generell hjemmel til å innføre en sertifiseringsordning for fører og øvrig jernbanepersonell med sikkerhetsansvar, samt regler om tilbakekall mv. av sertifikater.

Samme promillegrense og avholdspliktregler vil dermed gjelde for yrkestransportører m.fl. av luftfartøy, større skip, jernbane og motorvogn. Dette vil bidra til et mer enhetlig regelverk for yrkestransportører m.fl. uavhengig av transportmiddel.

Hensikten med å videreføre og å oppdatere avholdspliktreglene i lovforslaget, er å styrke trafikksikkerheten og beskytte personer og gods mot den særlige risiko som yrkesmessig transport i ruspåvirket tilstand kan medføre.