6 Krav til å utarbeide oppfølgings­-plan og krav til mottakere av rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad om å medvirke til det – folketrygdloven §§ 10-8 og 12-9

6.1 Innledning

Personer som mottar rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad skal i stønadsperioden få oppfølging med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet. Ifølge Rikstrygdeverkets retningslinjer skal trygdeetaten utarbeide en individuell oppfølgingsplan i slike saker. Departementet foreslår at trygdeetatens plikt til å utarbeide en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med stønadsmottakeren lovfestes. Samtidig foreslås at stønadsmottakeren har plikt til å medvirke i utarbeidelsen og oppfølgingen av planen. Dersom stønadsmottakeren uten rimelig grunn unnlater slik medvirkning foreslås at stønaden kan bortfalle.

6.2 Bakgrunn. Gjeldende rett

Lovendringene innenfor de helserelaterte trygdeytelsene har i de senere årene vært utformet med sikte på å fremme aktivitet fremfor passivitet. Fra 1. januar 2004 ble rehabiliteringspengeperioden tidsbegrenset til to år med unntak av ved meget alvorlige sykdommer og skader. Samtidig ble det innført en plikt til å vurdere behovet for yrkesrettet attføring så tidlig som mulig i sykepengefasen, og igjen etter 6 måneder med rehabiliteringspenger, jf Ot.prp. nr. 10 (2003–2004). Tidsbegrenset uførestønad ble innført fra samme tidspunkt og hadde som formål at flest mulig gjennom oppfølging i stønadsperioden skulle kunne komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid, jf. Ot.prp. nr. 102 (2001–2002).

Fra 1. juli 2004 ble det innført en aktivitetsplikt i sykepengeordningen senest innen 8 uker, unntatt når medisinske grunner er klart til hinder for det. Arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven plikt til å medvirke til at arbeidsgiveren utarbeider en oppfølgingsplan. Ifølge folketrygdloven har den sykmeldte plikt til å bidra til at funksjonsevnen blir utprøvd. Hvis vedkommende uten rimelig grunn nekter å ta i mot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller yrkesrettet attføring, kan retten til sykepenger falle bort, jf. folketrygdloven § 8-8.

Ved innføringen av tidsbegrensningen for rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad var det en forutsetning at stønadsmottakere skulle få oppfølging fra trygdeetatens side med sikte på å komme tilbake i arbeid. Ifølge administrative retningslinjer fra Rikstrygdeverket skal det utarbeides individuelle oppfølgingsplaner for mottakere av både rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

6.3 Departementets vurdering og forslag

Tidsbegrensningen av stønadsperioden for rehabiliteringspenger gjør det nødvendig med tett og god oppfølging slik at nødvendige behandlings-, rehabiliterings- og avklaringstiltak kan settes i verk og gjennomføres i løpet av en samlet stønadsperiode på maksimalt tre år (et år med sykepenger og to år med rehabiliteringspenger). Utarbeidelse av en oppfølgingsplan, der det fremgår hva som er målet med den behandlingen/rehabiliteringen, og hvilke tiltak som må settes inn for å nå disse målene, vil gjøre det enklere å følge opp den enkelte. Planen vil også gjøre det tydeligere hva som er de enkelte aktørers ansvar og hva stønadsmottakeren selv må bidra med.

Oppfølging er også et nødvendig virkemiddel dersom målsettingen med tidsbegrenset uførestønad skal kunne realiseres, dvs. at vedkommende til tross for uførheten etter en tid kan vende tilbake til arbeidslivet. I Ot.prp. nr. 102 (2001–2002) punkt 7.1 anføres blant annet: «Den enkelte vil allerede ved innvilgelse være forberedt på at det forventes aktivitet og innsats fra vedkommendes side med henblikk på å komme tilbake til arbeidslivet». Videre sies det i punkt 7.3.2: «Det forutsettes et oppfølgingsopplegg i regi av trygdeetaten, eventuelt i samarbeid med Aetat eller rehabiliteringsansvarlig i kommunen og/eller sosialetaten. Oppfølgingen kan bestå i oppfølgingssamtaler, deltakelse i nettverks- og aktivitetsgrupper mv.»

Trygdeetatens erfaring med tidsbegrenset uførestønad så langt er at enkelte stønadsmottakere motsetter seg aktiv oppfølging, for eksempel å møte til oppfølgingssamtale på trygdekontoret. Hvis mottakeren motsetter seg aktiv oppfølging i den perioden tidsbegrenset uførestønad innvilges for, vil dette åpenbart svekke muligheten for gjeninntreden i arbeidslivet.

I folketrygdloven § 21-8 har man en generell bestemmelse om at krav om ytelse som gis på grunn av sykdom, kan avslås, og en innvilget ytelse kan holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring. I § 10-8 om rehabiliteringspenger har man en tilsvarende bestemmelse om at retten til rehabiliteringspenger i slike tilfelle kan falle bort. I folketrygdlovens kapittel om sykepenger har man en egen bestemmelse om medlemmets medvirkning for at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og iverksatt med en tilsvarende sanksjonsbestemmelse, jf. § 8-8.

Departementet foreslår at det gis en bestemmelse om plikt for medlemmet til å medvirke til at det skal utarbeides en oppfølgingsplan for mottakere av både rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Planen skal utarbeides av trygdeetaten i samarbeid med stønadsmottakeren. Det er viktig at personens muligheter og ressurser og hvilke tiltak som kan settes i verk for å bedre funksjonsevnen kommer frem i planen. Det forutsettes at stønadsmottakeren medvirker i oppfølgingen av oppfølgingsplanen.

Dersom stønadsmottakeren uten rimelig grunn motsetter seg å medvirke til utarbeidelsen og oppfølgingen av en individuell oppfølgingsplan, nekter å ta i mot tilbud om behandling, rehabilitering og utprøving av funksjonsevnen, foreslås at retten til stønad skal kunne falle bort.

Det vises til §§ 10-8 og 12-9 i lovforslaget.

6.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2006. Forslaget antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.