4 Avholdspliktregler på vegtrafikkområdet
4.1 Bakgrunn
I forbindelse med arbeidet med senkingen av promillegrensen i vegtrafikkloven, jf. Ot.prp. nr. 26 (1999-2000), ble det diskutert om man skulle oppheve avholdspliktloven og overføre bestemmelsene til vegtrafikkloven. Behovet oppstod særlig fordi lovendringen medførte misforhold mellom de to lovene, med promillegrense på henholdsvis 0,5 og 0,2 promille.
Samferdselsdepartementet konkluderte med at en revisjon av avholdspliktloven og innarbeiding av lovens bestemmelser i vegtrafikkloven, ville forsinke arbeidet med senking av promillegrensen for motorvogn. I proposisjonen ble det imidlertid varslet at en slik revisjon ville bli gjennomført på et senere tidspunkt.
4.2 Gjeldende rett
Formålet med avholdspliktloven er å styrke trafikksikkerheten. På vegtrafikkområdet gjelder loven for personer som fører motorvogn i stilling eller yrke som medfører befordring av personer eller gods, jf. avholdspliktloven § 1 bokstav d). Forbudet gjelder i tjenestetiden og et tidsrom av 8 timer før tjenestetiden begynner, jf. avholdspliktloven § 1 bokstav d) første og annet ledd.
Med tjenestetid forstås tidsrommet fra da vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet slutter. Lovens forbud gjelder som nevnt også 8 timer før tjenestetiden begynner. Et unntak fra 8 timers regelen gjelder dersom «det blir nødvendig å benytte stedfortreder og det ikke kan gis denne så langt varsel», jf. avholdspliktloven § 1 annet ledd.
Forbudet gjelder i likhet med vegtrafikkloven § 22, alle typer alkoholholdige drikker og annet berusende eller bedøvende middel. Det er likevel gjort unntak for øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.
Etter avholdspliktloven § 7 annet ledd er det også forbudt, i tjenestetiden å ha større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til en så stor alkoholkonsentrasjon. Dette gjelder selv om alkoholnytelsen har funnet sted mer enn 8 timer før tjenesten begynte. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse utelukker ikke straff.
Det følger av avholdspliktloven § 2 at motorvognfører som ellers regelmessig kjører i yrkesmessig trafikk, også rammes av lovens forbud selv om han er utenfor tjenesten, f.eks. en bussjåfør som bruker bussen i fritiden. Avholdspliktloven omfatter ikke kjøring av privatbil utenfor tjenesten.
Både forsettlig og uaktsom overtredelse av avholdsplikten er straffbar og straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Overtredelsen ansees som forseelse, jf. avholdspliktloven § 7 første ledd.
Det er fastsatt et særskilt medvirkningsansvar for hotell- og restaurantbransjen. Avholdspliktloven § 8 rammer den som under utøvelse av næring, ved å drive herberge eller bevertningssted, eller den som tjenestegjør der, medvirker til overtredelse av forbudet i § 1 og § 2. Etter denne bestemmelsen vil medvirkning typisk foreligge dersom en servitør ved et hotell eller en restaurant oppfordrer en lastebilsjåfør til å nyte alkohol kort tid før tjeneste, når han vet eller burde vite at lastebilsjåføren snart skal på jobb. Medvirkning som nevnt i avholdspliktloven § 8, straffes med bøter og i gjentagelsestilfelle med bøter og fengsel i inntil 3 måneder.
4.3 Fremmed rett
Ingen land innenfor EU har særskilte regler om avholdsplikt for yrkessjåfører, bare promilleregler og regler for ruspåvirket kjøring.
4.4 Forslaget i høringsnotatet - Hvem bør avholdsplikten gjelde for
Avholdspliktens virkeområde for personell ble drøftet i høringsnotatet:
«Avholdsplikten retter seg mot yrkesmessig transport av personer og gods, med det formål å øke trafikksikkerheten. Allmennpreventive hensyn tilsier at passasjerer som f.eks. reiser med drosje eller buss har krav på trygghet for at sjåføren ikke kjører i beruset tilstand.
Vegtrafikklovens bestemmelser om ruspåvirket kjøring omfatter enhver som kjører, eller prøver å kjøre, motorvogn i påvirket tilstand eller med 0,2 promille i blodet.»
I høringsnotatet viste departementet til at avholdsplikten i de andre transportsektorene var avgrenset til personer som i næring har ansvar for befordring av passasjerer og gods. Med henvisning til at vegtrafikkloven har strenge straffebestemmelser om ruspåvirket kjøring generelt, foreslo departementet at den særlige avholdsplikten i samsvar med gjeldende rett også fremover bare skulle gjelde for yrkessjåfører.
4.4.1 Høringsinstansenes syn
Oslo T-banedrift AS er positive til en harmonisering av reglene mellom ulike transportformer, da dette anses både hensiktsmessig og rimelig. Selskapet har imidlertid følgende merknad vedrørende avholdspliktens avgrensing for personell innenfor vegtransportsektoren:
«En senking av promillegrensen til 0,2 % for jernbanen anser vi å være riktig og i tråd med denne harmonisering. Vedrørende hvem som skal omfattes av promillegrense og pliktmessig avhold savnes en tilsvarende harmonisering som for promillegrense. Trafikkstyring og overvåking utføres også på vei (f.eks. overvåking av tunneler), og en ser ingen umiddelbar grunn til å unnta disse grupper samtidig som slike funksjoner omfattes på jernbanesiden. Det samme gjelder funksjoner relatert til vedlikehold og klargjøring av tog og tyngre kjøretøy på veien. Vi ber Departementet vurdere om en harmonisering mellom vei og bane er hensiktsmessig på dette området også.»
4.4.2 Departementets vurdering
Departementet fastholder den avgrensingen som ble foreslått i høringsnotatet. Departementet kan ikke se at de samme hensyn gjør seg gjeldende for personell som utfører oppgaver knyttet til sikkerhet på vegtransportområdet som for trafikkstyringen av jernbane. Det personell som f.eks. overvåker veg har en annen funksjon enn sikkerhetspersonell for jernbane. På jernbane har trafikk-styringssentralen er mer fremtredende rolle mht regulering og styring av selve trafikken.
4.5 Avholdspliktreglenes virkeområde i tid
I høringsnotatet anførte departementet følgende vedrørende reglenes virkeområde i tid:
«Avholdsplikten gjelder i tjenestetiden og i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner. Under henvisning til at det i dag er en slik tidsgrense for yrkestransportører innen veg-, luft-, jernbane- og skipsfart, foreslås dagens 8 timers grense videreført.
Tjenestetiden kan være påbegynt selv om den tjenestepliktige ikke har startet selve transporten. Det er derimot en forutsetning at den tjenestepliktige har påbegynt arbeid som stillingen forutsetter. Eksempelvis yrkessjåføren som møter til arbeid og mottar orientering om oppdraget, laster varer, klargjør transportmiddelet mv. En hvilende sjåfør ombord på en buss eller en lastebil hvor det er to sjåfører som kjører skiftevis vil også omfattes av lovens begrep «i tjeneste». Pauser, hvile, lunsj mv. i løpet av en arbeidsdag faller inn under lovens begrep «i tjeneste». Dersom den avholdspliktige møter frem på arbeidsstedet, men forlater arbeidsstedet før handlinger som nevnt ovenfor er foretatt faller derimot utenfor lovens begrep. Vedkommende har ikke påbegynt det arbeid som stillingen krever.
Tjenestetiden er slutt når arbeidet slutter i henhold til lovutkastets definisjonen av tjenestetid. Tjenestetiden er slutt når den avholdspliktige har avsluttet transporten og nødvendig etterarbeid, som f.eks. klargjøring av motorvognen, rapportering til ledelsen, er avsluttet.
Dersom det ikke foreligger noen forhåndsfastsatt tjenestetid, f.eks. en trailersjåfør som kjører langtransport, er tjenestetiden slutt når dagens arbeid er slutt. Dvs. ved at selve transporten er avsluttet og nødvendig etterarbeid er foretatt. Alkoholnytelse etter avsluttet arbeid er kun straffbart dersom det er brudd på vegtrafikkloven § 22 annet ledd om etterfølgende alkoholnytelse eller brudd på bestemmelsen om forbud mot å nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel mer en 8 timer før neste dags tjeneste begynner.
Avholdspliktlovens forbud gjelder som nevnt 8 timer før tjenestetiden begynner. Bruk av alkohol og narkotika mv. kan ha en nedbrytende virkning på arbeidsevnen selv ved inntak lang tid før tjenestetiden begynner og representerer dermed en risiko for trafikksikkerheten. Fra tidligere motiver til avholdspliktloven fremgår det at lovgiver har fastsatt at avholdsplikt også skal gjelde i deler av yrkestransportørenes fritid for å begrense det farepotensial som person- og godsbefordring representerer. Departementet foreslår å videreføre dagens 8 timers grense under henvisning til at det i dag er en slik tidsgrense for yrkestransportører innen veg-, luft-, jernbane- og skipsfart.
Et unntak fra 8 timers regelen gjelder dersom «det blir nødvendig å benytte stedfortreder og det ikke kan gis denne så langt varsel». Departementet foreslo i høringsnotatet å videreføre unntaket for stedfortredere fra 8 timers regelen, på bakgrunn av at en unntaksfri regel vil innebære en unødvendig innstramming av dagens rettstilstand. Det kan oppstå prekære situasjoner hvor det er nødvendig med en stedfortreder for å utøve tjenesten. En stedfortreder må sies å ha avholdsplikt fra det tidspunkt han, mottar og aksepterer et varsel om tjeneste.
Avholdspliktens utstrekning i tid kan skape enkelte tolkingsproblemer. Tilfeller der den avholdspliktige har nytt alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel i 8-timersperioden, men har bestemt seg for å fratre sin kommende tjeneste, vil etter departementets syn ikke rammes av forbudet, såfremt fratreden er gjennomført. Departementet viser til at hensikten er å hindre at folk tiltrer sin tjeneste når de i løpet av et visst tidsrom har nytt alkohol og at ovennevnte tilfeller av den grunn ikke rammes av forslaget til ny lovtekst.
Departementet foreslår ikke å videreføre avholdspliktlovens § 2 og § 7 annet ledd annet punktum, om avholdsplikt for yrkessjåfører som utenfor tjenesten transporterer personer eller gods med motorvognen som ellers benyttes i tjenesten. Bestemmelsene synes strenge og uhensiktsmessig. Departementet foreslår å begrense avholdspliktreglene til å gjelde yrkessjåfører i tjenestetiden og 8 timer før tjenestetiden begynner.»
I høringsnotatet foreslo departementet at begrepet «i tjenestetid» bør defineres i lovforslaget. Begrepet «i tjenestetid» foreslås definert som tidsrommet fra den tid da vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet avsluttes.
4.5.1 Høringsinstansenes syn
Direktoratet for Arbeidstilsynet synes det er uklart hva begrepet «i tjenestetiden» omfatter. Direktoratet savner en grundig omtale av hvordan sondringen mellom avsluttet tjenestetid og avsluttet arbeidsrettslig arbeidstid skal forstås. Det vises til at forslaget medfører at det blir ulike definisjoner av beslektede begreper da forslag til ny vegtrafikklov § 22 b med definisjon av «tjenestetid» kommer i tillegg til definisjon av «arbeidstid» jf. forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport. Forskriften implementerer Rådsdirektiv 2002/15/EF og har i § 5 en definisjon av arbeidstid. Direktoratet foreslår at departementet vurderer mulighetene for å samordne begrepene slik at regelverket blant annet blir mer brukervennlig.
Justis- og politidepartementet uttaler følgende vedrørende høringsnotatets forslag om å videreføre unntaket fra åttetimersregelen for tilfeller der det må benyttes en stedfortreder:
«I Ot.prp. nr. 59 (2003-2004) under punkt 4.2.3.3 på side 32 er det for endringen i sjøloven lagt til grunn at en tilsvarende løsning vil følge av kravet til subjektiv skyld. Det bør vurderes om en tilsvarende løsning bør legges til grunn også for de foreslåtte reglene i vegtrafikkloven og jernbaneloven, slik at de særskilte bestemmelsene om stedfortredere kan sløyfes.»
4.5.2 Departementets vurdering
Departementet har merket seg høringsinstansens syn på begrepet «tjenestetid» og behov for en samordning av begrepene «tjenestetid» og «arbeidstid» slik at regelverket blir enklere for brukerne. Departementet vil understreke at begrepet «tjenestetid» følger av avholdspliktloven og er innarbeidet i de andre sektorlovene. Lovforslaget er ikke ment å utvide eller innskrenke dette begrepet i forhold til gjeldende rett. I forhold til forskriften om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport § 5, kan departementet ikke se at det er noen motstrid mellom de to begrepene. Departementet går inn for å videreføre gjeldene rett samtidig som begrepet «tjenestetid» defineres i lovteksten slik det er foreslått i høringsutkastet.
Departementet er enig med merknadene fra Justis- og politidepartementet om at kravet til subjektiv skyld vil medføre at en yrkestransportør som beordres til å gjøre tjeneste tidligere enn opprinnelig avtalt ofte ikke vil kunne straffes. Vedkommende vil bare kunne straffes for brudd på avholdspliktreglene dersom han visste eller burde vite at tjenesten kunne bli fremskutt i tid. I tråd med høringsuttalelsen fra Justis- og politidepartementet, har departementet lagt til grunn at de særskilte bestemmelsene om stedfortredere kan sløyfes da en tilsvarende løsning vil følge av kravet til subjektiv skyld.
4.6 Avholdspliktlovens geografiske virkeområde
Departementet skrev følgende om reglenes geografiske virkeområde i høringsnotatet:
«Brudd på avholdspliktlovens bestemmelser gjelder i «riket» enten overtrederen er norsk eller har utenlandsk nasjonalitet. Dette følger av straffeloven § 12 første ledd nr. 1. Avholdspliktloven omfatter også handlinger begått med motorvogn registrert i et annet land. En overføring av straffebestemmelsene i avholdspliktloven til vegtrafikkloven medfører ingen endring i avholdspliktens geografiske virkeområde.
Verken avholdspliktlovens ordlyd eller forarbeider omhandler spørsmålet om lovens anvendelse på Svalbard. Avholdspliktlovens formål og behovet for å skape en særlig trygghet ved person- og godstransport trekker i retning av at avholdspliktloven bør gjelde på Svalbard. Det følger av vegtrafikkloven § 1 fjerde ledd at vegtrafikkloven gjelder på Svalbard og Jan Mayen. Ved en overføring av avholdspliktbestemmelsene for vegtransport til vegtrafikkloven, vil avholdspliktreglene også gjelde for Svalbard og Jan Mayen. Departementet ser ingen grunn til å foreslå unntak fra vegtrafikklovens geografiske virkeområde.»
4.6.1 Departementets vurdering
Departementet legger frem forslag i tråd med det som ble foreslått i høringsnotatet, og viser til at ingen av høringsinstansene har hatt merknader om avholdspliktreglenes geografiske virkeområde.
4.7 Nærmere om avholdspliktregler og promillegrensen i vegtrafikkloven
Departementet anførte i høringsnotatet:
«Det er flere forskjeller og likheter mellom avholdspliktloven og promillebestemmelsene i vegtrafikkloven. Avholdspliktloven har samme formål om å øke trafikksikkerheten som vegtrafikklovens promillebestemmelser er grunnet på. Avholdsplikt bestemmelsene er ytterligere begrunnet ut i fra et tillitssynspunkt. Passasjerer som benytter offentlige transportmidler har krav på trygghet om at sjåføren ikke er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel i tjenesten. Loven skal som nevnt beskytte personer og gods mot den særlige risiko som yrkesmessig transport kan medføre.
For yrkestransportører som er underlagt regler om avholdsplikt, supplerer promillegrensen avholdsplikten, da avholdspliktloven § 1 bokstav d er strengere enn forbudet mot promillekjøring i vegtrafikkloven § 22 første ledd. Avholdspliktregelen pålegger forbud mot i det hele tatt å nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, i tjenestetiden og 8 timer før tjenesten tar til. Ved å sette straff for alkoholnytelse rykkes fullbyrdelsestidspunktet frem sammenlignet med kravet som følger av vegtrafikklovens § 22 første ledd «å føre eller forsøke å føre motorvogn» i påvirket tilstand. I forhold til vegtrafikklovens promillebestemmelser er selve alkoholnytelsen en straffri forberedelseshandling. Avholdspliktloven er derfor eneste hjemmel for straff ved alkoholnytelse i tjenestetiden uten at føring eller forsøk på føring av motorvogn har foregått, eksempelvis hvor en yrkessjåfør nyter alkohol i pausen mellom kjøringen og pågripes av politiet før føring av motorvogn er gjenopptatt.
Avholdspliktloven fra 1936 er som nevnt formet ut fra hensynet om å øke trafikksikkerheten. De særskilte avholdspliktreglene for yrkestransportørene synes velkjent for aktørene i vegtransportnæringen. Loven håndheves av politi og domstolene. I motsetning til promillegrensen gjelder avholdsplikten 8 timer før tjenesten tiltres, samt i tjenestetiden. Departementet er av den oppfatning at reglene om pliktmessig avhold for yrkessjåfører antas å ha en holdningsskapende effekt som forsterker og supplerer vegtrafikklovens bestemmelser om ruspåvirket kjøring.
Departementets foreslår at aktuelle avholdspliktregler vedrørende vegtransport overføres til vegtrafikkloven. Begrunnelsen for å videreføre avholdspliktlovens regler i vegtrafikklovgivningen er å fremme trafikksikkerhet og bidra til et enhetlig lovverk om avholdsplikt for yrkessjåfører i de forskjellige transportsektorene. For vegtrafikk foreslås avholdspliktreglene nedfelt i vegtrafikkloven Kap IV som regulerer krav til fører av kjøretøy m.m.»
4.7.1 Høringsinstansenes syn
Det er generell bred tilslutning blant høringsinstansene til forslaget om å overføre aktuelle avholdspliktregler til vegtrafikkloven.
Landsforeningen for trafikkskadde uttaler at de finner departementets forslag om overføring av avholdspliktregler til vegtrafikkloven samt forslag om opphevelse av avholdspliktloven riktige og fornuftige og anbefaler at dette blir gjennomført.
Vegdirektoratet slutter seg til forslaget om overføring av avholdspliktreglene og forslaget til tekst som i den forbindelse skal inntas i vegtrafikkloven.
Riksadvokaten stiller seg positiv til forslaget om å overføre avholdspliktreglene til vegtrafikkloven, samt å oppheve avholdspliktloven.
Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) støtter forslaget om å overføre aktuelle avholdspliktregler til vegtrafikkloven.
Politidirektoratet har forelagt høringsnotatet for Sjefen for utrykningspolitiet og politimestrene i Gudbrandsdal, Nordre Buskerud, Vestfold, Helgeland, Hordaland og Agder . Utrykningspolitiet og Gudbrandsdal, Vestfold, og Hordaland politidistrikt har avgitt uttalelse. Samtlige instanser er enig i forslaget om en overføring av aktuelle avholdspliktregler til vegtrafikkloven.
4.7.2 Departementets vurdering
Departementet fremmer et lovforslag i tråd med det som ble foreslått i høringsnotatet, og viser til at majoriteten av høringsinstansene har vært positive til en overføring av aktuelle avholdspliktregler til vegtrafikkloven.
4.8 Håndheving og straff
Departementet uttalte følgende om håndheving og straff for brudd på avholdspliktreglene i høringsnotatet:
«Departementet foreslår at dagens regler videreføres ved at politiet som fører kontroll med promillebestemmelsene samtidig fører kontroll med at avholdsplikten overholdes. Politiets hjemmel til å utføre alkotest, utåndingsprøve og blodprøve etc. følger av vegtrafikklovens § 22 bokstav a.»
4.8.1 Høringsinstansenes syn
Utrykningspolitiet (UP) uttalte følgende om hjemmelsgrunnlaget for å ta alkotest, utåndingsprøve og klinisk legeundersøkelse:
«Imidlertid bør det i vegtrafikkloven § 22 a, 1. ledd nr. 1) og andre ledd tas inn en henvisning til den nye § 22b for klart å vise at hjemmelen til å ta alkotest (første ledd) og utåndingsprøve, blodprøve og klinisk prøve (andre ledd) også omfatter den nye § 22b. Selv om første ledd nr. 2) gir hjemmel for å ta alkotest, kan det være pedagogisk gunstig at det står en direkte henvisning til den nye paragrafen i loven.»
Politidirektoratet støtter UPs forslag om at det gjøres en henvisning til § 22 b i vegtrafikkloven § 22 a.
Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) støtter forslaget om å overføre aktuelle avholdspliktregler til vegtrafikkloven gjennom forslag til ny § 22 b. ATL foreslår at det gjøres en henvisning til § 22 b i vegtrafikkloven § 22 a. ATL gir uttrykk for at vegtrafikkloven i sin helhet bør fornyes etter mange endringer og lite helhetlig oppbygging i forhold til dagens behov.
Riksadvokaten stiller seg positiv til å oppheve avholdspliktloven. Riksadvokaten har følgende merknader i forhold til forslaget om å overføre avholdspliktreglene til vegtrafikkloven:
«Etter riksadvokatens syn bør det vurderes om det skal gis hjemler for midlertidig og endelig tilbakekall av førerett. Avholdspliktloven har som kjent regler om rettighetstap i gjentakelsestilfeller etter at det foreligger rettskraftig dom, jf. § 7 fjerde ledd (som suppleres av straffeloven § 29), men gir ikke hjemmel for suspensjon av førerett. I saker hvor det antas at det vil bli aktuelt å påstå tap av føreretten på grunn av f.eks. kjøring i påvirket tilstand, kan det av sikkerhetsmessige grunner være behov for å tilbakekalle føreretten midlertidig før det foreligger rettskraftig dom.
Vegtrafikkloven har hjemmel for midlertidig tilbakekall i § 33 nr. 3. Det bør klargjøres i forarbeidene om denne bestemmelsen skal få anvendelse i saker etter den foreslåtte § 22 b. Vilkåret etter § 33 nr. 3 er at innehaveren av førerkortet «med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn». Etter sin ordlyd omfatter dette også saker hvor mistanken gjelder overtredelse av den nye § 22 b. Uten klargjøring i forarbeidene vil det imidlertid kunne anføres at § 33 nr. 3 må tolkes innskrenkende på grunn av lovhistorien: Det er ikke hjemmel for suspensjon av førerett etter avholdspliktloven, og hensikten med lovendringen er i første rekke å overføre reglene fra avholdspliktloven til sektorlovgivningen – med de realitetsendringer som uttrykkelig er omhandlet i lovforslaget. Dersom tap av føreretten skal reguleres av straffeloven § 29 og ikke vegtrafikkloven § 33 (jf. neste avsnitt), kan også sammenhengen i regelverket tale mot at § 33 nr. 3 får anvendelse i disse sakene. Det bør følgelig fremgå klart av forarbeidene hvorledes bestemmelsen skal forstås. Dersom det ikke er hensikten at § 33 nr. 3 skal få anvendelse, bør det gjøres en tilføyelse i bestemmelsen, slik at dette fremgår av lovens ordlyd.
Det synes forutsatt i forslaget at eventuell idømmelse av tap av førerett skal skje med hjemmel i straffeloven § 29 (forslaget side 15 annet avsnitt). Når reglene om avholdsplikt nå flyttes til vegtrafikkloven, er det etter riksadvokatens syn mer naturlig å anvende vegtrafikkloven § 33 nr. 1.»
4.8.2 Departementets vurdering
Departementet deler Utrykningspolitiet, ATL og Politidirektoratets syn vedrørende presisering av hjemmelsgrunnlaget for å ta alkotest, utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse ved brudd på avholdspliktreglene. Departementet foreslår inntatt en henvisning til § 22 b i vegtrafikkloven § 22 a første ledd nr. 1 og annet ledd om alkotest, utåndingsprøve og blodprøve.
Departementet deler Riksadvokatens syn om at i saker hvor det antas at det vil bli aktuelt å påstå tap av føreretten på grunn av f.eks. mistanke om brudd på avholdspliktreglene, kan det av sikkerhetsmessige grunner være behov for å tilbakekalle føreretten midlertidig før det foreligger rettskraftig dom. Riksadvokatens merknader er tatt til følge ved at departementet med dette presiserer at midlertidig tilbakekall av føreretten jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 3. skal få anvendelse i saker etter den foreslåtte § 22 b.
Departementet har etter en fornyet vurdering kommet til at eventuell idømmelse av tap av førerett skal reguleres av vegtrafikkloven § 33 nr. 1 første ledd, jf. femte ledd, og ikke straffeloven § 29 nr. 2 som forutsatt i høringsutkastet. Bakgrunnen for dette er Riksadvokatens merknader om at det virker mer naturlig å regulere tap av førerett i vegtrafikkloven da reglene om avholdsplikt overføres vegtrafikkloven. Inndragningstidens lengde vil bli nærmere fastsatt av Justis- og politidepartementet, jf. forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv.