5 Høringsinstansenes syn

Flertallet av høringsinstansene ( Advokatforeningen, Barneombudet, Datatilsynet, Flyktninghjelpen, Justisdepartementet, Kirkerådet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, NOAS, Norsk Folkehjelp, Norsk Psykologforening, Oslo biskop, Politidirektoratet, Redd Barna, SEIF, Sosial- og helsedirektoratetogUDI) støtter forslaget om å oppheve utlendingsloven § 38 c. UNE støtter forslaget om å senke terskelen for omgjøring av vedtak, men mener det er grunn til kun å gjøre endringer i dagens § 38 c. IMDi har ikke noen innvendinger.

SEIFer svært positiv til forslaget. Organisasjonen har erfart at i mange av deres saker, blant annet familiegjenforeningssakene, medfører dagens § 38 c unødvendig mye byråkrati og virker lite hensiktsmessig. SEIF uttaler videre at endringen bør bety en reell oppmyking av dagens svært strenge praksis. Flyktninghjelpen mener at en oppheving av bestemmelsen på mange måter vil kunne komme deres målgruppe, inkludert voksne, til gode. Norsk Psykologforening ser forslaget som en dreining mot en mer human innvandringspolitikk.

I følge Likestillings- og diskrimineringsombudet bør det ikke være en høyere terskel for omgjøring av et endelig avslag etter utlendingsloven enn den som følger av forvaltningsloven og ulovfestet forvaltningsrett. Videre viser ombudet til at i de tilfeller hvor nemnda i dag må sende saken tilbake til UDI, vil endringen være ressursbesparende og saksbehandlingstiden vil bli kortere.

NOAS peker på at organisasjonen var svært kritisk til bestemmelsen da den i sin tid ble innført, fordi NOAS mente at det «ville kunne føre til tilfeller hvor Utlendingsnemnda ikke ville kunne omgjøre sitt eget vedtak, selv i tilfeller hvor de var enige i innvendingene mot vedtaket, fordi terskelen i neste omgang var blitt hevet». Dessuten var det upraktisk om søknader ble avslått selv om vilkårene for innvilgelse forelå, fordi nemnda ikke hadde kompetanse til å innvilge. NOAS bemerker også at det i mange tilfeller vil bero på tilfeldigheter hvorvidt UNE får kunnskap om de forhold som gir grunnlag for omgjøring, før eller etter sitt vedtak.

Også UDI støtter forslaget:

«Som nevnt har dagens bestemmelse i utlendingsloven § 38 c ført til at en del anmodninger om omgjøring av Utlendingsnemndas vedtak er blitt oversendt til direktoratet for å behandles som ny søknad. Dette har hatt enkelte uheldige konsekvenser for noen av søkerne, fordi det har skapt en midlertidig uklarhet om deres status, om de har en søknad til behandling og om de må forlate riket. At antallet omgjøringsanmodninger til Utlendingsnemnda ikke har gått ned, tilsier også at det hittil har vært liten forståelse for bestemmelsen blant utlendingsforvaltningens brukere. Det har videre ført til merarbeid for utlendingsforvaltningen som helhet, ettersom Utlendingsnemnda først har måttet ta stilling til om anførslene i saken er av en slik karakter at Utlendingsnemnda kan omgjøre vedtaket, for så å sende saken til Utlendingsdirektoratet for vurdering som ny søknad.»

UDI, POD, Barneombudet og Advokatforeningen mener at å fjerne «særlig» fra kravet til «særlig sterke menneskelige hensyn» ikke fremstår som et alternativ. I den forbindelse uttaler UDI:

«Direktoratet mener at dette alternativet ikke vil løse de problemene som har oppstått både for forvaltningen og for brukerne som følge av innføringen av utlendingsloven § 38 c, idet terskelen for omgjøring fortsatt vil ligge høyt, og Utlendingsnemnda fortsatt vil måtte foreta en realitetsvurdering og eventuell oversendelse av saker til Utlendingsdirektoratet.»

Advokatforeningen viser til at en rekke vedtak med dette alternativet fortsatt vil falle utenfor § 38 c, samtidig som det nok heller ikke vil få ned antall omgjøringsanmodninger. Barneombudet synes det vil være lite hensiktsmessig om ikke UNE kan omgjøre vedtak som faller utenfor omgjøringsadgangen etter § 38 c til tross for at vilkårene for opphold på vedtakstidspunktet er oppfylt. «Det vil også være uheldig dersom dette vil medføre lenger saksbehandlingstid for den enkelte», skriver Barneombudet.

UNE på sin side peker på at det store antallet omgjøringsanmodninger kan tale for at departementets alternative forslag til lovendring velges, og det vises til uttalelsen i høringsbrevet om at hovedformålet med innføringen av § 38 c var å begrense UNEs arbeidsbyrde på dette området. Videre fremhever UNE at det utvilsomt er arbeidsbesparende for UNE at klagere med endelig avslag eventuelt må søke på nytt i UDI, under henvisning til at UNE ikke har omgjøringskompetanse og uten at UNE vurderer om vilkårene nå er oppfylt. UNE uttaler:

«UNE må imidlertid ta stilling til om det foreligger «særlig sterke menneskelige hensyn», eventuelt «sterke menneskelige hensyn» når rettstilstanden endres. Det er imidlertid enkelt å fastslå i de fleste saker at slike hensyn ikke foreligger, da det skal mye til for at dette anses å være tilfellet i den type saker det her er tale om».

Juss-Buss, PRESS Redd Barna Ungdom og SOS Rasisme mener at forslaget, sett i sammenheng med forslaget til forskriftsbestemmelse om sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket, som helhet gir et svakere vern for barn enn forventet.