12 Administrative og økonomiske konsekvenser

12.1 Innledning

Proposisjonen inneholder flere forslag som har administrativ og økonomisk betydning. Særlig gjelder dette forslaget om etablering av en ny sentral domstoladministrasjon (kapittel 7), ny ordning for dommerutnevnelser (kapittel 8), redusert bruk av midlertidige dommere (kapittel 9), regulering og registrering av dommernes sidegjøremål (kapittel 10) og etablering av en ny klage- og disiplinærordning for dommere (kapittel 11).

De administrative og økonomiske konsekvensene av de enkelte forslagene er bredere omtalt i de respektive kapitlene i proposisjonen. Dette kapitlet inneholder en sammenstilling av informasjonen for å gi en samlet oversikt over forslagenes konsekvenser.

Gjennomføringen av de forslagene som fremmes kan ikke iverksettes uten særskilt inndekning for de merutgifter som er skissert under punktene 12.2-12.6 nedenfor. Inndekning vil måtte finne sted gjennom omprioriteringer innenfor rammen til justissektoren eller gjennom tilførsel av økte bevilgninger i budsjettprosessen.

12.2 Sentral domstoladministrasjon

Bemanningsbehovet i den nye administrasjonen på om lag 65 personer vil bli dekket inn ved overføring av stillinger fra Justisdepartementet og RIFT.

Det vil være Hovedavtalen i staten og Justisdepartementets tilpastningsavtale samt tilpasningsavtalen for domstolene, som vil danne grunnlaget for de tilsattes medbestemmelse ved opprettelsen av en ny sentral domstolsadministrasjon.

Tjenestemannsorganisasjonenes tillitsvalgte og de tilsatte vil bli trukket inn i omstillingsprosessen så tidlig som mulig. Fortløpende informasjon vil være grunnlaget for at de tilsatte skal kunne ivareta sine interesser. Det vil mellom partene bli avklart et informasjonsopplegg både i forhold til de tilsatte og til organisasjonene.

De tilsatte vil i forbindelse med overføring til en sentral domstolsadministrasjon ha rett til å fortsette sitt arbeid, men vil som følge av arbeidsgivers styringsrett være forpliktet til å akseptere endringer i arbeidsoppgaver og omorgansiering av virksomheten, herunder omplassering til annen likeverdig stilling i virksomheten eller i annen statlig virksomhet, jf. tjenestemannslovens § 12 første og annet punktum.

I den grad omorganiseringen medfører endring i arbeidsoppgavene knyttet til den enkelte stilling, slik at arbeidet til vedkommende faller bort, og vilkårene for oppsigelser etter tjenestemannsloven §§ 9 og 10 er til stede, kan vedkommende pålegges å overta annen likeverdig stilling i virksomheten eller stå til rådighet for spesielle oppdrag i henhold til tjenestemannslovens § 12 annet punktum. En slik omplassering er mulig selv om den ikke kan utledes av den individuelle arbeidsavtalen.

Lokalisering av en ny sentral domstoladministrasjon i Trondheim vil dessuten by på driftsmessige utfordringer, spesielt i begynnelsen. Det vil være viktig at kvalitet og kontinuitet på administrative og driftsmessige støttefunksjon som Domstolavdelingen og RIFT har ansvaret for i dag overfor domstolene, ivaretas best mulig gjennom omstillingsprosessen. Det vil derfor bli behov for noe overlappende bemanning i en overgangsperiode.

Det vil være en spesielt stor utfordring å redusere risiko og sårbarhet i forbindelse med gjennomføringen av pågående IT-prosjekter. Innenfor dette området vil det kunne påløpe økte kostnader, blant annet på grunn av en forlenget prosjektperiode eller som følge av behov for å organisere prosjektarbeidet på en annen måte i omstillingsprosessen.

Det vil også kunne påløpe utgifter til ventelønn i henhold til gjeldende regelverk og praksis for omstillingsarbeid i staten.

For å sikre at de sentrale domstoladministrative gjøremål kan overføres fra Justisdepartementet og RIFT på en tilfredsstillende måte, anslår Justisdepartementet at det bør tas høyde for omstillingskostnader på om lag kr 23.000.000.

Under etableringsfasen, hvor det må leies nye lokaler for om lag 65 personer, er de behov for omkring kr 6.000.000 til dekning av engangsinvesteringer til inventar og utstyr. Det er i beregningen tatt høyde for at noe utstyr vil kunne overføres fra eksisterende virksomheter.

De årlige kostnader knyttet til lønn, husleie og drift av den nye domstoladministrasjonen er anslått til om lag kr 40.000.000. Av dette vil anslagsvis kr 35.000.000 kunne overføres fra kap. 400 Justisdepartementet og kap. 410 herreds- og byrettene. Differansen på kr 5.000.000 skyldes i hovedsak økte reiseutgifter som følge av administrasjonens lokalisering i Trondheim, samt at den nye administrasjonen ikke vil kunne ta del i de stordriftsfordeler som kommer dagens administrasjon til gode. Utgiftsnivået er knyttet opp mot en forutsetning om at det vil være behov for om lag 65 årsverk i den nye organisasjonen. Avhengig av hvordan IT-organiseringen innenfor justissektoren vil bli i framtiden, kan dette behovet endres.

Det foreslås at den nye domstoladministrasjonen etableres så raskt som mulig. Imidlertid synes dette tidligst å kunne gjøres i løpet av annet halvår 2002.

12.3 Dommerutnevnelser

Den viktigste økonomiske konsekvensen utgjøres av forventet honorar og møtegodtgjørelser til det nye Innstillingsrådet og lønnsutgifter til sekretærarbeidet. Samtidig må det gjøres fradrag for de ressurser som medgår ved dagens behandling av dommerutnevnelsessakene i Justisdepartementet og Det rådgivende organ for dommerutnevnelser.

Den samlede merutgift i forbindelse med innføring av ny behandlingsmåte for sakene om dommerutnevning anslås til kr 500.000 pr år.

12.4 Midlertidige dommere

Dommerfullmektiger

En lengre opplæringsperiode uten dømmende virksomhet vil innebære at det for hvert dommerfullmektigårsverk gjennomsnittlig vil bli avgjort noe færre saker. Skal dette kompenseres med nye dommerfullmektigstillinger, vil det svare til 4 årsverk, tilsvarende om lag kr 1.400.000 pr. år.

Forslaget om at det ikke bør være flere dommerfullmektigstillinger enn dommerstillinger ved noen herreds- eller byrett vil innebære at ca 20 dommerfullmektigstillinger må omgjøres til dommerstillinger. Med dagens lønnsnivå tilsvarer dette en årlig merutgift på ca. kr 5.500.000. En slik omgjøring forutsettes å skje over en viss tid.

Ekstraordinære lagdommere og tilkalte dommere

Departementet foreslår at det opprettes 5-8 nye lagdommerstillinger for å kompensere den foreslåtte begrensning i bruk av tilkalte dommere og ekstraordinære dommere i lagmannsrett. Dette vil gi en samlet årlig kostnad på kr 3-5.000.000.

12.5 Sidegjøremål

Opprettelse av et offentlig tilgjengelig register forutsetter at det utvikles et eget IT-system for registreringen. Justisdepartementet har beregnet at etableringskostnader ved utvikling av et eget datasystem med lokal applikasjon mot sentral database vil koste ca. kr 150.000. I tillegg kommer arbeid knyttet til registreringen og godkjenning av eksisterende sidegjøremål, ca. kr 100.000. Det påløper således en engangskostnad i forbindelse med etablering og igangsetting på ca. kr 250.000.

Domstoladministrasjonens årlige arbeid med registrering, godkjenning og systemvedlikehold er beregnet å ville koste ca. kr 100.000.

12.6 Klage- og disiplinærordning for dommere

Basert på en forutsetning om fem årlige møter i Tilsynsutvalget for dommere, vil møtekostnadene beløpe seg til omkring kr 100.000 pr. år. Dertil kommer lønnsutgifter til sekretærbistand, som anslås til ca. kr 150.000 pr. år. Samlet samlet årlig kostnad blir ca. kr 250.000.

12.7 Øvrige forslag til lovendringer

De øvrige forslagene til lovendringer har preg av tekniske tilpasninger nødvendiggjort av etableringen av en ny domstoladministrasjon utenfor Justisdepartementet. Disse endringer har ikke økonomiske konsekvenser.