6 Bemerkninger til de enkelte bestemmelser

6.1 § 15 - opphevelse av første ledd nr 3

Bestemmelsen i § 15 første ledd nr 3 ble tatt inn i tolloven i 1992, se lov av 26 juni 1992 nr 72. Bakgrunnen for lovregelen var behovet for lovhjemmel til å pålegge vareeiere som tollekspederer varer gjennom TVINN-systemet, å arkivere tolldokumenter. Det ble blant annet vist til at oppbevaringen måtte skje på en måte som ivaretar tollvesenets behov for toll- og avgiftskontroll, såvel som Riksrevisjonens behov for dokument- og bilagskontroll i overensstemmelse med de krav regnskaps- og avgiftsregelverket stiller, se Ot prp nr 88 (1991-92) s 1 flg.

I denne proposisjon foreslås en oppbevaringsregel i ny § 42, der det kan fastsettes nærmere regler om oppbevaringsplikt for meldinger, dokumenter mv i forbindelse med elektronisk datautveksling. Den nye § 42 vil avløse § 15 første ledd nr 3. Sistnevnte bestemmelse foreslås derfor opphevet.

6.2 § 16 - særregel om domstolsbehandling i saker om antidumping- og utjevningstoll

Som et nytt fjerde ledd i § 16 er tilføyd en spesialregel om domstolsbehandling av søksmål om gyldigheten av vedtak om å iverksette antidumping- og utjevningstoll. Slike søksmål skal behandles i Oslo byrett som førsteinstans. Vernetinget vil samsvare med hovedregelen i domstolsloven § 191.

Retten skal påse at saksbehandlingen påskyndes. Pålegget om at saksbehandlingen skal påskyndes vil gjelde tilsvarende der saken behandles i ankeinstansen.

6.3 § 34 - fastsettelse av tollverdi

Bestemmelsen er flyttet fra plassering som § 42 i gjeldende lov. Ordlyden avslutningsvis er endret, slik at det henvises til tolltariffens innledende bestemmelser. Det er i de innledende bestemmelser § 8 gitt en fullmakt for Finansdepartementet til å fastsette bestemmelser om varers tollverdi. De norske reglene vil forutsetningsvis være overensstemmende med de tilsvarende regler i WTO-avtalen om gjennomføring av artikkel VII i Generalavtalen (GATT).

6.4 § 38 - endring av uttrykket «tollovforskrifter»

I forbindelse med den revisjon av loven som ble gjennomført i 1994, ble legaldefinisjonen av uttrykket «forskrifter» i § 1 nr 12 opphevet. Begrunnelsen var at dette uttrykket heller bør fastsettes med utgangspunkt i forvaltningslovens bestemmelser om blant annet sondringen mellom forskrift og enkeltvedtak, se Ot prp nr 108 (1992-93) s 20. Videre ble uttrykket «gjeldende tollovforskrift» som er brukt en rekke steder i loven, gjennomgående endret til «gjeldende forskrift». Ved en inkurie ble uttrykksmåten i gjeldende § 40 første punktum ikke endret tilsvarende. Det foreslås derfor at dette rettes opp, slik at lovbestemmelsen henviser til «gjeldende forskrifter». Bestemmelsen foreslås dessuten flyttet til ny plass, som ny § 38.

6.5 § 40 - tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling

Paragrafens første ledd er formet som en fullmakt, der den sentrale regel om adgang til å bruke elektronisk datautveksling gjøres avhengig av en særskilt tillatelse. Bakgrunnen for at det er valgt en offentligrettslig tillatelse som reguleringsmåte, er at dette antas mest formålstjenlig sett på bakgrunn av at de plikter som påhviler deklaranten er gitt i lov. Tillatelsesformen, sammen med de forskriftsfullmakter som gis andre steder i lovutkastet, gir også mulighet for å gripe inn med detaljregulering hvis dette skulle vise seg nødvendig blant annet på bakgrunn av den teknologiske utvikling.

Det fremgår av første punktum at bruk av elektronisk datautveksling aktualiseres der «noen etter loven her eller andre lover skal eller kan gi melding til tollvesenet...». De lover det refereres til, vil typisk være lovgivning om særavgifter og merverdiavgift, og disse lovenes bestemmelser om avgift ved vareinnførsel. Formuleringen omfatter både de tilfeller der det foreligger en særlig meldingsplikt etter loven, typisk plikten til å tolldeklarere, og der forholdet bygger på frivillighet. Den generelle adgang som loven gir til å gi tillatelse til bruk av elektronisk datautveksling, er ikke begrenset til tolldeklarasjonssystemer. Etterhvert som andre systemer utvikles, vil det kunne gis adgang til disse etter særlige tillatelser. Bruk av elektronisk datautveksling kan således være aktuell der opplysninger avgis på frivillig basis, eksempelvis i forbindelse med forespørsel om kvoter, forhåndstariffering, tarifferingsstøtte eller autoriserte lagerholdere.

Uttrykket «melding» er definert i leddets annet punktumog omfatter en hvilken som helst opplysning, erklæring, forespørsel eller meddelelse. I takt med utviklingen av datateknologien vil det bli aktuelt å overføre stadig større deler av den totale informasjonsutvekslingen mellom publikum og tollvesenet fra papir og telefon til kommunikasjon ved hjelp av elektronisk datautveksling. Ved utformning av de aktuelle lovregler vil det på denne bakgrunn være hensiktsmessig å benytte et relativt vidt samlebegrep. Melding er her valgt som generell betegnelse, idet uttrykket både vil omfatte det snevrere begrep «tolldeklarasjon», men også andre typer av meddelelser og informasjoner. Ordet melding er dessuten nøytralt i den forstand at det ikke gir grunnlag for sammenblanding med dokumentbegrepet, slik dette forekommer andre steder i lovgivningen. Gjennom forskrifter og de enkelte tillatelser vil det kunne fastsettes hvilke meldingstyper som til enhver tid skal kunne formidles ved hjelp av elektronisk datautveksling, jf bestemmelsens annet ledd.

I første ledd tredje punktum er uttrykket elektronisk datautveksling definert som utveksling av data strukturert etter anerkjente meldingsstandarder mellom datamaskinsystemer. En forutsetning for at datamaskiner skal kunne kommunisere seg imellom, er at dataene er strukturert på en særlig måte. Strukturering kan skje etter den såkalte EDIFACT-standarden ( Electronic Data Interchange for Administration, Commerce and Transport), som er en internasjonal standard utarbeidet av FN. EDIFACT-standarden er blant annet valgt for TVINN-systemet. Her skjer datautvekslingen ved hjelp av et forsendelses- og mellomlagringssystem, med bruk av nettverksleverandør som mellommann. Systemet adskiller seg derved fra en direktekoblet dataforbindelse, såkalt on-line. Lovutkastets definisjon er utformet i tråd med hvorledes EDI ( Electronic Data Interchange) vanligvis er definert. De internasjonale definisjoner som er utarbeidet synes å ta utgangspunkt i den samme begrepsbestemmelse som i utkastets første punktum. Undertiden brukes imidlertid uttrykket også i vid mening, som et samlebegrep for forskjellige former for datautveksling.

EU-kommisjonen har definert EDI som «elektronisk overførsel mellem informationssystemer af data, der er struktureret efter aftalte meddelelsesstandarder» (se EPHOS 2 Europeisk inkøbshåndbok for åbne systemer, fase 2). Det internasjonale tollsamarbeidsråd ( World Customs Organization, WCO) har utformet et lignende definisjonsforslag. Tilsvarende definisjon er utarbeidet av en særlig arbeidsgruppe under de Forente Nasjoners Kommisjon for internasjonal handelsrett ( United Nations Commission on International Trade Law, UNCITRAL).

Det er i første ledd fjerde punktum bestemt at reglene får tilsvarende anvendelse på annen datamaskinassistert kommunikasjon med tollvesenet, så langt de passer. Uttrykket datamaskinassistert kommunikasjon er vidtfavnende. Den generelle teknologiske utvikling og utviklingen av de enkelte systemer som benyttes for kommunikasjon mellom tollvesenet og ulike brukere, nødvendiggjør bruk av fleksible begreper. TVINN-systemet benytter elektronisk datautveksling. På sikt kan det bli behov for andre tilknytningsformer, herunder interaktiv linjeoverføring (såkalt on-line). Eksempelvis kan det i fremtiden bli aktuelt å tillate deklaranten å knytte seg til tollvesenets datamaskinsystemer for oppslag i informasjonsbaser eller direkte inntasting av opplysninger. Det kan også være aktuelt at informasjon utveksles på andre medier, såsom diskett, eller ved optisk lesning ( scanning) mv.

I utkastet § 40 annet ledd er det i første punktum bestemt at Kongen kan fastsette forskrifter om de vilkår som skal oppfylles for at tillatelse skal kunne gis. Vilkårene, som vil være av generell art, vil kunne gjelde hvilke typer meldinger som skal tillates overført, hvorledes overføringen skal skje, samt om tillatelsens øvrige innhold.

Det legges til grunn at tillatelsene i stor grad vil være standardiserte og at de vilkår som stilles vil være felles for alle importører og eksportører av samme kategori. Tillatelsene vil derved ha et generelt innhold, dog slik at de kjennetegnes ved at de først blir bindende for den enkelte når tollvesenet, etter at det først er søkt om tillatelse, etterkommer søknaden.

Videre gis det fullmakt til å fastsette at den som har fått tillatelse, ikke skal benytte annen overføringsmåte enn den som fremgår av tillatelsen. Bakgrunnen for dette er at en deklarant som har fått tillatelse til å overføre deklarasjoner ved hjelp av elektronisk datautveksling, og som normalt vil fylle dem ut ved hjelp av sine interne datamaskinsystemer, ikke bør belaste tollvesenet med manuell overlevering av opplysningene på papir. En rekke av de tiltak som tilbys gjennom bruk av elektronisk datautveksling er basert på at de store brukere benytter den kommunikasjonsform de er gitt adgang til. Etterhvert som bruken av elektronisk datautveksling tiltar, vil tollvesenets kapasitet til ekspedering av papir- og telefonhenvendelser reduseres tilsvarende. Manuell betjening av brukere som også har adgang til elektronisk datautveksling, kan følgelig gå ut over servicenivået for publikum som har personlig henvendelse til tollvesenet som eneste mulighet. Det forutsettes imidlertid at tollvesenet i det enkelte tilfelle kan gjøre unntak fra plikten til å benytte elektronisk datautveksling. Slikt unntak kan gjøres for eksempel dersom vedkommendes datakommunikasjonssystem er midlertidig ute av drift eller ved driftsproblemer hos tollvesenet eller nettverksleverandøren.

I § 40 tredje ledd er det bestemt at det kan fastsettes vilkår for den enkelte tillatelse. Det siktes her til individuelle vilkår, som i det enkelte tilfelle finnes nødvendig for en sikker og effektiv informasjonsutveksling mellom partene. Det vil være opp til Kongen å delegere myndighet for såvidt gjelder fastsettelse av de individuelle vilkår.

I § 40 fjerde ledd er det i første punktum bestemt at en gitt tillatelse kan endres eller tilbakekalles. Tilbakekallelse eller endring av tillatelsen, herunder midlertidig suspensjon, kan skje dersom innehaveren av tillatelsen gjør seg skyldig i vesentlige eller gjentatte brudd på tillatelsens vilkår. Tilsvarende vil tillatelsen kunne endres eller tilbakekalles der innehaveren har gjort seg skyldig i vesentlige eller gjentatte overtredelser av toll- og avgiftslovgivningen. Det forutsettes i denne forbindelse at innehaverens forhold underlegges en streng aktsomhetsvurdering.

Endring eller tilbakekallelse kan i henhold til fjerde ledd annet punktum også skje der innehaveren ikke lenger oppfyller de tekniske krav som stilles for en tilfredsstillende og sikker kommunikasjon med tollvesenet. Det kan også være behov for endringer i forbindelse med generelle omlegninger av tollvesenets datasystemer eller interne rutiner. Bruken av elektronisk databehandling er basert på en utstrakt grad av tillit mellom publikum og tollvesenet. Det er derfor av betydning at det foreligger en effektiv reaksjonsmulighet overfor den som utnytter svakheter eller omgåelsesmuligheter som en slik kommunikasjonsmåte kan føre med seg.

I fjerde ledd tredje punktum er foreslått at Kongen kan gi nærmere forskrifter om vilkårene for og fremgangsmåten ved endring eller tilbakekallelse av tillatelsen. Næringsdrivende som investerer i datamaskinutstyr og programvare vil også ha behov for å beskytte sine investeringer. En virksomhet som innretter seg i forhold til å benytte elektronisk datautveksling vil være sårbar for at tollvesenet endrer eller tilbakekaller tillatelsen. For å oppnå likebehandling og forutsigbarhet kan det være hensiktsmessig å utforme nærmere regler for når tollvesenet kan endre eller trekke en tillatelse tilbake, og de særlige prosedyreregler som skal gjelde.

Utkastet § 40 femte ledd tar sikte på den situasjon som oppstår der det etableres informasjonssystemer som bare vil være direkte tilgjengelig for publikum ved bruk av elektronisk datautveksling eller annen datamaskinassistert kommunikasjon. Dette vil typisk være systemer som oppdateres hyppig og der en tilsvarende àjourføring av et papirbasert informasjonssystem vil være særlig kostbart. Et annet eksempel kan være informasjonssystemer opprettet som servicetiltak for publikum, der etableringen er gjort mulig ved at publikum selv kan hente ut opplysninger uten at ekstra personalressurser fra tollvesenets side er nødvendig.

6.6 § 41 - krav til meldingssikkerhet

Bestemmelsen gir fullmakt til i forskrift å stille krav til bruken av elektronisk datautveksling som det er gitt tillatelse til etter utkastets § 40, herunder om de plikter som pålegges brukeren. Fullmaktens ramme er angitt ved en oppregning av forhold som reguleringen typisk vil omfatte, eksemplifisert ved tiltakene nevnt i bokstavene a) til e). Oppregningen er ikke uttømmende. De krav som stilles, vil rette seg mot bruken av elektronisk datautveksling. I dette ligger at både deklaranten og mellommannen vil være direkte forpliktet av de forskriftsregler som fastsettes, forsåvidt som de er ansvarlige for bruk.

Fullmakten er utformet med sikte på å omfatte tiltak som vil være nødvendige for å oppnå en sikker og hensiktsmessig bruk av elektronisk datautveksling i forholdet mellom publikum og tollvesenet. Utviklingen på det tekniske såvel som det organisatoriske området går raskt. Det kan derfor være behov for at hjemmelsbestemmelsen åpner for en viss fleksibilitet i den fremtidige tilpasning av regelverket, eksempelvis i forbindelse med overgang til nye systemer, nye meldingstyper eller for det tilfelle at det etter noen tid viser seg at den opprinnelige forskriftsregulering ikke var tilstrekkelig.

Bestemmelsens bokstav a) gjelder sikring av meldingens integritet og tiltak som bidrar til å fastslå meldingens opphav. Med integritetssikring siktes til at mottager gis mulighet for å kontrollere at meldingens faktiske innhold er uendret under overføringen. Identifikasjon av meldingens opphav kan sikres blant annet ved at det settes krav til bruk og oppbevaring av passord, kjennetegn eller koder. Bestemmelsen vil også kunne hjemle en eventuell innføring av digitale signaturer eller lignende teknikker dersom dette finnes hensiktsmessig for å oppnå større grad av sikkerhet for meldingens integritet og opphav.

I bokstav b) åpnes det for tiltak som skal forebygge at feil oppstår under generering av meldingen, herunder registrering, behandling og overføring. Tiltakene vil også kunne omfatte rutiner for varsling av feilsendinger, uteblitte returmeldinger og ukorrekte meldinger. Eksempler på slike tiltak kan være at det stilles spesifiserte funksjonskrav til de maskinsystemer og programvarene som anvendes. Dette kan være aktuelt blant annet i forbindelse med dokumentasjon av automatiske prosedyrer ved utfylling av tolldeklarasjoner. Tiltakene kan videre omfatte plikt til å kontrollere at bekreftelse på avsendt melding er mottatt innen en nærmere angitt tid, at meldinger som mottas av feil adressat tilbakesendes, eventuelt med et nærmere bestemt varsel til avsenderen og endelig at det pålegges å behandle på en særlig måte de meldinger som er inkonsistente eller for øvrig fremstår som ukorrekte.

Det kan etter bestemmelsens bokstav c) fastsettes visse pliktregler for de tilfeller meldinger mottas av feil adressat, eksempelvis en annen deklarant. Mottageren kan her pålegges å varsle tollvesenet om feilsendingen. Det vil kunne gis nærmere regler om hvilke opplysninger slikt varsel skal inneholde og i hvilken utstrekning feilsendte meldinger deretter skal slettes, herunder hvordan en eventuell registreringsfunksjon (meldingslogg) skal behandles. Videre kan pålegges plikt til å bevare taushet om de opplysninger vedkommende derved får kjennskap til.

Det kan også pålegges avsenderen av en melding å kontrollere at bekreftelse på avsendt melding er mottatt innen et nærmere angitt tidsrom. Eksempelvis kan det gis regler som pålegger mottageren av returmeldinger å varsle tollvesenet om feilsendinger, og det kan videre fastsettes hvilke opplysninger slikt varsel skal inneholde og i hvilken utstrekning feilsendte meldinger skal slettes, herunder hvordan en eventuell meldingslogg skal behandles. Plikten vil også kunne omfatte kontroll av at bekreftelse på avsendt melding er mottatt innen et nærmere angitt tidsrom, og varsling til avsenderen der det mottas en melding som er feiladressert. Varslingsplikt kan også pålegges der meldingen er inkonsistent eller på annen måte synes ukorrekt. Plikten kan presiseres dithen at den skal følges opp på en nærmere beskrevet måte.

I henhold til bestemmelsens bokstav d) kan det gis nærmere regler for kontroll av returmeldinger. Behovet for å kontrollere om returmeldingen er overensstemmende med den melding som er sendt, vil avhenge av de tekniske hjelpemidler som benyttes for å sikre meldingens integritet under overføringen. Det kan eksempelvis pålegges visse automatiske kontroller av avsendt og mottatt melding, eventuelt i kombinasjon med en visuell kontroll. Krav om visuell kontroll kan særlig være aktuelt i forbindelse med opplysninger som inntastes i form av koder eller tall, slik som tollkredittnummer.

Etter bestemmelsens bokstav e) kan det gis særlige regler om plikt til å føre et historisk register (meldingslogg). Registeret skal inneholde en fullkopi av alle meldinger slik de er sendt og mottatt, samt opplysning om hvem som har sendt og mottatt disse, og tidspunkt for når dette er skjedd. Videre kan det gis regler om registerets øvrige innhold, dets organisering, sikring og vedlikehold. Det vil blant annet være aktuelt å stille krav til lesbarhet, tilgjengelighet, lagringsmedium, lagringsstabilitet, oppbevaringstid samt hvorledes det skal forholdes etter oppbevaringstidens utløp. Oppbevaringstiden vil normalt falle sammen med de korresponderende regler om oppbevaring av underlagsdokumenter mv.

6.7 § 42 - oppbevaring av meldinger, dokumenter mv

Bestemmelsen i utkastet § 42 første punktum gir hjemmel til å fastsette forskrifter om plikt til å oppbevare meldinger som er sendt eller mottatt ved hjelp av elektronisk datautveksling. Forskriftene vil også regulere slike forhold som hvilken måte meldingene skal oppbevares på, herunder krav til lagringsmedium, og hvor lenge de skal oppbevares. Tilføyelsen om at det også kan fastsettes regler om hvor oppbevaring skal skje, vil ha sin parallell i regnskapslovgivningens krav om at bilag mv skal oppbevares i Norge.

I bestemmelsens annet punktum er det gitt en tilsvarende forskriftsfullmakt for såvidt gjelder dokumenter, erklæringer mv som pliktes fremlagt etter § 15. Eksempler på oppbevaringspliktige dokumenter vil være faktura utstedt i forbindelse med kjøp av varen, konossement, fraktbrev og lignende dokumenter, samt opprinnelsesbevis, erklæringer og sertifikater. Bestemmelsen tar således særlig sikte på opplysninger bundet til papir, men også opplysninger lagret på andre måter vil kunne omfattes, herunder elektroniske lagringsformer.

En nærmere angivelse av hvilke slags dokumenter som skal omfattes, vil måtte fastsettes i forskrift. Det vil være nærliggende at disse utformes på bakgrunn av de oppbevaringsreglene som gjelder blant annet på regnskapslovgivningens område. Tilsvarende gjelder andre tvingende lovregler om blant annet pliktavlevering og arkivering, herunder kassasjonsforbud etter arkivloven, se lov av 4. desember 1992 nr 126 om arkiv, § 9.

Bestemmelsen avløser den någjeldende § 15 første ledd nr 3, og sistnevnte forslås derfor opphevet. En endring av fremleggelsesreglene etter § 15 første ledd nr 1 og 2 vil måtte vurderes på bakgrunn av den revisjon av regnskapsloven som nå pågår. Det vises forøvrig til spesialmotivene for § 15 nr 3.

6.8 § 43 - når melding er lagt frem

Tidspunktet for når en tolldeklarasjon anses å være lagt frem er av betydning for fristavbrudd etter bestemmelsene om når en vare skal tollekspederes. Etter gjeldende rett skal tolldeklarasjonen legges frem for tollvesenet, jf tolloven § 32. Uttrykket er ikke nærmere definert i loven eller i forarbeidene, men tar åpenbart sikte på fremleggelse av et papirdokument. Slik bestemmelsen er formulert kan det ikke være nok at deklarasjonen er sendt. Et minstekrav vil være at deklarasjonen er kommet så langt at tollmyndigheten i normaltilfellene vil ha mulighet for å ta deklarasjonen under behandling. Når deklarering skjer ved bruk av papirdokument, vil kravet om tilgjengelighet bety at den utfylte deklarasjonsblanketten fysisk må befinne seg innenfor tolltjenestemannens rekkevidde.

Bestemmelsen i utkastets første ledd gir en materiell regel om når en tolldeklarasjon avgitt ved hjelp av elektronisk datautveksling skal anses å være lagt frem for tollvesenet. I første punktum fastslås som hovedregel at tolldeklarasjonen skal anses å være fremlagt når den er mottatt i tollvesenets datamaskinsystem. I annet punktum gis det en unntaksregel for de tilfeller der det i forbindelse med meldingsoverføringen er oppstått en hindring som tollvesenet er ansvarlig for. Her skal likevel tolldeklarasjonen anses å være fremlagt når den er mottatt av nettverksleverandøren som mellommann, og av denne er utskilt for levering til tollvesenet. Det skjæringspunkt som er fastsatt innebærer at meldingen skal anses å være kommet frem når tollvesenet selv overtar kontrollen over meldingen.

Ved tolldeklarering i TVINN-systemet vil meldingen etter avsendelse fra deklaranten først passere nettverksleverandøren som mellommann, før den videresendes til tollvesenet. Nettverksleverandøren har her den faktiske kontroll over meldingen, og forestår den videre forsendelse frem til tollvesenets datamaskiner. Nettverksleverandørens rolle har for såvidt likhetstrekk med et eksternt bud. Hovedregelen om at fremleggelsesplikten først er oppfylt når meldingen faktisk er mottatt av tollvesenet, innebærer at deklaranten har risikoen for feil som oppstår hos mellommannen.

Bestemmelsens annet ledd gjelder returmeldinger. Det fastsettes her at tollvesenet skal sende slik returmelding til deklaranten såsnart tolldeklarasjonen er behandlet. Det stilles også nærmere krav til hva returmeldingen skal inneholde, nemlig slike opplysninger som gjør det mulig for deklaranten å identifisere deklarasjonen, samt tidspunkt for når denne er mottatt. For deklaranten vil det ha interesse å kunne kontrollere om meldingen faktisk har nådd skjæringspunktet. Dette vil typisk være av betydning dersom en tidsfrist er i ferd med å utløpe, og det hurtig må sendes en ny melding dersom den første ikke kommer frem eller ikke kan leses av mottageren. Hvorvidt meldingen faktisk er kommet frem vil normalt kunne avklares ved at deklaranten følger de rutiner som er opprettet med hensyn til returmeldinger. I utkastet er det således bestemt at tollvesenet skal sende returmelding til deklaranten såsnart tolldeklarasjonen er behandlet, og at denne meldingen skal inneholde opplysninger som gjør det mulig å identifisere angjeldende tolldeklarasjon samt tidspunkt for når denne er mottatt. Tidspunktet bør fastsettes ikke bare ved angivelse av dato, men også klokkeslett.

Bestemmelsens tredje ledd gjelder andre meldinger enn tolldeklarasjoner. Det kan her fastsettes alternative løsninger for når de relevante skjæringspunkter inntreffer.

6.9 § 44 - nettverksleverandør som mellommann

Bestemmelsen gjelder nettverksleverandøren som opptrer som mellommann overfor tollvesenet i forbindelse med elektronisk datautveksling, og gir adgang til å pålegge denne visse plikter.

Betegnelsen nettverksleverandør er valgt som nøytral subjektsbestemmelse knyttet til nærmere angitte funksjoner som leverandør av nettverk og visse øvrige ytelser, herunder notartjenester. Den som opptrer som nettverksleverandør ved elektronisk datautveksling er underlagt generelle regler i blant annet lov av 23. juni 1995 nr 39 om telekommunikasjoner. Telekommunikasjonslovens regler om blant annet tjenestelevandører vil for såvidt supplere bestemmelsene i herværende utkast.

Nettverksleverandøren har spesifiserte oppgaver vedrørende sikring av meldingsformidlingen, som en særlig betrodd tredjepart. Oppgavene vil omfatte meldingsregistrering samt oppbevaring og utlevering av opplysninger i denne forbindelse, og vil kunne reguleres gjennom avtale. Ettersom disse oppgavene er av særlig betydning for systemets virkemåte og sikkerhet, vil det være av vesentlig betydning at forholdet lovreguleres. Avtaler om nettverksleveranser inngås gjerne for en lengre periode. Preseptoriske bestemmelser gitt i lov og forskrift vil her sette rammer for de avtaler som inngås. De funksjonskrav som stilles vil følge av tilknytningen til tollvesenets system, og vil ikke uten videre være gjenstand for forhandlinger mellom partene.

Når det gjelder nettverksleverandørens taushetsplikt, vil denne forutsetningsvis følge av tolloven § 8. Det legges i denne forbindelse til grunn at nettverksleverandøren omfattes av ordlyden i § 8 nr 1 første punktum, der det fastslås at taushetsplikten påhviler «[e]nhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til tollvesenet (...)».

I bokstavene a) til e) er det listet opp de viktigste plikter som kan pålegges nettverksleverandøren. Oppregningen er ikke uttømmende. Tiltakene omfatter blant annet registrering (logging) av meldinger, oppbevaringsplikt for logg, overlevering av logg til tollvesenet etter en viss tid, utlevering av registrerte opplysninger til tollvesenet eller den opplysningene ellers gjelder samt regler om hvilke tilleggstjenester nettverksleverandøren kan tilby når disse medfører at meldinger endres på veien fra avsender til tollvesenet eller omvendt. I forskriftene kan det også fastsettes prosedyrer for varsling og behandling av feil under meldingsformidlingen.

Regulering av tilleggstjenester er av betydning blant annet fordi en oversettelse eller annen tilretteleggelse av meldingene hos nettverksleverandøren medfører et inngrep i den elektroniske meldingen som formidles. Det synes derfor å være behov for å kunne regulere omfanget av disse spesielle tjenestene nærmere.

Et register (logg) hos nettverksleverandøren vil normalt utgjøre et personregister, slik dette er definert i lov av 9. juni 1978 nr 48 om personregistre mm, § 1. Det forutsettes at nettverksleverandøren selv innhenter de nødvendige konsesjoner fra Datatilsynet og iverksetter de sikringstiltak som måtte bli krevet.

6.10 § 68 - forenklet forelegg ved mindre tollovertredelser

Den foreslåtte endring av ordlyden i gjeldende § 68 første ledd, innebærer at forelegg kan benyttes i ettertid. Forslaget følger i det vesentlige Riksadvokatens forslag. En mindre justering i ordlyden innledningsvis tydeliggjør at bestemmelser vil fastsettes i forskrift.

I fjerde ledd er ordlyden innledningsvis noe omarbeidet, uten at dette tilsikter en materiell endring. I annet punktum er tilføyet en henvisning til straffeprosessloven § 256 nr 5, for de tilfeller der forelegget er skrevet ut i ettertid. Det skal bemerkes at det også idag for mindreårige er gitt adgang til å vedta forenklet forelegg i ettertid, dvs innen 14 dager, som en følge av at vergene må medunderskrive forelegget, jf Finansdepartementets instruks punkt 5 g), og någjeldende tollov § 68 fjerde ledd. Det kan også nevnes at vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr 4, § 31 b, første og annet ledd også åpner for at forenklet forelegg kan utskrives i ettertid, med henvisning til de særlige regler i straffeprosessloven § 256 nr 5 om siktedes betenkningstid ved vedtagelse av forelegg utskrevet i ettertid.

Det legges til grunn at forelegget som hovedregel skal vedtas på stedet. Det forutsettes at utferdigelse av forelegg i ettertid vil begrense seg til de tilfellene hvor norske tolltjenestemenn med foreleggsmyndighet kan utferdige forenklede forelegg på bakgrunn av de rapporter de mottar fra kontroller utført av finske eller svenske tolltjenestemenn.

6.11 Ikrafttredelse og overgangsregler

Lovforslaget gir i stor utstrekning fullmaktsregler, og vil måtte følges opp med utarbeidelse av forskrifter. Arbeidet med å fastsette slike forskrifter etter de enkelte fullmakter vil være arbeidskrevende, og kan være aktuelt at sluttføres til forskjellig tid. Det kan derfor være behov for å la de enkelte bestemmelser i endringsloven tre i kraft til ulik tid.

Lovutkastet vil endre den eksisterende rammeregulering for bruken av TVINN, og det vil i denne forbindelse være hensiktsmessig å erstatte de allerede gitte TVINN-tillatelser med nye. De tillatelser som er gitt, gjelder for tre år.

Departementet foreslår at endringsloven skal tre i kraft fra den dag Kongen bestemmer. Videre foreslås at Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser trer i kraft til ulik tid, og at Kongen kan gi overgangsregler. Det legges til grunn at det i overgangsreglene kan fastsettes at gitte tillatelser trekkes tilbake.