8 Merknader til endringene i lønnsnemndloven

Til § 2

Bestemmelsen regulerer Rikslønnsnemndas sammensetning når den skal løse tvister etter arbeidstvistloven og tjenestetvistloven.

I tvister etter arbeidstvistloven, dvs. i privat og kommunal sektor, skal nemnda ha ni medlemmer. Fem medlemmer oppnevnes av Kongen for tre år av gangen, mens fire utpekes av partene i den konkrete tvisten, to fra hver av partene. Ett av medlemmene fra hver side skal ha rådgivende status, mens ett medlem har stemmerett. Partene må bestemme ved utpekingen hvilket av deres to medlemmer som skal ha stemmerett.

I tvister etter tjenestetvistloven, dvs. i statlig sektor, skal nemnda fortsatt ha syv medlemmer. Også her skal det være fem medlemmer som oppnevnes av Kongen for tre år, mens to utpekes av partene i den konkrete tvisten, et medlem fra hver side. Partsrepresentantene vil som hovedregel ha stemmerett.

Blant de fem faste medlemmene skal det være en formann og to nøytrale medlemmer. Disse utpekes tradisjonelt blant ledende jurister eller økonomer eller andre med særlig kyndighet. I tillegg skal to faste medlemmer representere henholdsvis arbeidstaker- og arbeidsgiverinteresser og skal besitte bredest mulig innsikt i de rådende tarifforhold. De utpekes fra de store og representative organisasjonene. Disse medlemmene har som hovedregel rådgivende status og ikke stemmerett når nemnda skal treffe avgjørelser.