2 Bakgrunn og formål med proposisjonen

2.1 Domstolkommisjonens sammensetting

Domstolkommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 8. mars 1996 for å utrede domstolenes administrative stilling m.m. Mandatet og medlemstallet ble utvidet ved kongelig resolusjon 11. oktober 1996, og kommisjonen hadde etter utvidelsen følgende sammensetning:

Leder:

• Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith

Medlemmer:

• Ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer

• Redaktør Olav Terje Bergo

• Førsteamanuensis (senere professor) Kirsti Strøm Bull

• Lagmann Arild O. Eidesen

• Regjeringsadvokat (senere konstituert departementsråd) Sven Ole Fagernæs

• Sorenskriver Ingrid Røstad Fløtten

• Høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner

• Fylkesmann Inger Lise Gjørv

• Førstelagmann Agnes Nygaard Haug

• Trygdesjef Bjørg Hermansen

• Professor Johan P. Olsen

• Avdelingssjef (senere assisterende direktør) Oddvar Overå

• Førstekonsulent Ing-Lill Pavall

• Riksadvokat (senere høyesterettsdommer) Georg Fredrik Rieber-Mohn

• Regiondirektør Tine Sundtoft

• Advokat (med møterett for Høyesterett) Bjørg Ven

Medlemmene Bergo, Gjørv, Hermansen, Pavall og Sundtoft ble oppnevnt i forbindelse med kommisjonens utvidelse 11. oktober 1996, mens de øvrige medlemmer ble oppnevnt 8. mars samme år.

Høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn ble etter eget ønske løst fra vervet i oktober 1998.

2.2 Domstolkommisjonens mandat

Kommisjonen fikk ved oppnevnelsen 8. mars 1996 følgende mandat:

«1. Grunnloven bygger på prinsippet om selvstendige domstoler som er uavhengige av de øvrige statsmakter i sin dømmende virksomhet. Det er bred enighet om at en slik selvstendig domsmakt er en av de viktigste garantier for rettssikkerhet i samfunnet. Prinsippet om selvstendige og uavhengige domstoler gjelder for de dømmende funksjoner og har ikke vært ansett som noe hinder for at administrasjonen av domstolene blir lagt til et organ utenfor domstolene. Den historiske tradisjonen i Norge er at regjeringen ved justisministeren har hatt ansvaret ikke bare for administrasjonen av domstolene, men for justisforvaltningen i videre forstand, som politi, påtalemyndighet, kriminalomsorg og regelverksutvikling. Samtidig er det Stortinget som etter forslag fra regjeringen fastsetter de årlige bevilgninger til domstolene.

Kommisjonen skal utrede prinsipielle og faktiske fordeler og ulemper ved dagens organisering av den sentrale domstoladministrasjon i forhold til alternative løsninger, herunder eventuelt fremme konkrete forslag til ny organisering. Kommisjonen skal under sitt arbeid blant annet vurdere de synspunkter som er fremmet under Stortingets behandling av Dokument nr. 8:67 for 1994-1995.

Administrasjonen og organiseringen av forliksrådene vil bli utredet som ledd i den gjennomgåelse av rettspleien på grunnplanet som Justisdepartementet vil starte opp våren 1996. Forliksrådene inngår derfor i utgangspunktet ikke i kommisjonens mandat. Avhengig av hvilket utfall den nevnte gjennomgåelse får, og hvilke løsninger kommisjonen fester seg ved, vil det imidlertid kunne vise seg å være naturlig for kommisjonen også å vurdere hvordan det administrative ansvaret for forliksrådene bør organiseres.

2. Utnevnelse av dommere tilligger etter Grunnloven Kongen. Dette er i tråd med ordningen i de fleste vestlige land. I Norge fungerer utnevnelsesprosessen slik at justisministeren fremmer forslag til utnevnelser etter råd fra embetsverket. I 1990 ble Det rådgivende organ for dommerutnevnelser opprettet som en ordning der domstolenes representanter avgir anbefaling i forbindelse med utnevnelse av dommere. Etter en forsøksperiode på tre år ble ordningen gjort permanent i 1993. Ordningen er ny og har ikke nødvendigvis funnet sin endelige form.

Med utgangspunkt i erfaringene fra de fem årene med Det rådgivende utvalg for dommerutnevnelser skal kommisjonen vurdere hvordan utnevnelsesprosessen ved dommerutnevnelser kan videreutvikles og formaliseres.

3. Kravet om uavhengighet for dommere i utøvelsen av den dømmende virksomhet gjenspeiles i de eksisterende sanksjonsmuligheter overfor dommere. Dommere er vernet mot reaksjoner fra andre statsmakter ved et konstitusjonelt forbud mot alvorlige disiplinærforføyninger som oppsigelse og forflytting. Vernet er videre utbygget ved at dommere er unntatt fra ordensstraff etter tjenestemannsloven. Den disiplinærmyndighet overfor dommere Justisdepartementet har som fagdepartement for domstolene er således meget begrenset. Departementet har i tillegg vært tilbakeholdent når det gjelder tilsyn og reaksjoner i samband med uhøvisk opptreden fra dommernes side i deres dømmende virksomhet. Det har vært hevdet at domstolenes uavhengighet gjør det prinsipielt betenkelig at departementet har disiplinærmyndighet overfor dommere. På den annen side kan det virke uheldig dersom uakseptabel dommeratferd ikke blir påtalt eller tatt opp på annen måte.

Kommisjonen skal vurdere behovet for en endret klage- og disiplinærordning overfor dommere. Det skal utredes hvordan en slik ordning eventuelt bør reguleres og organiseres, og hvilke reaksjoner som kan være aktuelle. Det bør overveies særskilt om ordningen bør omfatte en adgang til å vurdere klager over skjønnsmessige dommeravgjørelser i enkeltsaker som det ikke kan brukes rettsmidler mot.

4. Kommisjonen skal vurdere sine forslag i lys av folkerettslige regler - særlig menneskerettighetskonvensjonene - og de løsninger som er valgt i andre land som det er naturlig å sammenligne oss med.

5. Kommisjonen skal utrede økonomiske og administrative konsekvenser av de løsninger som foreslås.»

Mandatet ble utvidet 11. oktober 1996, samtidig med at medlemstallet i Domstolkommisjonen ble utvidet. Tilleggsmandatet lød slik:

«1. Et sentralt element i domstolenes uavhengige stilling er den enkelte dommers uavhengighet i forhold til forvaltningen, som er sikret ved at dommere ikke kan avskjediges, oppsies eller forflyttes mot sin vilje uten ved dom. Domstolloven gjør det i dag mulig å oppnevne, konstituere eller ansette dommere og dommerfullmektiger for en begrenset periode, uten at de får slikt vern. Kommisjonen skal kartlegge og vurdere de eksisterende ordninger og dagens praksis samt eventuelt foreslå endringer.

2. Et annet sentralt element i domstolenes uavhengige stilling er den enkelte dommers uavhengighet i forhold til enkeltpersoner, grupperinger, organisasjoner eller foretak. Slik uavhengighet er nødvendig for å sikre at dommeren kan utøve sin dømmende virksomhet på en upartisk måte, og at så vel parter som allmennheten har tillit til at så skjer. Dommeres adgang til å påta seg verv og andre tilleggsoppgaver faller inn under de alminnelige regler om statens tjenestemenn. Reglene skal sikre en lojal oppfyllelse av arbeidsavtalen. Slike regler innebærer bl a at dommere ikke kan påta seg oppgaver som hemmer eller sinker deres ordinære arbeid eller som er egnet til å svekke deres uavhengighet og habilitet ved behandlingen av den enkelte sak. Innenfor de grenser som her er satt har norske dommere hittil kunnet påta seg lønnede og ulønnede verv av forskjellig karakter.

Dommere er bl a medlemmer av forskjellige offentlige råd, nemnder og utvalg. Enkelte av disse vervene er lovpålagt. Videre har mange dommere undervisningsoppgaver og arbeid som sensor ved universiteter og høgskoler. Enkelte påtar seg også oppdrag som dommer i voldgiftssaker. I noen tilfelle er dommere oppnevnt som medlemmer av styrer for statlig og kommunal virksomhet. Det er også kjent at dommere er medlemmer av styrer i private foretak og ellers er involvert i privat nærings-, forenings- og organisasjonsvirksomhet.

Kommisjonen skal kartlegge art og omfang av slike verv og tilleggsoppgaver som dommere har, vurdere forholdet til kravet om uavhengighet og ta stilling til andre prinsipielle og praktiske spørsmål. Kommisjonen skal utrede om og i hvilken grad forskjellige typer verv og oppgaver får betydning for dommerens uavhengighet og habilitet i den dømmende virksomhet. Den skal også vurdere i hvilken grad slik tilleggsvirksomhet kan innebære en arbeidsbelastning som virker inn på dommerens arbeidskapasitet og avvikling av saker i domstolen. Mot denne bakgrunn skal kommisjonen vurdere behovet for og eventuelt komme med forslag til retningslinjer for hvilke verv m v dommere bør ha anledning til å påta seg, og om det bør innføres en offentlig registreringsordning.»

2.3 Fremleggelsen av NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet

Domstolkommisjonen la fram sin utredning, NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet, 20. april 1999. Kommisjonen fremmet her forslag om endringer i organiseringen av den sentrale domstoladministrasjon og utnevnelsesordningen for dommere, en ny klage- og disiplinærordning for dommere, redusert bruk av midlertidige dommere og rettslig regulering av dommeres sidegjøremål.

2.4 Høringen

Departementet sendte NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet på høring 14. juli 1999. Følgende instanser og organisasjoner ble bedt om å komme med sitt syn:

• Høyesterett

• Lagmannsrettene

• Herreds- og byrettene

• Arbeidsretten

• Overjordskifterettene

• Jordskifterettene

• Trygderetten

• Sametinget

• Norske Samers Riksforbund

• Samenes Folkeforbund

• Samenes Landsforbund

• Norske Reindriftssamers Landsforbund

• Davvi Nuorra

• Fylkesmennene

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Departementene

• Riksadvokaten

• Statsadvokatene

• Regjeringsadvokaten

• Politimestrene

• Rettsvesenets IT- og fagtjeneste

• Den norske Dommerforening

• Etatsansattes Landsforbund

• Norsk Tjenestemannslag

• Dommerfullmektiggruppen

• Akademikernes Fellesorganisasjon

• Akademikerne

• Politiets fellesforbund

• Norges lensmannslag

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Landsorganisasjonen

• Norges Juristforbund

• Den Norske Advokatforening

• Kommunenes Sentralforbund

• Samarbeidsutvalget for politidistriktene

• Hovedstevnevitnene i byene

• Den Norske Bankforening

• Sparebankforeningen

• Inkassoforeningen

Av disse har departementet mottatt synspunkter fra:

• Høyesterett

• Fellesuttalelse fra førstelagmennene

• Agder lagmannsrett

• Borgarting lagmannsrett

• Frostating lagmannsrett

• Gulating lagmannsrett

• Hålogaland lagmannsrett

• Asker og Bærum herredsrett

• Bergen byfogdembete

• Brønnøy sorenskriverembete

• Dalane sorenskriverembete

• Drammen byrett

• Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete

• Fredrikstad byrett

• Gauldal sorenskriverembete

• Hadeland og Land sorenskriverembete

• Halden sorenskriverembete

• Hallingdal sorenskriverembete

• Heggen og Frøland sorenskriverembete

• Holt sorenskriverembete

• Horten sorenskriverembete

• Indre Follo herredsrett

• Indre Sogn sorenskrivarembete

• Kragerø sorenskriverembete

• Lofoten sorenskriverembete

• Mandal sorenskriverembete

• Moss byrett

• Nedre Romerike herredsrett

• Nord-Troms herredsrett

• Orkdal sorenskriverembete

• Oslo byfogdemebete

• Oslo byrett

• Oslo byskriverembete

• Oslo skifterett og byskriverembete

• Romsdal sorenskriverembete

• Salten sorenskriverembete

• Sandefjord sorenskriverembete

• Sand sorenskriverembete

• Sarpsborg byrett

• Skien og Porsgrunn byrett

• Stavanger byfogdembete

• Stjør- og Verdal sorenskriverembete

• Sunnfjord sorenskrivarembete

• Søre Sunnmøre sorenskrivarembete

• Trondenes sorenskriverembete

• Trondheim byfogdembete

• Trondheim byrett

• Tønsberg byrett

• Vest-Telemark sorenskriverembete

• Ytre Sogn sorenskrivarembete

• Arbeidsretten

• Lista jorskifterett

• Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett

• Sør-Gudbrandsdal jordskifterett

• Trygderetten

• Fauske forliksråd

• Hol forliksråd

• Holmestrand forliksråd

• Mandal forliksråd

• Stavanger forliksråd

• Steinkjer forliksråd

• Stord forliksråd

• Tønsberg forliksråd

• Hovedstevnevitnet i Porsgrunn

• Samarbeidsutvalget for forliksråd og hovedstevnevitner i byene

• Sametinget

• Fylkesmannen i Finnmark

• Fylkesmannen i Hordaland

• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

• Fylkesmannen i Oppland

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

• Fylkesmannen i Østfold

• Hordaland fylkeskommune

• Aurskog-Høland kommune

• Bergen kommune

• Bjugn kommune

• Eigersund kommune

• Flå kommune

• Gol kommune

• Hol kommune

• Hå kommune

• Kvam kommune

• Kvinesdal kommune

• Lenvik kommune

• Lier kommune

• Mandal kommune

• Nes kommune

• Oppegård kommune

• Steinkjer kommune

• Trondheim kommune

• Vefsn kommune

• Ål kommune

• Finansdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Landbruksdepartementet

• Hordaland statsadvokatembete

• Regjeringsadvokaten

• Asker og Bærum politidistrikt

• Bodø politidistrikt

• Nordmøre politidistrikt

• Den norske Dommerforening

• Etatsansattes landsforbund

• Norges Juristforbund - Dommerfullmektiggruppen

• Akademikerne

• Norske Sivilingeniørers Forening - Etatsforeningen i jordskifteverket

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Juristforbund

• Den Norske Advokatforening

• Kommunenes Sentralforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Den Norske Bankforening - Sparebankforeningen i Norge

• Sysselmannen på Svalbard

• Datatilsynet

En nærmere redegjørelse for høringsinstansenes syn blir gitt under døftelsen av de enkelte spørsmål.

2.5 Organiseringen av oppfølgingsarbeidet

Oppfølgingen av Domstolkommisjonens utredning og en annen offentlig utredning, det såkalte Strukturutvalgets utredning i NOU 1999: 22 Domstolene i første instans, ble organisert som et prosjektarbeid i Domstolavdelingen i Justisdepartementet. Prosjektet ble kalt «Domstolene i fremtiden». Prosjektgruppen startet sitt arbeid i januar 2000.

Justisdepartementet oppnevnte en felles referansegruppe for prosjektet «Domstolene i fremtiden», med følgende medlemmer:

• Forskningssjef Terje Kleven, Norsk institutt for by- og regionsforskning

• Fagdirektør Johan-Kristian Tønder, Statistisk sentralbyrå

• Benedikte Andersen, tidligere forsker ved LOS-senteret (Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring)

• Seniorrådgiver Annemor Kalleberg, Statskonsult

• Rådgiver Ole Magnus Aurdal, Kommunal- og regionaldepartementet

• Rådgiver Karl Halvorsen, Samferdselsdepartementet

• Sorenskriver Rolf Eidissen, Lofoten sorenskriverembete

• Lagdommer Sissel Endresen, Frostating lagmannsrett

Det er avholdt tre møter mellom referansegruppen og prosjektgruppen.

Justisdepartementet tok opprinnelig sikte på å utarbeide en stortingsmelding om den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling, som en oppfølging av Domstolkommisjonens utredning. Stortingsmeldingen skulle fremlegges for Stortinget høstsesjonen 2000. Under arbeidet ble det imidlertid besluttet i stedet å fremme en odelstingsproposisjon. Årsaken var at man samtidig ønsket å fremme konkrete lovforslag, for dermed å kunne gjennomføre de aktuelle endringene så raskt som mulig.

2.6 Proposisjonens hovedformål og hovedinnhold

Hovedformålet med å fremme denne proposisjon er å foreslå en reform av den sentrale administrasjon av domstolene. Administrasjonsordningen for domstolene og regelverk og rutiner knyttet til dommerutnevnelser, bruk av midlertidige dommere, klage- og disiplinærordning for dommere og regulering av dommeres sidegjøremål har ikke vært tatt opp til prinsipiell og grunnleggende vurdering på svært mange år. Dagens administrasjonsordning reflekterer i liten grad domstolenes spesielle stilling statsrettslig. Selv om de personer som har arbeidet med disse spørsmålene i Justisdepartementet har vært opptatt av å etterleve de uskrevne og uformelle regler og retningslinjer som er antatt å gjelde på området, foreligger det et behov for en nærmere avklaring og regulering. For det alminnelige publikum har regler og ansvarsfordeling på dette området kunnet fortone seg som uklare, og for dommerne har det vært usikkert hvilke prinsipper som gjelder for bl.a. sidegjøremål og publikums klageordninger.

Den foreliggende proposisjonen tar sikte på å foreta en nødvendig avklaring på sentrale domstoladministrative områder. Det foreslås i den forbindelse at den sentrale domstoladministrasjonen flyttes ut av Justisdepartementet og at det etableres et mer selvstendig organ som skal ha ansvaret for utførelsen av de administrative oppgavene overfor domstolene, i den grad disse ikke er delegert til domstollederne. Justisdepartementet skal etter forslaget ikke lenger ha alminnelig instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål. Derimot skal det gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen gis årlige retningslinjer for arbeidet med de domstoladministrative spørsmål. Regjeringen skal også ved kongelig resolusjon kunne instruere domstoladministrasjonen i forhold til enkeltsaker. Dette er en instruksjonsadgang som forutsettes brukt kun i unntakstilfelle. Utover dette skal styringen av domstoladministrasjonen kunne skje ved lov, forskrift og plenarvedtak i Stortinget.

Proposisjonen inneholder konkrete forslag til lovregulering av disse regler for fremtidig samhandling og ansvarsdeling mellom Stortinget, regjeringen, Justisdepartementet og domstoladministrasjonen. Det fremmes også konkrete forslag om lovregulering av de øvrige hovedtemaene i proposisjonen; innføring av en ny ordning for dommerutnevnelser, redusert bruk av midlertidige dommere, regulering av dommeres adgang til å påta seg sidegjøremål og etablering av en ny klage- og disiplinærordning for dommere.

Denne lovproposisjonen inneholder en behandling av hovedspørsmålene som er reist i Domstolkommisjonens omfattende utredning NOU 1999:19 i forhold til Høyesterett, lagmannsrettene og herreds- og byrettene.

En del av proposisjonen vil på grunn av temaenes karakter og det grundige utredningsarbeid som foreligger, ha en mer omfattende form enn det som er vanlig i en lovproposisjon. Justisdepartementet anser dette som hensiktsmessig både for å kunne foreta en grundig gjennomgang av Domstolkommisjonens utredning på et område hvor grunnleggende lovgivning mangler, og fordi den foreslåtte reformen representerer en prinsipielt grunnleggende og viktig klargjøring og reform av ansvarsdeling og samhandlingsregler mellom statsmaktene.

2.7 Lekdommere

Domstolkommisjonen har utredet en rekke problemstillinger knyttet til lekdommerne i kapittel 11 «Lekdommere. Særskilt om forliksrådene» i NOU 1999: 19.

Etter Justisdepartementets vurdering er dagens regelverk for valg, oppnevning mv. av lekdommere svært omstendelig og til dels foreldet. Domstolkommisjonen har vist til Stortingets vedtak 13. april 1999, der Stortinget ba regjeringen om å foreta en gjennomgang av dagens praksis med utvelging av lekdommere til by-, herreds- og lagmannsrettene, herunder å fremme forslag om endring av domstolloven med sikte på å utelukke stortingsrepresentanter fra å bli valgt som lagrettemedlemmer, meddommere og skjønnsmenn.

Et forslag om å utelukke stortingsrepresentanter fra valg, ble høsten 1999 sendt på høring. Justisdepartementet vil våren 2001 fremme en odelstingsproposisjon som bl.a. omhandler dette.

Domstolkommisjonen ser positivt på at framgangsmåten ved valg av lekdommere vil bli nærmere utredet og peker på enkelte spørsmål som bør vurderes i denne sammenheng.

Etter departementets oppfatning er en totalgjennomgang av reglene for valg og uttaking av lekdommere nødvendig for å forenkle dagens til dels kompliserte regelverk og for å vurdere enkelte sentrale spørsmål ved lekdommerordningen. En slik gjennomgang vil bli igangsatt i 2001.

Justisdepartementet har som målsetning å få gjennomført eventuelle lovendringer i god tid før neste valg av lekdommere som finner sted etter kommune- og fylkestingsvalget høsten 2003.

2.8 Den sivile rettspleie på grunnplanet

Med den sivile rettspleie på grunnplanet mener man vanligvis de oppgaver som er lagt til forliksrådene, namsmennene og hovedstevnevitnet.

Domstolkommisjonen uttaler seg i NOU 1999: 19 om enkelte spørsmål tilknyttet den sivile rettspleie på grunnplanet. Kommisjonens uttalelser er i første rekke knyttet til forslagene i utredningen «Utkast til fremtidig organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet», den såkalte Reinskou-utredningen, som ble avgitt til Justisdepartementet 18. februar 1997.

Endringsforslag knyttet til den sivile rettspleie på grunnplanet reiser en rekke kompliserte spørsmål, med sider både mot domstolene, lensmannsetaten og kommunene. Endringer på ett område vil lett få konsekvenser for de øvrige.

Departementet vil arbeide videre med disse spørsmålene etter at ordningen for domstoladministrasjonen og strukturen på domstolene i første instans er fastlagt (jf. St.meld. nr. 23 (2000-2001) om førsteinstansdomstolene i fremtiden).

Som et ledd i Tvistemålsutvalgets arbeid, ble det høsten 2000 foretatt to undersøkelser av forliksrådenes virksomhet. Undersøkelsene ble igangsatt på oppdrag fra Tvistemålsutvalget. Det ble opprettet en prosjektgruppe med deltakere fra Justisdepartementet og Samarbeidsutvalget for forliksråd og hovedstevnevitner i byene. Den ene undersøkelsen var en brukerundersøkelse rettet mot parter, advokater og møtefullmektiger i forliksrådet. Den andre undersøkelsen besto i en gjennomgang av et utvalg av dommer fra forliksrådene holdt opp mot kravene til dommer i tvistemålsloven §§ 144-146.

Rapportene fra undersøkelsene forelå i januar 2001. Resultatene fra undersøkelsene vil inngå som en del av grunnlaget for Tvistemålsutvalgets vurdering av forliksrådenes plass i behandlingskjeden for sivile saker.

2.9 Særdomstolene

Selv om særdomstolene ikke uttrykkelig er nevnt i Domstolkommisjonens mandat, omhandler kapittel 12 i NOU 1999:19 en rekke spørsmål i tilknytning til særdomstolenes organisering og administrative tilknytning i fremtiden. Hovedspørsmålet for kommisjonen var om den sentrale administrasjonsordningen for de alminnelige domstoler og særdomstoler bør være felles. Problemstillingen er mest aktuell i forhold til jordskifterettene og Arbeidsretten.

Når det gjelder jordskifterettene har regjeringen nylig oppnevnt et utvalg som skal utrede jordskifterettenes, herunder jordskifteoverrettenes, stilling og funksjoner. Ifølge mandatet skal utvalget ha avsluttet sitt arbeid innen 1. juni 2002. Justisdepartementet finner det hensiktsmessig å avvente resultatet av dette arbeidet, og foreslår derfor ikke konkrete endringer i denne proposisjonen.

I forhold til Arbeidsretten har Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 (2000-2001) Domstolene i fremtiden i pkt 6.5.1 konkludert med at det ikke er grunnlag for å legge de saker som hører under Arbeidsretten til de alminnelige domstoler. Justisdepartementet legger til grunn at spørsmålet om administrasjonsordningen mv. av Arbeidsretten i fremtiden bør være felles med de alminnelige domstolene, slik det er reist i NOU 1999:19, blir gjort til gjenstand for en særskilt vurdering fra Kommunal- og regionaldepartementets side, i samarbeid med representanter for Arbeidsretten og domstolens brukere.

For så vidt angår de øvrige særdomstolene; vergemålsrettene, skjønnsrettene etter plan- og bygningsloven, konsulrettene i utlandet, Riksretten og Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms, vil det etter Justisdepartementets vurdering være hensiktsmessig at de spørsmål som er reist av Domstolkommisjonen gjøres til gjenstand for en særskilt vurdering senere, etter at reformen av den sentrale domstoladministrasjonen er iverksatt og man har høstet noe erfaring med den nye ordningen. Det er naturlig også å avvente utviklingen for så vidt angår administrasjonsordningene for jordskifterettene og Arbeidsretten.