3 Gjeldende rett
Den inndeling i helseregioner som i praksis er foretatt som en oppfølging av St meld nr 9 (1974-75) Sykehusutbygging m v i et regionalisert helsevesen, er ikke kommet til uttrykk i sykehusloven og lov om psykisk helsevern. Regionsinndelingen er således ikke etter gjeldende rett lovregulert.
Sykehusloven og lov om psykisk helsevern § 2 annet ledd inneholder bestemmelser som gir fylkeskommuner adgang til å samarbeide om oppgaver pålagt i disse lover. Bestemmelsen regulerer i utgangspunktet et frivillig samarbeid mellom fylkeskommuner. Det følger av bestemmelsenes annet ledd annet punktum at Kongen kan påby slikt samarbeid. Bestemmelsen er imidlertid begrenset til helsetjenesten i enkelte områder. I forarbeidene til bestemmelsen er det nevnt at hjemmelen kan benyttes til å påby at det etableres samarbeid mellom fylkeskommuner om bygging av institusjoner og om eventuell felles benyttelse av slike når geografiske og medisinske hensyn taler for det. I merknaden til sykehuslovens bestemmelse uttales det videre om bestemmelsen:
«Derimot har man ikke funnet å burde gå så langt som å gi hjemmel for Kongen til å gi bindende direktiver om hvordan samarbeidet skal gjennomføres. Selv om den rettslige plikt til samarbeid derfor ikke vil være helt klar i den forstand at det ikke alltid vil føre til sanksjoner hvis slikt samarbeid ikke finner sted, har erfaringen fra regionalt samarbeid om det psykiske helsevern vist at regelen har virket etter sin hensikt omlag i den utforming den her har fått.»
I kommuneloven § 27 er det videre gitt bestemmelser om interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid. Etter bestemmelsen kan to eller flere fylkeskommuner, to eller flere kommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner opprette et styre til løsning av felles oppgaver. Styret kan gis myndighet til å treffe avgjørelser vedrørende drift og organisering av virksomheten. Kongen kan gi pålegg om opprettelse av slikt styre. Bestemmelsen er i utgangspunktet basert på frivillig samarbeid.
Etter sykehusloven og lov om psykisk helsevern § 2 tredje ledd skal fylkeskommunene utarbeide en plan for løsning av oppgaver som er pålagt disse. Planen skal godkjennes av Kongen som også kan gjøre endringer i denne. Departementet er delegert adgang til å foreta mindre endringer i planen.
Etter gjeldende rett foreligger det ikke hjemmel til å pålegge de regionale helseutvalg å utarbeide regionale helseplaner. Departementet har videre ikke hjemmelsgrunnlag til å gjøre planene formelt forpliktende for fylkeskommunene. Planene er således ikke formelt bindende for fylkeskommunene, hvis de ikke vedtar at de skal være det.
Det er knyttet ulike rettsvirkninger til at institusjoner er tatt med på de fylkeskommunale helseplaner. Etter sykehusloven § 10 første ledd og 12 første ledd vil fylkeskommunen ha ansvar for å dekke utgifter ved planlegging, oppføring, utvidelse, ombygning, innredning og drift av private institusjoner som inngår i den fylkeskommunale helseplan. Det følger videre av sykehusloven § 10 annet ledd at staten refunderer 37,5 prosent av utgiftene til amortisasjon og renter av godkjente kostnader for byggearbeider ved sykehus som inngår i fylkeskommunal helseplan. Etter lov om psykisk helsevern § 16 første ledd skal fylkeskommunen dekke utgifter til drift av helseinstitusjon som inngår i den fylkeskommunale helseplan.