3 Forenklet forelegg ved tollovertredelser

3.1 Gjeldende rett

Tolloven § 68 gir adgang til å utferdige forenklet forelegg ved tollovertredelser. Bestemmelsen ble inntatt i loven ved lovendring av 10. juni 1983. Bestemmelsen åpner for at tollvesenet kan utferdige forenklet forelegg i mindre alvorlige smuglingssaker. Loven er utformet som en forskriftsfullmakt, og nærmere bestemmelser er gitt i Finansdepartementets forskrift nr 1496 av 30. september 1983. Den nærmere bakgrunn for bestemmelsen er omtalt i Ot prp nr 62 (1982-83) og Innst O nr 92 (1982-83).

Med hjemmel i § 68 er det ved Finansdepartementets forskrift av 30. september 1983 fastsatt nærmere regler om bruk av forenklet forelegg i mindre tollovertredelsessaker. Forskriften trådte ikraft 15. november 1983, samtidig med lov av 10. juni 1983 om endring i tolloven. Instruks om bruk av forenklet forelegg ble utferdiget av Finansdepartementet 14. oktober 1983.

Ordningen med forenklet forelegg skal i prinsippet kunne brukes ved kontroll av reisende over hele tollområdet. I ovennevnte lovproposisjon ble det imidlertid forutsatt at innføringen skulle skje etappevis, i første omgang ved flyplasser og fergeterminaler, på samme måte som i Sverige. Det skulle også vurderes å innføre nyordningen på grensen mot Sverige og Finland etter at saken hadde vært drøftet nærmere med tollvesenet i disse land, se Ot prp nr 62 (1982-83), avsnitt 3.2.8. Finansdepartementet bestemte i samsvar med tilrådning fra Toll- og avgiftsdirektoratet at ordningen i første omgang skulle innføres ved flyplasser som er godkjent som tollandingsplasser og ved fergeterminaler som har fast forbindelse med utlandet.

Ordningen er senere utvidet slik at forenklet forelegg også kan benyttes ved oppdagelse av smugling fra alle typer fartøyer (handels-, cruise- og lystfartøyer, fiskebåter mv, uansett anløpssted), se Toll- og avgiftsdirektoratets utfyllende instruks av 22. november 1983 punkt 1.

3.2 Bakgrunn for forslaget

Utkastets forslag til endring i § 68 innebærer at ordningen med forenklet forelegg utvides, slik at forelegg ikke bare kan ilegges på stedet, men også i ettertid. Lovendringen har som formål å legge til rette for en forenklet rettshåndhevelse, og for at ellers like overtredelser kan møtes med samme reaksjonsmåte. Således vil foreleggsordningen også kunne anvendes ved overtredelser i forbindelse med passering av grensen mot Sverige og Finland.

Endringen vil videre åpne for en bedre utnyttelse av ressursene i tollvesenet, politiet og den offentlige påtalemyndighet. En utvidet adgang for tollvesenet til å utferdige forenklet forelegg, vil redusere omfanget av politianmeldelser. Politi og påtalemyndighet kan derved i større utstrekning gis anledning til å konsentrere sin innsats om etterforskning og forfølgelse av alvorligere overtredelser av toll- og avgiftslovgivningen. En utvidet adgang til bruk av forenklet forelegg innenfor hele tollområdet, må dessuten antas å ha en generalpreventiv virkning.

Bruk av forenklet forelegg er ikke blitt innført på grensen mot Sverige og Finland, ettersom det ikke er oppnådd enighet med disse to land om en ordning hvor svenske og finske tolltjenestemenn kan iverksette norske straffereaksjoner i form av forenklet forelegg.

I brev av 23. mars 1993 anmodet Toll- og avgiftsdirektoratet om Riksadvokatens vurdering av en utvidelse av adgangen til bruk av forenklet forelegg, slik at ordningen også ble anvendt på grensen mot Sverige og Finland. Direktoratet pekte i denne forbindelse på at den reisende som gjorde seg skyldig i en tollovertredelse ville få anledning til å gjøre opp ved forenklet forelegg bare i den utstrekning kontrollen ble gjennomført av en norsk tolltjenestemann. Dersom den reisende ble stoppet av en svensk eller finsk tolltjenestemann, ville det bli reagert med politianmeldelse. Direktoratet antok imidlertid at påtalemyndigheten og domstolene ved utmåling av bøter ville se hen til størrelsen på forelegget i tilsvarende tilfeller. Det ble videre anført at ordningen med forenklet forelegg ikke har generell anvendelse, idet den er forbeholdt trafikken ved nærmere bestemte flyplasser og ankomststeder.

Riksadvokaten hadde visse innvendinger, og foreslo istedet en endring av tolloven § 68 slik at det ikke er et krav om at forelegget må være utstedt og vedtatt på stedet.

Det heter i Riksadvokatens brev av 28. januar 1994:

«(...) Likeartede tollovertredelser bør behandles likt, uavhengig av hvor overtredelsen har skjedd. Slik kontrollarbeidet er organisert på grensen til Finland og Sverige kan en slik likebehandling bare oppnås hvis en endrer tolloven § 68 slik at det ikke er et krav om at forelegget må være utstedt og vedtatt på stedet. En foreslår derfor at tolloven § 68 første ledd, første punktum (i likhet med vegtrafikkloven § 31b første ledd) gis følgende ordlyd:

«Kongen kan bestemme at bøteleggelse på stedet eller i ettertid for tollovertredelser av nærmere angitt art kan skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser.»

Norske tolltjenestemenn med foreleggsmyndighet vil med en slik lovregulering kunne utferdige forenklede forelegg på bakgrunn av de rapporter de mottar fra kontroller utført av finske/svenske tolltjenestemenn. Utferdigelse av forenklet forelegg i ettertid, kan så langt ikke sees å ha hatt uheldige konsekvenser på vegtrafikkens område, hvor det endog brukes hvor mistenkte verken har vært stoppet for kontroll og/eller vært innkalt til avhør (automatisk trafikkontroll). Ved tollovertredelsene vil mistenkte normalt være stoppet av en finsk/svensk toller, identiteten vil være kontrollert og mistenkte har dessuten fått anledning til å gi en foreløpig redegjørelse om overtredelsen.

Utferdigelse av forenklet forelegg i ettertid kan heller ikke antas å medføre merarbeid for noen parter. Finske/svenske tolltjenestemenn må allerede idag rapportere overtredelsene til norsk tollmyndighet, som deretter oversender dem til påtalemyndigheten. Med den foreslåtte ordning vil tollvesenet, i stedet for å oversende de mindre overtredelser til påtalemyndigheten, kunne utferdige forenklet forelegg. (...)»

3.3 Høring

Ovennevnte forslag til endring i lovens § 68 har vært sendt på høring til berørte institusjoner og organisasjoner. Det vises forøvrig til den oversikt som er gitt ovenfor om høringsinstansene mv i forbindelse med utkastet til bestemmelser om elektronisk datautveksling. Høringsuttalelsene har ikke bemerkninger til forslaget.

3.4 Departementets vurderinger

Departementet slutter seg til Riksadvokatens forslag. Forslaget innebærer etter departementets oppfatning en forenkling og ressursinnsparing, slik som nevnt innledningsvis. Departementet legger dessuten vekt på at forslaget vil innebære en likebehandling, ved at alle reisende kan tilbys forenklet forelegg uavhengig av valg av reisemåte og reiserute.

Det vises forøvrig til spesialmotivene til § 68.