4 Høringen

4.1 Høringsnotatets lovforslag

I høringsnotatet til ny lov om spesialisthelsetjenesten følges Stortingets behandling av St meld nr 24 (1996-97) Tilgjengelighet og faglighet - Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste opp. Som en følge av forslaget om en formalisering av det regionale samarbeidet har departementet foreslått at riket inndeles i helseregioner. I høringsnotatets utkast til bestemmelse er det overlatt til Kongen å bestemme hvilke fylkeskommuner som til enhver tid utgjør en helseregion.

Det foreslås i samsvar med meldingen en bestemmelse som pålegger fylkeskommunene som utgjør en helseregion å etablere et regionalt helseutvalg for samarbeid om spesialisthelsetjenesten innen regionen.

Det er videre foreslått i høringsnotatet at departementet i forskrift kan gi bestemmelser om det regionale helseutvalgets oppgaver, sammensetning og saksbehandling.

I høringsnotatet er departementet videre gitt adgang til å gi bestemmelser om opprettelse av organer som bistår det regionale helseutvalg, om deres oppgaver, sammensetning og saksbehandling.

Det regionale helseutvalg er i høringsnotat pålagt å utarbeide en regional helseplan på vegne av fylkeskommunene i regionen. Den regionale helseplanen skal etter forslaget i høringsnotatet vedtas av departementet. Departementet er i den foreslåtte bestemmelse gitt hjemmel til i forskrift å gi nærmere bestemmelser om innhold og utforming av planen og rapportering om gjennomføringen av den.

4.2 Høringsinstansenes uttalelser

Kommunenes Sentralforbund uttalte i høringen:

«KS mener at det regionale samarbeidet mellom fylkeskommunene skal baseres på § 27 i kommuneloven. Fylkeskommunene viser gjennom sin organisering av det regionale samarbeidet en vilje og forpliktelse til å løse oppgaver i fellesskap. KS kan ikke se at det er behov for en statlig detaljregulering på dette området.

Stortinget har slått fast at det ikke skal etableres noe nytt forvaltningsnivå. Lovforslagets utforming og forslag er ikke i samsvar med dette syn. Vi viser her til forslag om forskriftshjemler både om det regionale helseutvalgs oppgaver, sammensetning og saksbehandling og om oppretting av underutvalg og dets oppgaver, sammensetning og saksbehandling.

Utarbeidelse og iverksetting av regionale helseplaner er en sentral oppgave i fylkeskommunene. Høringsutkastets forslag til lovbestemmelser gjør arbeidet med regionale helseplaner til et rent departementalt anliggende. KS advarer mot en statliggjøring av det regionale samarbeidet. Forslaget skaper uklare ansvarslinjer. »

De fleste fylkeskommunene (10 av 16 fylkeskommuner) uttaler at det regionale samarbeidet må baseres på kommunelovens bestemmelser. Enkelte fylkeskommuner uttaler videre at det må slås entydig fast at det ikke skal etableres et fjerde forvaltningsnivå. Det fremgår av flere av høringsuttalelsene fra fylkeskommunene at departementet bør godkjenne de regionale planene etter at fylkeskommunene har vedtatt disse.

Av pasientorganisasjonene er det kun 4 som har uttalt seg.

Norges Handikapforbund uttaler:

«Det er selvfølgelig behov for regionale helseplaner som skal godkjennes av departementet slik som forslaget legger opp. Imidlertid vil det fremdeles også være behov for at fylkeskommunale helseplaner godkjennes av departementet. Helseplanleggingen i samfunnet bør organiseres slik at de ulike deler av helsetjenesten utarbeider planer som viser gjensidig avhengighet og samarbeid. Regionale helseplaner må stå i sammenheng med nasjonale helseplaner, men fylkeskommunale helseplaner må utarbeides som delplaner under regionale helseplaner.»

Norsk Revmatikerforbund uttaler at et forslag om statlig styring av sykehusene ville være et bedre instrument i arbeidet med å betjene landets brukere av spesialisthelsetjenester. De to øvrige pasientorganisasjonene slutter seg i hovedsak til forslagene om regionalt samarbeid i høringsnotatet. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke uttaler imidlertid også at de går inn for statlig eierskap av sykehusene.

Rådet for funksjonshemmende uttaler:

«Rådet for funksjonshemmede slutter seg til forslaget om regionalt samarbeid og planarbeid. Rådet vil understreke behovet for samarbeid og konsultasjoner mellom det regionale helseutvalget og fylkeskommuner, institusjoner og fagmiljøer. Det er dessuten viktig at man får best mulig samarbeid og kontakt med relevante utdannings- og forskningsmiljøer.

Rådet for funksjonshemmede vil spesielt peke på at planarbeidet må ivareta behovet for spesialiserte medisinske rehabiliteringstilbud knyttet til sentral- og regionsykehus. På en del områder er det fylke, noen ganger også en region, for små enheter for å ivareta oppgavene, og det er behov for kompetanse på nasjonalt nivå for eksempel når det gjelder noen små og mindre kjente grupper funksjonshemmede.»

Regionsykehuset i Tromsø finner det absolutt nødvendig at departementet har ansvar for løse konflikter dersom fylkeskommunene er uenige innbyrdes om tiltakene foreslått i den regionale plan. Tilsvarende uttalelse er gitt av Universitetet i Tromsø.

Nordland psykiatriske sykehus er skeptisk til forslaget om at regionale helseutvalg skal utarbeide helseplaner på vegne av fylkeskommunen. Sykehuset mener at forslaget for psykiatrien innebære et nytt nivå i en byråkratisk plan- og utviklingskjede. Prosessen kan hindre en fleksibel og tilpasningsdyktig organisasjonsutvikling.

For øvrig er det få høringsinstanser som uttaler seg om disse forslagene.