8 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget

8.1 Opphevelse av avholdspliktloven

Som følge av at aktuelle bestemmelser om avholdsplikt for yrkestransportører av motorvogn og jernbane m.m. er foreslått innarbeidet i vegtrafikkloven og jernbaneloven, oppheves avholdspliktloven i sin helhet.

8.2 Merknader til endringer i vegtrafikkloven

Til kapittel IV Fører av kjøretøy m.m.

Til § 22 a

Det foreslås å innta en henvisning til ny § 22 b i § 22 a første ledd nr. 1) og annet ledd , for å presisere hjemmelsgrunnlaget for å ta alkotest, utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse ved brudd på avholdspliktreglene. Det vises til nærmere omtale under punkt. 4.8.2.

Det foreslås at § 22 a tredje ledd endres, slik at benevnelsen «offentlig godkjent» strykes, og at kun tittelen «sykepleier» benyttes på tilsvarende måte som tittelen «bioingeniør» blir anvendt i bestemmelsen, jf. endringsforslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet. Ved ikrafttredelse av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. 1. januar 2001, bortfalt denne benevnelsen. Det følger av helsepersonelloven § 74 at kun den som har ...«autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell.» Det er således forutsatt at tittelen sykepleier innebærer at det stilles krav om at nødvendig autorisasjon eller lisens foreligger.

Til § 22 b

Bestemmelsen om avholdsplikt tas inn som ny § 22 b i vegtrafikklovens kapittel IV.

Bestemmelsen viderefører avholdspliktloven § 1 første ledd bokstav d og tredje ledd. Det følger av avholdspliktloven § 1 første ledd bokstav d at det er forbudt for den som tjenestegjør som fører av motorvogn i stilling eller yrke som medfører befordring av personer eller gods, i tjenestetiden å nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel.

Det særskilte unntaket for stedfortredere er sløyfet i bestemmelsen da en tilsvarende løsning følger av kravet til subjektiv skyld. Likeledes er unntaket for øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol fjernet fra bestemmelsen da unntaket synes overflødig. Alkohollovens definisjon av alkoholholdig drikk skal imidlertid legges til grunn for tolkningen av begrepet «alkohol» i bestemmelsen.

Avholdsplikten retter seg mot yrkesmessig transport av personer og gods. Avholdsplikten gjelder i tjenestetiden og i et tidsrom på 8 timer før tjenesten begynner. Tjenestetiden er definert som det tidsrommet fra den tid da vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet avsluttes.

Overtredelse av avholdspliktbestemmelsen i den nye § 22 b skal straffes etter de alminnelige straffebestemmelsene i vegtrafikkloven. Overtredelsen er å anse som en forseelse, og straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år, jf. vegtrafikkloven § 31 første ledd.

Vegtrafikkloven har hjemmel for midlertidig tilbakekall av førerett i § 33 nr. 3. Denne bestemmelsen skal få anvendelse i saker etter den foreslåtte § 22 b. Vilkåret etter § 33 nr. 3 er at innehaveren av førerkortet «med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn». Etter sin ordlyd omfatter dette også saker hvor mistanken gjelder overtredelse av ny § 22 b.

8.3 Merknader til endringer i jernbaneloven

Til nytt kapittel I A

Kapitteloverskriften gjenspeiler at kapitlet setter krav mv. til personell i jernbanevirksomheter og ikke til jernbanevirksomheten som sådan. Imidlertid vil jernbanevirksomheten fortsatt ha plikt til å påse at de har personell som oppfyller de kravene som gis i eller i medhold av loven.

Til § 3 a

Ved utforming av bestemmelsen er det tatt utgangspunkt i bl.a. tilsvarende bestemmelse i sjøloven § 143. For øvrig tilsvarer bestemmelsen vegtrafikkloven § 22.

Første ledd første punktum forbyr noen å føre eller forsøke å føre rullende materiell når vedkommende har en alkoholkonsentrasjon i blodet som overstiger 0,2 promille eller en alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften som overstiger 0,1 milligram per liter luft, jf. nr. 1 og 2.

Har en person inntatt et annet berusende eller bedøvende middel enn alkohol, omfattes han av forbudet i nr. 3 dersom han kan karakteriseres som påvirket.

Det er videre inntatt et forbud mot å føre eller å forsøke å føre rullende materiell når vedkommende på grunn av sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsak er uskikket til å utføre tjenesten på en betryggende måte, jf. nr. 4. Tilsvarende forbud finnes i vegtrafikkloven § 21, luftfartsloven § 6-11 og i den danske jernbanesikkerhetsloven, jf. punkt 5.3.2. Departementet anser at det av sikkerhetsmessige hensyn er viktig at den som utfører oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbanen er i stand til å utføre tjenesten på en betryggende måte. Tretthet og lignende kan medføre at vedkommende ikke er tilstrekkelig konsentrert til å utføre sine oppgaver, noe som kan føre til økt risiko for ulykker.

Spørsmålet om 0,2 grensen er overtrådt eller om en person er påvirket, skal forstås på samme måte som vegtrafikkloven § 22.

Forbudet retter seg mot den som fører rullende materiell. Med rullende materiell menes her ethvert maskindrevet rullende materiell som benyttes på kjøreveien, som for eksempel tog, motorvognsett, trikk, t-bane, arbeidsmaskiner mv. Forsøk rammes også, jf. tilsvarende bestemmelse i sjøloven § 143 første ledd første punktum.

Første ledd annet punktum angir at villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse ikke fritar for straff. Bestemmelsen skal forstås på samme måte som vegtrafikkloven § 22 første ledd siste punktum og sjøloven § 143 første ledd annet punktum.

Første ledd tredje punktum utvider forbudet i første punktum til også å omfatte den som utfører eller forsøker å utføre andre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane. Når det gjelder nærmere avgrensing av hvilke personellgrupper som skal omfattes av forbudet vises det til redegjørelse under punkt 5.6. Som det fremgår der vil det være aktuelt å ta utgangspunkt i helsekravforskriften ved den nærmere utforming av hvem som skal omfattes av bestemmelsene om promille og avholdsplikt. Departementet vil gi nærmere forskrifter om dette, jf. tredje ledd.

Annet ledd fastsetter at den som har gjort tjeneste, ikke må nyte alkohol eller ta annet bedøvende middel i de første 6 timer etter tjenesten, når vedkommende forstår eller må forstå at det kan bli innledet politietterforskning vedrørende vedkommendes forhold i tjenesten. Forbudet gjelder ikke når det er tatt blodprøve eller utåndingsprøve, eller politiet har avgjort at det ikke skal tas slike prøver. Bestemmelsen bygger på vegtrafikkloven § 22 annet ledd, luftfartsloven § 6-11 annet ledd, sjøloven § 143 annet ledd og småbåtloven § 22 tredje ledd. Bestemmelsen skal forstås på samme måte som nevnte bestemmelser.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om hvem som omfattes av promillebestemmelsene i paragrafen. Det vil her være aktuelt å konkretisere nærmere hvilke grupper som har oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane, i tillegg til førere av rullende materiell, samt hvilke jernbaner som omfattes i den grad dette kan medføre tvil.

Til § 3 b

Første ledd viderefører avholdsplikten i avholdspliktloven § 1 bokstav b som gjelder den som tjenestegjør «som fører eller ved driftsavdeling ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane for befordring av personer og gods», men med en mer oppdatert ordlyd. Etter avholdspliktloven § 1 er det presisert at alkoholnytelse ikke omfatter øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Departementet har ikke funnet behov for å videreføre sistnevnte unntak, da dette følger av alkoholloven, jf. nærmere omtale under kapittel 6.

Ved utformingen av første ledd er det tatt utgangspunkt i sjøloven § 144.

Første ledd første punktum setter forbud for fører av rullene materiell til å nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel i tjenestetiden.

Første ledd annet punktum presiserer nærmere hva som menes med «tjenestetiden», jf. tilsvarende begrep i utkast til vegtrafikkloven § 22 b.

Første ledd tredje punktum viderefører avholdsplikten for øvrig personell med oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane. Når det gjelder nærmere avgrensing av hvilke personellgrupper som skal gå inn under bestemmelsen vises det til merknader til § 3 a første ledd tredje punktum ovenfor.

Annet ledd viderefører forbudet i avholdspliktloven § 1 annet ledd mot å nyte alkohol 8 timer før tjenesten begynner. Når det gjelder regelen i avholdspliktloven om stedfortredere er denne ikke videreført, jf. nærmere under punkt 5.4.2.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter om hvem som skal omfattes av bestemmelsen, tilsvarende det som følger av § 3 bokstav a.

Til § 3 c

Bestemmelsen regulerer politiets adgang til å ta alkotest, utåndingsprøve og blodprøve av person og til å fremstille personen til undersøkelse mv.

Bestemmelsen bygger på tilsvarende bestemmelser i vegtrafikkloven § 22 a og sjøloven § 145, og skal forstås på samme måte. Når det gjelder begrepet «sykepleier» i tredje ledd tilsvarer det begrepet «offentlig godkjent sykepleier» i bl.a. sjøloven § 145 tredje ledd, jf. nærmere omtale under punkt 5.7.

Til § 3 d

Første ledd første punktum angir at fører og annet personell med oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane må oppfylle de vilkår som tilsynsmyndigheten fastsetter med hensyn til kvalifikasjoner mv. Dette er i tråd med de krav som tilsynet i dag setter til slikt personell med hjemmel i jernbaneloven § 6 annet ledd bokstav b, men da gjennom jernbanevirksomhetens tillatelse, noe som medfører at det er jernbanevirksomheten som må følge opp at personellet oppfyller kravene. Den nye bestemmelsen gir tilsynsmyndigheten mulighet til å fastsette krav som retter seg direkte til personellet, og som tilsynet kan følge opp overfor den enkelte.

Første ledd annet punktum gir tilsynsmyndigheten hjemmel til å innføre sertifiseringsordning for personell nevnt i første punktum.

Annet ledd gir hjemmel til å fastsette forskrifter om hvilke personellgrupper som skal omfattes av første ledd, samt regler om utstedelse og fornyelse av sertifikat mv. Departementet anser at det i første rekke vil være fører og ombordpersonell som eventuelt vil omfattes av en sertifiseringsordning, men utelukker ikke at det også kan være andre personellgrupper som vil kunne omfattes av en sertifiseringsordning på et senere tidspunkt. Bestemmelsen tar høyde for dette.

Til § 3 e

Første ledd angir at tilsynsmyndigheten kan tilbakekalle sertifikat gitt med hjemmel i § 3 bokstav d for et bestemt tidsrom eller inntil videre, dersom vedkommende utenfor tjeneste gjør seg skyldig i forseelse av betydning for denne. Som eksempel på slike forseelser kan være promillekjøring med bil eller båt. Videre kan også sertifikatet tilbakekalles når innehaveren ikke lenger fyller vilkårene for å inneha sertifikatet.

Annet ledd angir at sertifikat skal tilbakekalles for minst ett år dersom vedkommende har overtrådt promillebestemmelsene eller avholdspliktbestemmelsene i §§ 3 a og 3 b. Dersom vedkommende i de siste 5 år er ilagt straff for en av de nevnte overtredelser, skal sertifikatet tilbakekalles for alltid. Departementet har her lagt seg på tilsvarende inndragningstid som det som følger av tilsvarende bestemmelse i luftfartsloven § 5-6, idet departementet anser at det i utgangspunktet bør være mest mulig like reaksjonsformer for samme type overtredelser.

Tredje ledd første punktum gir tilsynsmyndigheten mulighet til å sette sertifikat ut av kraft inntil spørsmål om tilbakekalling er avgjort. Dette ivaretar Riksadvokatens uttalelse, jf. punkt 5.9.1. Når det er en sikkerhetsrisiko forbundet med å la personer utføre sitt yrke iht. sertifikatet, anser departementet at hensynet til sikkerheten må veie tyngre enn hensynet til den enkelte sertifikatinnehaver. Tilsvarende rett er gitt til politiet når det er innledet politietterforskning mot innehaveren av sertifikat. Politiets adgang er begrenset til 3 uker, men kan forlenges med samtykke fra tilsynsmyndigheten, jf. tredje ledd annet punktum. Bestemmelsen har sin parallell i luftfartsloven § 5-6 tredje ledd.

Fjerde ledd gir tilsynsmyndigheten hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om tilbakekall av sertifikater, samt i enkeltvedtak å sette ned tilbakekallingstiden under minstetiden fastsatt i annet ledd, når det foreligger særdeles formildende omstendigheter og tilbakekalling for så lang tid som fastsatt, vil virke urimelig hardt. Bestemmelsen tar høyde for eventuelle bestemmelser om reaksjonsformer som vil følge av det foreslåtte direktivet om sertifisering av lokomotivførere og ombordpersonale, jf. punkt 5.9.2. For øvrig tilsvarer det materielle innholdet i bestemmelsen luftfartsloven § 5-6 fjerde ledd, med unntak av at det ikke er henvist til at vedtaket må være påklaget for å få omgjort dette. Etter departementets syn bør de ordinære reglene i forvaltningsloven gjøres gjeldende, dvs. at vedtak kan omgjøres etter klage eller av eget tiltak.

Femte ledd angir at sertifikatet skal innlevers når det er tilbakekalt eller satt ut av kraft, og har sin parallell i luftfartsloven § 5-6 femte ledd.

Til § 22

En særskilt straffebestemmelse for brudd på promille- og avholdspliktbestemmelsene i §§ 3 a og 3 b foreslås inntatt i jernbaneloven § 22 annet ledd. Bestemmelsen viderefører innholdet i straffebestemmelsen i avholdspliktloven § 7 første ledd. Det forutsettes at domstolene ved utmåling av straff vil se hen til hvordan brudd på tilsvarende bestemmelser innen luftfart, sjø og vegtrafikkområdet straffes, jf. særlig vegtrafikkloven § 31.

8.4 Ikraftsetting

Av hensyn til trafikksikkerheten ser departementet det som naturlig med en snarlig ikrafttredelse av de nye bestemmelsene i vegtrafikkloven og jernbaneloven. Det foreslåes at beslutningen om ikrafttredelse av loven overlates til Kongen, og at Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Forskrifter gitt med hjemmel i avholdspliktloven § 4 på jernbaneområdet gjelder også etter at loven her har trådt i kraft. Dette innebærer bl.a. at det jernbanepersonell som omfattes av forskrift fastsatt med hjemmel i avholdspliktloven § 4 vil være underlagt en promillegrense på 0,2 fra lovens ikraftsetting.