5 Avholdspliktregler mv. for jernbanevirksomhet

5.1 Innledning

På bakgrunn av at promillegrensen for fører av motorvogn ble endret fra 0,5 til 0,2 med virkning fra 1. januar 2001, ba NSB BA (nå AS) i brev 31. juli 2001 Samferdselsdepartementet om at det ble foretatt en vurdering av om avholdspliktlovens regler bør harmoniseres med kravene i vegtrafikkloven, i tillegg til kravet om pliktmessig avhold 8 timer før tjenesten begynner. Jernbaneverket tok opp det samme spørsmålet i brev av 7. desember 2001 og ba departementet initiere en harmonisering av disse promillegrensene så snart som mulig.

5.2 Gjeldende rett

I henhold til avholdspliktloven § 1 første ledd bokstav b må den som tjenestegjør som fører eller ved driftsavdeling ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, ikke nyte alkohol, med unntak av øl som inneholder mindre enn 2,50 volumprosent alkohol, eller annet berusende eller bedøvende middel i tjenestetiden. Det samme gjelder 8 timer før tjenestetiden begynner, med mindre det blir nødvendig å bruke stedfortreder og det ikke kan gis denne så langt varsel, jf. § 1 annet ledd.

Overtredelse av forbudet straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år og regnes som forseelse, jf. § 7 første ledd. Likt med overtredelse av forbudet i § 1 regnes at noen som er nevnt i § 1 bokstav b, i tjenestetiden har større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon, selv om alkoholnytelsen har funnet sted mer enn 8 timer før tjenesten begynte. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse utelukker ikke straff, jf. § 7 annet ledd. Som det fremgår av omtalen under punkt 4.2 er det fastsatt et særskilt medvirkningsansvar for hotell- og restaurantbransjen.

Av avholdspliktloven § 7 tredje ledd fremgår det at bestemmelsene i vegtrafikkloven § 31 om straff, får tilsvarende anvendelse på personer nevnt i § 1 bokstav b. I avholdspliktloven § 3 er det inntatt en hjemmel om at bestemmelsene i vegtrafikk­loven om adgang for politiet til å fremstille motorvognførere til undersøkelse av lege og om dennes adgang til å ta blodprøve, får tilsvarende anvendelse på den som har stilling nevnt i § 1 bokstav b. Bestemmelsen inneholder derimot ikke hjemmel til å ta alkotest (foreløpig blåseprøve) eller utåndingsprøve, med mindre vedkommende samtykker. Dette skyldes at avholdspliktloven ikke har blitt oppdatert i forbindelse med endringene i vegtrafikkloven § 22 a.

Nærmere forskrifter om hvilke personer som går inn under § 1 bokstav b fastsettes av Kongen, jf. § 4 bokstav b. Slik forskrift er fastsatt ved kgl.res. 6. august 1993 nr. 782. Av forskriften fremgår det at alt personale ved jernbaner, sporveier, tunnelbaner og forstadsbaner for befordring av personer eller gods, som utfører eller kan settes til å utføre arbeid som angår sikring av personers liv og helse ved fremføring av rullende materiell går inn under avholdspliktloven § 1 første ledd bokstav b.

5.3 Fremmed rett

Det er i EU ikke fastsatt felles bestemmelser som regulerer avholdsplikt eller promillegrense for jernbanepersonell med sikkerhetsansvar. Departementet er heller ikke kjent med at det i Europa finnes bestemmelser om avholdsplikt for jernbanepersonell, bare promillebestemmelser og bestemmelser om narkotiske stoffer. Nedenfor følger en omtale av bestemmelsene i Sverige og Danmark på dette området.

5.3.1 Sverige

Etter den svenske jernbaneloven (2004:519) som gjelder jernbaneinfrastruktur og jernbanemateriell samt utøvelse og organisering av jernbanetrafikk, er det fastsatt en promillegrense på 0,2. Det fremgår av kapittel 10 § 2 i loven at den som fører et maskindrevet rullende materiell på jernbane (tog) etter å ha fortært alkoholholdige drikker i en så stor mengde at alkoholkonsentrasjonen under eller etter kjøringen går opp til minst 0,2 promille i blodet eller 0,1 milligram per liter i utåndingsluften, dømmes til bøter eller fengsel i høyst seks måneder. Tilsvarende straff idømmes når det er påvist narkotiske stoffer i blodet, med unntak av når narkotikaen er foreskrevet av lege eller annen autorisert reseptutsteder. Til samme straff dømmes også den som fører et maskindrevet tog, og som er så påvirket av alkohol eller annet middel, at det kan antas at han ikke kan fremføre toget på en sikker måte.

Ved grove overtredelser økes strafferammen til fengsel inntil 2 år. Alkoholkonsentrasjon på minst 1,0 promille i blodet eller 0,50 milligram per liter i utåndingsluften, ansees som grovt.

For jernbanepersonell som utfører oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane uten å være fører av toget, gjelder etter svensk rett en mer skjønnsmessig promillegrense. Avgjørende er om vedkommende er så påvirket av alkohol eller annet middel at det kan antas at vedkommende ikke kan utføre sine oppgaver på en betryggende måte. Straffen er satt til bøter eller fengsel i inntil to år.

De samme reglene som gjelder for promillegrense mv. for fører og annet sikkerhetspersonell ved jernbane i tradisjonell forstand, gjelder også for fører og annet sikkerhetspersonell ved tunnelbane, jf. den svenske loven (1990:1157) om sikkerhet ved tunnelbane og sporveg, samt for fører av sporvogn i henhold til lov (1951:649) om straff for visse trafikkovertredelser.

Sverige har således ikke regler om avholdsplikt for togførere, men regler om promillegrense på 0,2 samt forbud mot narkotiske stoffer i blodet for førere av tog, herunder førere av tunnelbane og sporvogner. En mer skjønnspreget promillebestemmelse gjelder for jernbanepersonell som utfører sikkerhetsrelaterte oppgaver.

5.3.2 Danmark

Den danske jernbanesikkerhetsloven nr. 336 av 1. mai 1996 med senere endringer § 5 a, bestemmer at personer som utfører sikkerhetsklassifiserte funksjoner ikke må utføre eller forsøke å utføre disse funksjonene, når vedkommende har nytt alkohol eller tatt andre bevissthetsforstyrrende midler i et så stort omfang at vedkommende er ute av stand til å gjøre tjeneste på fullt ut betryggende måte, eller dersom vedkommende har en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,20 promille eller derover. Det samme gjelder i tilfelle sykdom, svekkelse, overanstrengelse, mangel på søvn eller lignende årsaker som medfører at vedkommende må anses å være ute av stand til å utføre sikkerhetsklassifiserte funksjoner. Det er videre forbudt å la noen utføre sikkerhetsklassifiserte funksjoner dersom vedkommende befinner seg i en tilstand som ovenfor nevnt. (En form for medvirkningsansvar).

Politiet kan fremstille personer for utåndingsprøve ved mistanke om alkohol, eller medikamentpåvirkning. Videre kan politiet fremstille personer til blod- eller urinprøve, ved mistanke om alkohol eller medikamentpåvirkning, når vedkommende ikke er i stand til eller nekter å delta i en utåndingsprøve. Politiet kan også i særlige tilfelle fremstille vedkommende til undersøkelse hos en lege. Det danske Jernbanetilsynet kan midlertidig inndra retten til å utføre sikkerhetsklassifiserte funksjoner, såfremt det under utøvelsen av tjenesten skjer vesentlig tilsidesettelse av gjeldende regler og krav. Strafferammen for overtredelse er fengsel inntil to år, mens bøter kan anvendes under særlig formildende omstendigheter.

Danmark har således ikke regler om avholdsplikt, men en promillegrense på 0,2 samt forbud mot påvirkning av bevissthetsforstyrrende midler for alt personell som utfører sikkerhetsklassifiserte funksjoner ved jernbanen. Danmark har i tillegg forbud mot å utføre slike funksjoner, dersom vedkommende p.g.a. sykdom mv. er ute av stand til å utføre disse.

5.4 Senking av promillegrensen og overføring av avholdspliktsbestemmelsene i avholdspliktloven til jernbaneloven

Departementet anførte følgende i høringsnotatet:

«Departementet foreslår å senke promillegrensen fra 0,5 til 0,2 promille for førere og ansatte ved driftsavdeling ved jernbane. Dette vil bringe promillegrensen for jernbanepersonell bedre i samsvar med den lovgivning som gjelder for andre transportgrener ... Forslaget vil også medføre at reglene om promille mv. blir mer lik den som gjelder i Sverige og Danmark.

Departementet foreslår å videreføre avholdsplikten som gjelder 8 timer før tjenesten begynner. Dette er i samsvar med det som bl.a. gjelder på luftfartsområde ...

Videre foreslår departementet at det i likhet med bestemmelsen i luftfartsloven § 6-11 første ledd, også innføres forbud mot å utføre tjeneste når vedkommende på grunn av sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsak er uskikket til å utføre tjeneste på betryggende måte. Departementet anser at et slikt forbud vil være med på å ivareta sikkerheten ved fremføring av jernbane, og bidra til å unngå ulykker og alvorlige hendelser på jernbaneområde. Det vises i den forbindelse til at også Danmark har en slik regel som gjelder for jernbanepersonell.

På de øvrige transportområder som har avholdsplikt, er det i dag en regel om at etterfølgende alkoholnytelse er straffbar i visse tilfelle. Departementet foreslår at et slikt krav også innføres for jernbanepersonell etter mønster av vegtrafikkloven § 22 annet ledd, luftfartsloven § 6-11 annet ledd, småbåtloven § 33 annet ledd og sjøloven § 143 tredje ledd. Departementet anser at det ikke er grunn til å ha ulike regler her, da de bevistekniske hensyn vil være de samme uansett transportform. Bestemmelsen antas å ha særlig praktisk betydning der politiet foretar pågripelse kort tid etter en ulykke og vedkommende som risikerer å bli straffet etter promillebestemmelsene, hevder å ha drukket alkohol eller inntatt annet berusende eller bedøvende middel først etter at ulykken skjedde.

Bestemmelsene foreslåes tatt inn i jernbaneloven.»

I høringsutkastet foreslo departementet bestemmelsene om avholdsplikt mv. inntatt i jernbaneloven kapittel II, Godkjenningsordninger, tillatelser m.v. som ny § 6 bokstav a og § 6 bokstav b, da de foreslåtte bestemmelsene er nær knyttet til sikker drift av jernbane mv. Forslaget omfattet en ny lovbestemmelse om pliktmessig avhold mv. og én om alkotest, utåndingsprøve og blodprøve.

5.4.1 Høringsinstansenes merknader

Det er bred tilslutning til departementets forslag til senking av promillegrensen og overføring av bestemmelsene til jernbaneloven, og ingen av høringsinstansene har gått imot forslaget.

Jernbaneverket gir sin prinsipielle støtte til departementets forslag om modernisering og overføring av avholdspliktregler til gjeldende sektorlovgivning. Det vises til at dette gir en forenkling for de virksomhetene dette gjelder.

Statens jernbanetilsyn er positive til at reglene om avholdsplikt mv. inntas i jernbaneloven og til de innskjerpinger og avklaringer som foreslås.

Riksadvokaten slutter seg til forslaget om innskjerping av promillegrensen på jernbanesektoren fra 0,5 til 0,2 promille.

Connex Norge AS støtter i sin helhet departementets forslag om overføring av avholdspliktregler til vegtrafikkloven og jernbaneloven og til forslag om opphevelse av avholdspliktloven. Det anføres bl.a.:

«Connex Norge AS er naturlig nok svært opptatt av ethvert tiltak som kan være med på å ivareta sikkerheten i transportsektoren. Forslag om innskjerping av promillegrensen på jernbanesektoren ser Connex Norge AS på som et positivt sikkerhetstiltak for alle berørte parter. Som operatør av AS Gråkallbanen vil en lik promillegrense være kjærkomment da deler av trafikken går på byspor som følger Vegtrafikkloven(s) og andre deler på egen trasé som følger Jernbaneloven»

Arbeids- og sosialdepartementet anfører at etter deres oppfatning er de alkoholpolitiske hensyn godt ivaretatt i forslagene i høringsnotatet og de støtter forslaget.

For øvrig har NSB AS, CargoNet AS, Flytoget AS, Oslo T-banedrift AS, Oslo Sporvogndrift AS, Landsorganisasjonen i Norge og Landsforeningen for trafikkskadde stilt seg positive til forslaget.

Justis- og politidepartementet uttaler bl.a. følgende vedrørende plassering av de nye bestemmelsene:

«Etter vårt syn bør promillereglene ikke innlemmes i kapittel II som gjelder drift, men heller settes i et eget kapittel, for eksempel nytt kapitel II A som etter mønster av sjøloven kapittel 6 A kan gis tittelen «Alkoholpåvirkning, pliktmessig avhold m.m.»... Er det sannsynlig at man på sikt kan komme til å ønske å føye mer generelle bestemmelser om krav til føreren til dette nye kapitelet, bør nok en mer generell kapitelloverskrift velges, som for eksempel vegtrafikkloven kapitel IV som gjelder «Fører av kjøretøy m.m.».

Videre anfører Justisdepartementet for så vidt gjelder lovforslagets oppbygning:

«Forslaget til ny § 6 a i jernbaneloven er delvis en promillebestemmelse, delvis en avholdspliktregel. Vi foreslår at bestemmelsen splittes opp i to paragrafer, hvorav den ene regulerer alkoholpåvirkning generelt, mens den andre gjelder pliktmessig avhold, jf. strukturen i nytt kapittel 6 A i sjøloven.»

Som det fremgår under pkt 4.5.1 har Justisdepartementet også kommentert behovet for å videreføre unntaket fra åttetimersregelen for tilfeller der det må benyttes stedfortredere.

5.4.2 Departementets vurdering

Departementet har på bakgrunn av Justisdepartementets merknad foreslått to separate paragrafer, én som gjelder alkoholpåvirkning generelt, og én som gjelder avholdsplikt spesielt.

Selv om det på jernbaneområdet i dag ikke er noe skille mellom personellgrupper som omfattes av promillebestemmelsen og avholdsplikt, anser departementet at den nyansen som nå innføres med to separate bestemmelser, vil medføre at det for eksempel kan differensieres mellom personellgrupper som skal underlegges de mer strenge avholdspliktreglene, og de som skal være omfattet av promillebestemmelsen. Departementet anser imidlertid at de persongrupper som i dag omfattes av avholdspliktloven også i fremtiden skal omfattes av avholdspliktbestemmelsene, når bestemmelsen overføres til jernbaneloven. Det foreslås derfor at forskrift gitt med hjemmel i avholdspliktloven § 4, dvs. forskrift av 6. august 1993 nr. 782 skal gjelde også ved ikraftsetting av de nye bestemmelsene i jernbaneloven. Disse persongruppene vil derfor bli omfattet av den nye promillegrensen på 0,2 ved ikraftsettelse av loven.

Departementet har videre lagt til grunn at de særskilte bestemmelsene om stedfortredere kan sløyfes da en tilsvarende løsning vil følge av kravet til subjektiv skyld, jf. nærmere omtale under punkt 4.5.2.

Når det gjelder plassering av bestemmelsene har departementet foreslått at de inntas i et nytt kapittel I A i jernbaneloven.

5.5 Promille- og avholdspliktbestemmelsenes virkeområde

Departementet anførte i høringsnotatet:

«Bestemmelsenes saklige virkeområde vil være det samme som resten av jernbaneloven, dvs. at de vil omfatte alle typer jernbane som faller inn under loven. Loven gjelder «jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel», jf. jernbaneloven § 1. Dette innebærer at kabelbaner etter gjeldende definisjon omfattes av loven og også vil omfattes av avholdspliktsbestemmelsene, mens taubaner som reguleres i egen lov faller utenfor. Enkelte museums-, hobby- og bruksbaner som ikke utgjør en vesentlig trafikkrisiko, bruksbaner innenfor et avgrenset bedriftsområde og kabelbaner er unntatt fra jernbanelovens krav til tillatelse mv., jf. tillatelsesforskriften av 5. februar 2003 nr. 136 § 1-2. Etter gjeldende rett faller disse inn under jernbanebegrepet i avholdspliktloven, dersom de er ment for «befordring av personer eller gods». Hvis en museumsbane frakter for eksempel turister over en viss strekning, tilsier gjeldende regler at personalet omfattes av avholdspliktloven. Utgangspunktet er derfor at slike baner vil falle inn under avholdsplikt­bestemmelsene. Avholdspliktsbestemmelsene bør etter departementets syn omfatte tilfelle hvor banen krysser offentlig vei, er knyttet til det nasjonale jernbanenettet, eller har et sterkt element av befordring av personer eller gods. Berg- og dalbaner i fornøyelsesparker faller derimot utenfor jernbanelovens virkeområde, da de ikke har «jernbanevirksomhet» som formål, og vil derfor heller ikke komme inn under avholdspliktsreglene.»

For øvrig gjør departementet oppmerksom på at jernbaneloven ikke gjelder for Svalbard, jf. Ot.prp. nr. 63 (1992-93) s. 9 (jernbaneloven).

5.5.1 Departementets vurdering

Det har ikke kommet innvendinger til virkeområdet. Departementet legger derfor til grunn at alle jernbaner som har et element av transport av personer og gods faller inn under bestemmelsene, jf. nærmere under punkt 5.5. Departementet vil i den sammenheng presisere at promillegrensen og avholdspliktbestemmelsene også vil gjelde for førere av arbeidsmaskiner og lignende selv om de ikke frakter personer og gods, idet det er banens formål som her må være avgjørende.

5.6 Hvilke personellgrupper vil omfattes av avholdsplikten

Departementet foreslo i høringsnotatet et forbud mot å gjøre tjeneste som fører eller ved driftsavdeling ved jernbane når vedkommende er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller på grunn av sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsaker er uskikket til å utføre tjenesten på en betryggende måte.

Den foreslåtte bestemmelsen videreførte begrepene «fører» og «driftsavdeling» fra avholdspliktloven § 1 bokstav b.

Departementet anførte i høringsnotatet:

«Begrepet fører omfatter alle som fremfører rullende materiell på kjørevei. Det omfatter således fører av motordrevet lokomotiv, tog, sporvogn, arbeidsmaskiner og lignende innretninger.

Tjenestegjøring ved «driftsavdeling ved jernbane» vil omfatte tjenestegjøring i samband med drift av kjørevei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet, jf. jernbaneloven § 3. Det er sikkerhetsaspektet som må være avgjørende for hvilke persongrupper som kommer inn under avholdspliktbestemmelsene og deres involvering i selve driften av banen. Begrepet «driftsavdeling» vil således omfatte de deler av driften som vedrører sikkerheten ved togfremføringen, som for eksempel konduktører, de som utfører trafikkstyring og stasjonspersonale med sikkerhetsoppgaver. Det vil være aktuelt å gi nærmere forskrifter om hvilke persongrupper som kommer inn under dette begrepet. Det kan i den forbindelse være aktuelt å ta utgangspunkt i persongrupper nevnt i forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (helsekravforskriften) utgitt av Statens jernbanetilsyn. Følgende persongrupper er omfattet av forskriften; den som utfører trafikkstyring, den som fremfører rullende materiell, den som utfører eller leder skifting, den som utfører trafikksikkerhetsoppgaver ombord i tog, herunder beredskapsoppgaver, den som har sikkerhetsansvar ved arbeid og aktivitet i og ved spor, og den som utfører vedlikehold av rullende materiell eller kjørevei.

I dag omfattes alt personale ved jernbaner, sporveier, tunnelbaner for befordring av personer eller gods, som utfører eller kan settes til å utføre arbeid som angår sikring av personers liv og helse ved fremføring av rullende materiell, jf. forskrift 16. juni 1993 nr. 782. Departementet ser det kan være hensiktsmessig ytterligere å konkretisere hvilke personer som kommer inn under avholdspliktsbestemmelsen i forskrifter, enn det som fremgår av dagens forskrift, særlig når det er åpnet for flere aktører på jernbanenettet, herunder utenlandske utøvere, som ikke nødvendigvis har samme kunnskap om disse reglene som de etablerte norske selskapene.»

5.6.1 Høringsinstansenes merknader

Jernbaneverket uttaler følgende om personellgrupper som bør omfattes av lovforslaget:

«Begrepet «personale ved driftsavdeling» var trolig tidsriktig i 1936, men er ukjent i jernbanesammenheng de siste 20- 30 årene. Vi anbefaler at målgruppen betegnes som «personale som utfører funksjoner av sikkerhetsmessig betydning» dvs en harmonisering med målgruppen for helsekravsforskriften og opplæringsforskriften. På grunnlag av disse forskriftene har jernbanevirksomhetene definert hvilke grupper disse kravene retter seg mot. Så vidt vi kan se vil det være de samme personalgrupper som omfattes av lovbestemmelsen om pliktmessig avhold.»

Statens jernbanetilsyn har en lignende merknad vedrørende personellgrupper:

«Etter tilsynets vurdering bør ordlyden endres slik at den omfatter «personell som utfører arbeidsoppgaver av betydning for sikkerheten». Dette vil i større grad samsvare med den personellgruppen som er omfattet av forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (helsekravforskriften). Selv om det er jernbanevirksomhetene (den som driver jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, og forstadsbane m.m.) som er pliktsubjekt etter forskriften jf. § 1 første ledd, gjelder forskriften i henhold til bestemmelsens annet ledd personell «som utfører (følgende) arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten». Bestemmelsen lister opp de ulike grupper som er omfattet. Tilsynet er enig med departementet at opplistingen er et godt utgangspunkt for avgrensningen.»

CargoNet har også kommet med tilsvarende synspunkter som Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn og foreslår at utformingen av bestemmelsen endres. Det anføres bl.a.:

«- Drøftingen på side 17 i høringsnotatet mener vi bygger opp om synspunktet om at «driftsavdeling» er et upresist begrep.

Det må også tillegges at det i Sverige opereres det med «jernbanepersonell som utfører sikkerhetsrelaterte oppgaver uten å være fører av tog», og i Danmark med personer som utfører «sikkerhetsklassifiserte funksjoner», ref. side 11 og 12 i høringsnotatet. Med bakgrunn i ovenstående begrunnelse foreslåes første setning i § 6a endret til:

«Ingen må gjøre tjeneste som fører eller utføre andre sikkerhetsrelaterte oppgaver ved jernbane når vedkommende er påvirket av...»

Oslo T-banedrift AS har med hensyn på personellgrupper vist til at departementet i merknader til lovutkastet har henvist til «den som utfører vedlikehold av rullende materiell eller kjørevei» med referanse til helsekravforskriften. Oslo T-banedrift anfører i den forbindelse:

«Det antas at det her menes samme kategorier som angitt i Helsekravforskriften «bedømmer den trafikksikkerhetsmessige tilstanden til rullende materiell i operativ drift og kjørevei i forhold til tekniske funksjoner».

For øvrig anfører Oslo T-banedrift AS med hensyn til gjennomføring av loven:

«Med hensyn på ikrafttreden ber vi om rimelig tid til å gjøre endringer kjent for egen organisasjon og leverandører. I denne sammenheng er det spesielt viktig at forskrift som presiserer hvem loven gjelder for utgis samtidig, slik at misforståelser unngås.»

Landsorganisasjonen i Norge er av den oppfatning at den foreslåtte avholdsbestemmelsen må spesifiseres nærmere i forskrift. For øvrig anføres:

«Det må også medføre restriksjoner både for arbeidsgiver og arbeidstakere knyttet til lengden av dagsverket, samt mengden og hyppigheten av nattarbeid.»

NSB AS anfører for sin del følgende:

«Arbeidsoppgaver og stillingsbetegnelser endrer seg raskt ved jernbanen i Norge. Vi ser derfor frem til en nærmere dialog i forbindelse med utarbeidelsen av forskrift for å fastsette hvilke personalgrupper som skal omfattes av lovens nye bestemmelser.»

5.6.2 Departementets vurdering

På bakgrunn av høringsmerknadene har departementet, i tillegg til å ta hensyn til Justisdepartementets forslag om å utarbeide to separate paragrafer for så vidt gjelder alkoholpåvirkning og avholdsplikt (se punkt 5.4), også foretatt en justering av lovteksten. Det er ved utarbeidelsen tatt utgangspunkt i tilsvarende bestemmelser i sjøloven kapittel 6 A. §§ 143 og 144.

Førerbegrepet er foreslått knyttet til rullende materiell, mens det i stedet for driftsavdeling henvises til «oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane». Dette skulle ivareta merknadene fra høringsinstansene. Når det gjelder begrepet «rullende materiell», vises til punkt. 5.6 hvor dette er særskilt nevnt. For øvrig vises det til at med den valgte formulering av promillebestemmelsen, vil også enhver som fører rullende materiell nå bli underlagt bestemmelsen, selv om de ikke utøver tjeneste ved jernbane. Departementet anser dette som en trafikksikkerhetsmessig forbedring i forhold til gjeldende avholdspliktsbestemmelser.

Når det gjelder andre personellgrupper som har oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane og som bør omfattes av lovforslaget, vil dette måtte konkretiseres nærmere i forskrift. Som nevnt av Oslo T-banedrift AS har helsekravforskriften også en henvisning til personell som «bedømmer den trafikksikkerhetsmessige tilstanden til rullende materiell i operativ drift og kjørevei i forhold til tekniske funksjoner», mens departementet i høringsnotatet har henvist til «den som utfører vedlikehold av rullende materiell eller kjørevei». Departementet vil i samråd med Statens jernbanetilsyn vurdere nærmere hvilke persongrupper som bør omfattes av forskriften.

For øvrig anser departementet at det er viktig at promillegrensen senkes fra 0,5 til 0,2 promille straks loven trer i kraft. Av den grunn foreslås det at gjeldende forskrift videreføres inntil den avløses av nye bestemmelser, jf. omtale under punkt 5.4.2. Det vil således ikke være det samme behov for utsatt ikrafttredelse som anført av Oslo T-banedrift.

For så vidt gjelder restriksjoner vedrørende arbeidstidens lengde mv. som anført av Landsorganisasjonen i Norge, anser departementet at de foreslåtte avholdspliktbestemmelser ikke medfører endringer i gjeldende reguleringer på området.

5.7 Hjemmel for politiet til å ta alkotest mv.

I høringsnotatet anførte departementet følgende:

«Departementet foreslår at politiet gis hjemmel til å utføre alkotest, utåndingsprøve og blodprøve m.v. i forbindelse med kontroll av avholdspliktreglene for jernbanevirksomhet. Dette er en videreføring og utvidelse av bestemmelsen i avholdspliktloven § 3. Departementet foreslår en egen hjemmel i jernbaneloven for slike undersøkelser. Ved utformingen av bestemmelsen har departementet tatt utgangspunkt i tilsvarende bestemmelse i vegtrafikkloven § 22 a, og sjøloven § 145 etter lovendring 25. juni 2004 nr 52. Samtidig gis politiet hjemmel til å foreta kontroller av jernbanedriften med sikte på å avdekke brudd på bl.a. avholdspliktbestemmelsene.»

Videre anførte departementet:

«Bestemmelsen klargjør politiets myndighet til å foreta kontroller av jernbanedriften. Dette vil også utvide politiets kontrollmyndighet for så vidt gjelder fører av trikk/sporvogn som går i gater og veier, og som i dag ikke omfattes av promillebestemmelsene i vegtrafikkloven, men kun av avholdspliktreglene etter avholdspliktloven.»

5.7.1 Høringsinstansenes merknader

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) viser til at det i den foreslåtte bestemmelsen brukes benevnelsen «offentlig godkjent sykepleier». Det anføres i den forbindelse:

«HOD gjør oppmerksom på at ved ikrafttredelse av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 1. januar 2001, bortfalt denne benevnelsen av yrkestittel. Det følger av helsepersonelloven § 74 at kun den som har »…....autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell.» Det er således forutsatt at tittelen sykepleier innebærer at det stilles krav om at nødvendig autorisasjon eller lisens foreligger.»

HOD foreslår derfor at benevnelsen «offentlig godkjent» strykes, og at kun tittelen «sykepleier» benyttes på tilsvarende måte som tittelen «bioingeniør» blir anvendt i bestemmelsen.

Statens jernbanetilsyn viser til at politiet ifølge forslaget gis hjemmel til å ta alkotest (foreløpig blåsetest) av en person når det blir «krevd som ledd i kontroll av jernbanedriften». Tilsynet anfører i den forbindelse:

«Vi legger til grunn at Statens jernbanetilsyn med hjemmel i denne bestemmelsen kan anmode politiet om bistand i forbindelse med tilsyn og den kontroll som utføres med hjemmel i tillatelsesforskriften § 1-4. Vi antar at en slik anmodning vil være aktuelt kun i spesielle tilfeller.»

Oslo T-banedrift AS anfører at det er ønskelig med en tydeliggjøring av om politiets testing kun kan skje som et ledd i politiets egen kontroll av virksomheten og undersøkelse av ulykker, eller om politiet også kan utføre alkotester på anmodning fra andre myndigheter eller operatører som et ledd i deres oppfølging av helsekravsforskriftens § 13.

5.7.2 Departementets vurdering

Det er tatt hensyn til Helse- og omsorgsdepartementets merknad i utformingen av lovbestemmelsen, samt at det er gjort noen tilpasninger i og med at det nå foreslås to separate bestemmelser når det gjelder promille og avholdsplikt.

Når det gjelder merknadene fra Statens jernbanetilsyn og Oslo T-banedrift AS anser departementet at politiets kontroll med at promille- og avholdspliktbestemmelsene overholdes, enten kan skje på eget initiativ, eller etter anmodning fra for eksempel andre myndigheter eller operatører. I de sistnevnte tilfeller blir det opp til politiet selv å vurdere hvorvidt det kan prioritere å delta i slike kontroller.

5.8 Straff

Departementet anførte i høringsnotatet:

«Avholdspliktloven § 7 første, tredje og fjerde ledd inneholder regler om straff for overtredelse av avholdspliktlovens regelverk, mens jernbaneloven § 22 inneholder regler om straff for overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av jernbaneloven. Departementet finner imidlertid at straffebestemmelsen i jernbaneloven § 22, som kun hjemler bøtestraff, ikke er tilstrekkelig når reglene om promillegrense m.v. for jernbanepersonell blir innarbeidet i jernbaneloven. Departementet anser det som hensiktsmessig å videreføre avholdspliktlovens strafferamme på bøter eller fengsel inntil 1 år, jf. avholdspliktloven § 7 første ledd. Straffebestemmelsen foreslås innarbeidet i jernbaneloven § 22 som nytt annet ledd.

Når det gjelder domstolens vurdering av brudd på bestemmelsen i § 6 a, legger departementet til grunn at domstolen ved straffeutmålingen vil se hen til brudd på tilsvarende bestemmelser på bl.a. luftfart, sjø og vegtrafikkområdet.»

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette.

5.9 Midlertidig og endelig tilbakekall av førerett, sertifisering mv.

Departementet har i høringsnotatet ikke vurdert spørsmålet om tilbakekall av førerett eller retten til å utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane. Etter dagens regler er det jernbanevirksomheten selv som har plikt til å påse at personellet har de nødvendige kvalifikasjoner mv. til å utføre den tjenesten det er satt til, og må eventuelt ta personell som ikke oppfyller kravene ut av tjeneste. Statens jernbanetilsyn har i den sammenheng fastsatt krav bl.a. til helse og opplæring av personell som de enkelte jernbanevirksomheter må følge, jf. helsekravforskriften av 18. desember 2002 nr. 1678 og opplæringsforskriften av 18. desember 2002 nr. 1679. Nevnte forskrifter gjelder både jernbane i tradisjonell forstand og sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. Statens jernbanetilsyn har også fastsatt en egen forskrift om krav til kompetanse og autorisasjon for førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (forskrift av 7. februar 2005 nr. 113, heretter kalt autorisasjonsforskriften), som stiller krav om autorisasjon for førere av slikt materiell. I forskriften er «trekkraftkjøretøy» definert som «rullende materiell som har eget fremdriftsmaskineri, herunder lokomotiv, motorvognsett, skinnetraktor og arbeidsmaskin.» Autorisasjonen gis av jernbanevirksomheten selv som også kan trekke den tilbake når vedkommende ikke oppfyller kravene som er fastsatt til autorisasjonen. Denne forskriften gjelder kun førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet, og således ikke førere av sporvei, tunnelbane og lignende.

Dersom personell ikke fyller de kravene som er satt i ovennevnte forskrifter er det som nevnt jernbanevirksomheten selv som må ta affære, ellers vil det være brudd på tillatelsen/lisensen for å utøve jernbanevirksomhet. Det er således ikke i dag noen offentlig sertifiseringsordning for fører eller andre med oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane, sporvei, tunnelbane o.l.

5.9.1 Høringsinstansenes merknader

Riksadvokaten har i forbindelse med de foreslåtte avholdspliktreglene i høringsnotatet kommet med følgende generelle uttalelse:

«Etter riksadvokatens syn bør det vurderes om det skal gis hjemler for midlertidig og endelig tilbakekall av førerett. Avholdspliktloven har som kjent regler om rettighetstap i gjentakelsestilfeller etter at det foreligger rettskraftig dom, jf. § 7 fjerde ledd (som suppleres av straffeloven § 29), men gir ikke hjemmel for suspensjon av førerett. I saker hvor det antas at det vil bli aktuelt å påstå tap av føreretten på grunn av for eksempel kjøring i påvirket tilstand, kan det av sikkerhetsmessige grunner være behov for å tilbakekalle føreretten midlertidig før det foreligger rettskraftig dom.»

Når det gjelder jernbane uttaler Riksadvokaten:

« Endelig tilbakekall av sertifikat for sporvogn kan i dag skje som rettighetstap etter straffeloven § 29 eller – i gjentakelsestilfeller – ved fradømmelse av retten til å inneha stilling som sporveisfører m.v., jf. avholdspliktloven § 7 fjerde ledd. Det synes uklart om jernbaneloven gir hjemmel for midlertidig tilbakekall av sertifikatet på grunn av mistanke om ruspåvirkning.

Avholdspliktloven gir som nevnt ikke slik hjemmel. Etter jernbaneloven § 6 annet ledd bokstav b kan departementet stille krav til driftspersonellets kompetanse. I lovforarbeidene er det uttalt (Ot.prp. nr 63 (1992-93) s. 25 annen spalte): «Krav inntatt i annet ledd bokstav b tilsvarer krav som i dag inngår i bestemmelser i NSB’s regelverk og drifts- og kjørereglementer for de enkelte jernbaner. Krav til driftspersonellet kan gå på krav til helse, utdanning, vandel m.v.» Tillatelsesforskriften av 5. februar 2003 nr 136 § 6-2 gir regler om sikkerhetssertifikat for personell som skal føre og ledsage tog. Etter § 7-5 kan sertifikatet trekkes tilbake «dersom vilkårene som er stilt for sikkerhetssertifikatet ikke er oppfylt» .

Etter riksadvokatens syn bør det vurderes om det skal innføres regler om midlertidig tilbakekall av sertifikatet, på samme måte som det er gitt regler om midlertidig tilbakekall av førerett/sertifikat for motorvogn og luftfartøy, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 3 og luftfartsloven § 5-6 tredje ledd. Videre bør det vurderes om det skal gis hjemmel i jernbaneloven for endelig tilbakekall av sertifikatet, enten ved fradømmelse av føreretten i straffesaken etter mønster av vegtrafikkloven § 33 nr. 1, eller ved etterfølgende administrativt tilbakekall av sertifikatet, som etter luftfartsloven § 5-6.»

5.9.2 Departementets vurdering

Som nevnt i punkt 5.9 eksisterer det ingen offentlig sertifiseringsordning for førere eller annet jernbanepersonell med oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane. Tillatelsesforskriften § 6-2 retter seg mot jernbanevirksomheten og krever at jernbaneforetak fra andre EØS-land og Sveits skal ha et sikkerhetssertifikat fra Statens jernbanetilsyn som er i samsvar med de krav som gjelder for norske jernbaneforetak som driver trafikkvirksomhet på det nasjonale jernbanenettet. Plikten for å påse at personellet er fullt kvalifisert til å utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ligger således hos jernbanevirksomheten selv. Virksomheten må derfor utarbeide opplæringsplaner mv. som imøtekommer de kravene som tilsynet har satt, herunder utstede autorisasjon for førere som opererer på det nasjonale jernbanenettet i henhold til autorisasjonsforskriften. I sistnevnte forskrift er det krav om at slike førere skal ha bestått eksamen fra godkjent fagskole. Det vises i den forbindelse til at det er etablert en egen jernbaneskole i regi av Jernbaneverket som gir tilbud om opplæring av bl.a. lokomotivførere.

EU-kommisjonen la 3. mars 2004 fram et forslag til direktiv om sertifisering av lokomotivførere og ombordpersonale på fellesskapets jernbanenett (COM(2004) 142, 2004/0048 (COD) (heretter kalt lokførerdirektivet). Det forslås her innføring av sertifikat for lokomotivførere og annet ombordpersonale med sikkerhetsansvar på nevnte område.

Forslaget er nå til behandling i Rådet og Parlamentet. Forslaget har vært på høring til berørte myndigheter og organisasjoner i Norge, og alle som har uttalt seg om forslaget er i utgangspunktet positive til direktivforslaget, selv om enkelte av høringsinstansene anser at det er behov for visse presiseringer i utkastet. Departementet er også positiv til forslaget som vil være med å lette bl.a. grenseoverskridende trafikk, selv om enkelte punkter i utkastet bør bearbeides og klargjøres nærmere. Norske synspunkter er derfor inntatt i en EFTA-kommentar til forslaget.

Uavhengig av hvordan en eventuell sertifiseringsordning vil bli i henhold til direktivet, anser departementet at det vil være aktuelt å innføre sertifiseringsordning i hvert fall for lokomotivførere, jf. at det allerede er fastsatt en autorisasjonsordning for denne gruppen. Det vil i den forbindelse være behov for å ha en hjemmel til inndraging av sertifikat (førerett) slik som påpekt av Riksadvokaten.

På denne bakgrunn foreslår departementet en generell hjemmel i jernbaneloven for å kunne innføre en sertifiseringsordning for førere og annet personell med oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane, samt en bestemmelse om tilbakekall mv. av sertifikater etter mønster av luftfartsloven § 5-6, som foreslått av Riksadvokaten.

Det er som nevnt allerede i dag fastsatt krav til kompetanse mv. for førere og annet sikkerhetspersonell ved jernbane, inkludert en autorisasjonsordning for førere av rullende materiell. Det er derfor kun en hjemmel til å kunne innføre en «offentlig» sertifisering av personell som er nytt i forhold til dagens ordning.