11 Endringer i lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (lønnsgarantiloven) og lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven)
11.1 Innledning
Formålet med lønnsgarantiordningen er at arbeidstakere som rammes av konkurs og som derfor ikke får utbetalt lønn, skal få dekket sitt tilgodehavende over den statlige lønnsgarantien. Det er dessuten et mål for ordningen at lønnsgarantiutbetalingene skal skje så raskt som mulig etter konkursen. I en del tilfeller kan det imidlertid ta lang tid fra konkurstidspunktet og til utbetaling av lønnsgaranti skjer. Det er flere årsaker til dette. En av årsakene til den til tider lange saksbehandlingstiden er at enkelte av bestemmelsene i lønnsgarantiregelverket er kompliserte og skjønnspregede, noe som gjør det tidkrevende å behandle søknader om lønnsgaranti. En del arbeidstakere opplever dessuten disse skjønnspregede reglene som lite forutsigbare og i enkelte tilfeller urimelige. Erfaringsmessig er det i disse typene av saker mange klager på avslag om lønnsgarantidekning, noe som fører til ytterligere forsinkelse av utbetalingene. For å nå målet om raskere utbetaling av lønnsgaranti til arbeidstakerne, vil det blant annet være nødvendig å endre lønnsgarantiregelverket slik at enkelte av bestemmelsene blir mindre skjønnspregede.
På bakgrunn av dette foreslår departementet å utvide lønnsgarantiens dekningsområde i forhold til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før fristdagen gis dekning. Departementet foreslår også å innskrenke opptjeningstiden for feriepengekrav ved at feriepenger kun dekkes samme år som fristdagen og det foregående år. For krav opptjent etter konkursåpning dekkes kun krav i en måned etter konkursåpningstidspunktet.
Forslagene antas å gi en samlet innsparing for staten på omtrent 93,4 mill. kroner. Forslagene vil gi regler som forenkler saksbehandlingen for forvaltningen og vil kunne føre til raskere utbetaling av kravene til den enkelte.
Det kan for øvrig nevnes at det for å få en mer effektiv og brukervennlig ordning er besluttet at ansvaret for lønnsgarantiordningen skal overføres fra Direktoratet for arbeidstilsynet til Aetat fra 1. januar 2007.
11.2 Gjeldende rett
Utgangspunktet i henhold til lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (lønnsgarantiloven) § 1 er at lønnskrav dekkes over den statlige lønnsgarantien i den utstrekning de har fortrinnsrett i arbeidsgivers konkurs etter reglene i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) kapittel 9. Utgangspunktet er at krav på lønn er fortrinnsberettiget, men det er gjort noen begrensninger i forhold til enkelte typer lønnskrav.
Det følger av dekningsloven § 9-3 annet ledd at arbeidstaker kun får lønnsgaranti for lønnskrav som har forfalt de siste fire månedene før fristdagen, med mindre fordringshaveren uten ugrunnet opphold har søkt fordringen inndrevet eller har tatt skritt som nevnt i konkursloven § 63 for å få åpnet konkurs i skyldnerens virksomhet. Hva som kreves av aktivitet fra arbeidstaker for at kravet skal anses for å være inndrevet «uten ugrunnet opphold» fremgår blant annet av forarbeidene til loven (NOU 1972:20), men det viser seg i praksis at dette er en bestemmelse som kan oppfattes som uklar og av enkelte arbeidstakere som urimelig.
Videre får man i henhold til dekningsloven § 9-3 nr. 2 bare lønnsgarantidekning for feriepenger som er opptjent mindre enn 24 måneder før fristdagen, med mindre fordringens forfallstid ikke ligger lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen. Etter lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (ferieloven) § 11 (1) skal feriepenger opptjent i det foregående år utbetales siste vanlige lønningsdag før ferie. Ved overføring av ferie til et påfølgende år fremgår det av ferieloven § 11 (2) at feriepengene skal utbetales når den overførte ferien tas.
I henhold til dekningsloven § 9-3 nr. 1 fjerde ledd omfatter ikke fortrinnsretten lønn for oppsigelsestid utover de fristene som følger av arbeidsmiljøloven § 58 nr. 1 – 4, med mindre lengre oppsigelsesfrist følger av tariffavtale som er inngått mer enn seks måneder før fristdagen. Etter arbeidsmiljøloven § 58 nr. 1 er den alminnelige oppsigelsestid én måned. Dersom man har vært ansatt sammenhengende i virksomheten i minst fem år er oppsigelsestiden to måneder og for en arbeidstaker som har vært tilsatt i mer enn 10 år sammenhengende er oppsigelsestiden tre måneder. For en arbeidstaker som blir sagt opp etter minst 10 års sammenhengende tilsettingstid i samme virksomhet er oppsigelsesfristen minst fire måneder dersom vedkommende har fylt 50 år, minst fem måneder etter fylte 55 år og minst seks måneder dersom arbeidstakeren har fylt 60 år. Oppsigelsesfristen begynner å løpe fra den første dagen i måneden etter at oppsigelsen fant sted.
Det følger av dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 6 at renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer seg til fortrinnsberettigede krav er å anse som fortrinnsberettiget fordringer, og dermed dekningsberettigede over lønnsgarantien.
11.3 Departementets vurdering og forslag
Departementet foreslår at arbeidstaker skal få dekning for lønnskrav som har forfalt de siste tolv månedene før fristdagen. Denne tolvmåneders fristen er absolutt, med mindre arbeidstakeren har tatt rettslige skritt for å få fastsatt sitt lønnskrav. Departementet antar at dette kun unntaksvis vil være aktuelt. I disse tilfellene vil det også være lett beviselig at slike skritt er tatt. Forslaget innebærer en utvidelse av hvilke krav som dekkes over lønnsgarantien. Som nevnt inneholder dagens bestemmelse skjønnsmessige vurderinger som ofte kan være vanskelige og tidkrevende. Ved den foreslåtte endringen vil man etter departementets vurdering få en regel som oppfattes som mer forutsigbar og rimelig for arbeidstakerne, og som forenkler forvaltningens behandling av denne typen saker.
Når det gjelder krav etter konkursåpning, foreslår departementet at det kun skal gis lønnsgaranti i en måned fra konkursåpningstidspunktet. Forslaget er en innstramming i forhold til dagens bestemmelse. Endringen er foreslått gjort i lønnsgarantiloven. Dermed vil eventuelle krav utover det som dekkes over lønnsgarantien fremdeles være en fortrinnsberettiget fordring, og arbeidstakerne vil kunne fremme dette som et prioritert krav i konkursboet.
Det foreslås også at arbeidstaker kun skal få dekket feriepenger opptjent i det året konkursen inntreffer, vanligvis samme år som fristdagen, og det foregående år. For enkelte arbeidstakere vil dette forslaget kunne gi dårligere dekning enn etter dagens bestemmelse, for eksempel dersom man har overført ferie fra ett år til et annet. Også her er endringen foreslått gjort i lønnsgarantiloven slik at eventuelle overskytende krav fra arbeidstaker vil ha fortrinnsrett i konkursboet.
De to sistnevnte forslagene vil for en del arbeidstakere medføre at det gis dårligere dekning over lønnsgarantien enn i dag. Som det fremgår ovenfor foreslås endringene gjort i lønnsgarantiloven slik at arbeidstaker fremdeles vil kunne rette et eventuelt overskytende krav som en prioritert fordring i boet. Etter departementets vurdering vil endringene imidlertid gi regler som vil gjøre saksbehandlingen enklere, noe som kommer arbeidstakerne til gode ved at utbetalingen av lønnsgaranti kan skje raskere. Departementet viser for øvrig til at det i Ot.prp. nr. 3 (2005–2006) er fremmet et forslag som utvider lønnsgarantiens dekningsområde til også å omfatte arbeidstakere som har vært daglig leder eller styremedlem.
Departementet foreslår videre en tilføyelse i dekningsloven som gir staten regressrett i konkursboet når det er gitt lønnsgarantidekning for lønnskrav som har forfalt senere enn fire måneder før fristdagen. Det foreslås også en ny bestemmelse i lønnsgarantiloven som gir arbeidstaker rett til å få dekket renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger for den forannevnte typen krav ettersom dette ikke vil være fortrinnsberettigede etter reglene i dekningsloven, men er berettiget lønnsgaranti med hjemmel i lønnsgarantiloven.
11.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet foreslår at endringene i lønnsgarantiregelverket trer i kraft fra 1. januar 2006, og at de får virkning for alle saker hvor fristdagen faller etter ikrafttredelsesdatoen. Tilsvarende vil endringene få virkning for insolvente dødsboer der dødsfallet finner sted etter ikrafttredelsen, for forsikringsselskaper og banker der vedtak om å sette institusjonen under offentlig administrasjon treffes etter dette tidspunkt og for insolvente selskaper der kjennelse om tvangsavvikling er avsagt etter dette tidspunkt.
Forslaget om at det skal gis dekning for krav som har forfalt inntil 12 måneder før fristdagen antas å medføre en økning i utgiftene på omtrent 6,6 mill. kroner. Endringen knyttet til krav i oppsigelsestiden er antatt å ville gi en innsparing på ca. 93,5 mill. kroner. Innstrammingen for å få dekning for krav på feriepenger er beregnet å medføre en besparelse på om lag 6,5 mill. kroner. Den samlede innsparingen for staten vil være 46,7 mill. kroner i 2006 og deretter omtrent 93,4 mill. kroner årlig. Departementet viser for øvrig til at det i Ot.prp. nr. 3 (2005–2006) er fremmet forslag om endringer i lønnsgarantiloven som utvider dekningsområdet til også å omfatte krav fra arbeidstakere som har vært daglig leder eller styremedlem.
Departementet antar at de foreslåtte endringene vil innebære en besparelse for det offentlige ved at saksbehandlingen av denne typen saker vil bli enklere og dermed mindre tidkrevende.