5 Forslaget om å kriminalisere sex-kjøp
5.1 Kriminalisering av sex-kjøp
5.1.1 Gjeldende rett
Etter gjeldende rett er det straffbart mot vederlag å ha seksuell omgang eller handling med personer under 18 år (straffeloven § 203). Bestemmelsen ble innført ved lov 11. august 2000 nr. 76. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 2 år.
5.1.2 Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes syn
Departementet ba ikke uttrykkelig om høringsinstansenes syn på hvorvidt kjøp av seksuelle tjenester fra personer over 18 år skal kriminaliseres. Det er likevel mange av høringsinstansene som under høringen positivt støtter kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester fra voksne. Dette gjelder Trøndelag statsadvokatembeter, Oslo politidistrikt, Rogaland politidistrikt, Søndre Buskerud politidistrikt, Sør-Trøndelag politidistrikt, Caritas Norge, Det kriminalitetsforebyggende råd, Kvinneaktivistene i Hordaland, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, LO, Norges Kvinne- og Familieforbund, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Norsk Kvinnesaksforening, Norsk Økumenisk Kontaktforum for kvinner, Rød Ungdom, Rødt og Zonta Area Norge.
Trøndelag statsadvokatembeter uttaler blant annet:
«En har erfaring for at Norge betraktes som et attraktivt land for menneskehandel. En bakmann uttalte i retten at han hadde undersøkt med flere land for å etablere sin virksomhet, men Norge fremsto som mest attraktivt på grunn av de høye prisene på seksuelle tjenester og at det var lite oppmerksomhet fra de norske myndighetene.
Trøndelag statsadvokatembeter mener at kriminalisering på sikt vil endre holdninger til kjøp av seksuelle tjenester, føre til en reduksjon i etterspørsel etter seksuelle tjenester og gjøre det vanskeligere for bakmenn å etablere seg i Norge.»
Rogaland politidistrikt har vært i tvil, men uttaler:
«Jeg er imidlertid kommet til den erkjennelse at et generelt forbud mot sex-kjøp er den eneste farbare veg for å demme opp mot en bransje hvor det som kjennetegner selgersiden er at den for en stor del befolkes av mennesker som ikke er likeverdige aktører og hvor elementet av tvang og ufrihet ofte er til stede. Det er en kjent sak at prostitusjon er et manøverområde for organisert grenseoverskridende kriminalitet, med sterke innslag av vold, menneskehandel og direkte slavearbeid mot den svake part. Det er min oppfatning at denne situasjonen gir det grunnlag som trenges for et generelt forbud og da med begrunnelse å bidra til holdningsendring og at markedet for prostitusjon blir redusert.»
Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter forslaget, under forutsetning av at det samtidig settes av tilstrekkelige ressurser og iverksettes målrettede tiltak for å bedre livssituasjonen for prostituerte.
Flere høringsinstanser tar avstand fra forslaget om kriminalisering. Dette gjelder Hordaland statsadvokatembeter, Telemark politidistrikt, Datatilsynet, Sosial- og helsedirektoratet, Advokatforeningen, «Anna 23», Kirkens Bymisjon Oslo, HivNorge, Liberi, MiRA-Senteret, Norsk Psykologforening, PION, Pro Sentret, Senter for kvinne- og kjønnsforskning og «Tom». Flere høringsinstanser begrunner motstanden med at kriminalisering vil forverre situasjonen for de prostituerte, blant annet ved at de tvinges til å operere i det skjulte. PION mener at et forbud vil skape et lukrativt marked for tredjeparter og økt hallikvirksomhet, og at det vil gjøre de prostituerte mer utsatt for voldssituasjoner og situasjoner som utgjør en helserisiko. Pro Sentret viser til at prostitusjonsmarkedet vil gå under jorda, kvinnene vil bli hardt rammet, og det vil åpne for mer kriminalitet. Så lenge frivillige tiltak ikke er prøvd, bør man ikke ty til straff. Pro Sentret mener også at kriminalisering av bare den som kjøper sex, gir uttrykk for en umyndiggjøring av den som selger sex. HivNorge mener at forslaget vil medføre en fare for økt hivsmitte. Senter for kvinne- og kjønnsforskning mener det er nødvendig med mer utredning for å ta stilling til forslaget. Sosial- og helsedirektoratet stiller seg bak målsettingen med lovforslaget, men mener at kriminalisering vil skyve fokuset vekk fra en sosialpolitisk innfallsvinkel. Hordaland statsadvokatembeter tror ikke at kriminalisering vil redusere prostitusjon, og uttaler:
«Statsadvokatene i Hordaland finner det ikke riktig eller ønskelig å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester. I dag er det straffebestemmelser som rammer kjøp av sex av mindreårige (under 18 år) samt hallikvirksomhet og menneskehandel. Det anses ikke påkrevet å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester utover den kriminalisering som er gjort i disse bestemmelser. Det er ingen grunn til å tro at en generell kriminalisering vil bekjempe eller redusere vesentlig prostitusjon i Norge. Avhengig av hvordan oppdagelsesrisikoen vil bli opplevd av kjøperne, kan imidlertid en kriminalisering medføre at prostitusjonen antar andre former (mer skjult) for å unngå strafforfølgning.
Det er også grunn til å stille spørsmål ved etikken i den foreslåtte straffbestemmelse. De prostituerte har ulike grunner for å prostituere seg, og prostitusjonen er ikke nødvendigvis et resultat av utnyttelse av den prostituerte.»
Oslo politidistrikt har et annet synspunkt på politiets mulighet til å forfølge innendørsprostitusjon, og peker på at dette er et vanskelig tilgjengelig marked å etablere seg i. Politiet har allerede en nokså god oversikt over innendørsmarkedet. Politidistriktet redegjør i høringen for disse erfaringene fra distriktets nyetablerte STOP-gruppe:
«Det har vært fremholdt at mens gateprostitusjon er synlig, tryggere og enklere å ha en oversikt over, vil innendørsmarkedet representere en vanskeligere utfordring. Gatemarkedet domineres av utenlandske aktører, og hvor bakmenn/halliker gjerne er involvert i annen kriminell virksomhet. De prostituerte skiftes fortere ut, og det er en vanskelig oppgave å holde oversikt fra politiets side. Dersom kjøp av seksuelle tjenester blir forbudt, vil noen av de prostituerte reise ut av Norge, mens noen vil forsøke seg på innendørsmarkedet. Slik STOP-gruppen opplever situasjonen, er gatemarkedet der det er lettest å starte ny virksomhet. For innendørsmarkedet må det skaffes leiligheter/andre lokaliteter, det må annonseres og evt transporteres. Disse aktivitetene vil være synlige for politiet, og allerede pr i dag har politiet god oversikt over innendørsmarkedet, og også relativt effektive virkemidler for å gripe inn ovenfor husromutleierne. Et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester anses for å være utelukkende positivt for å forhindre menneskehandel, og også vanskeliggjøre virksomheten til de multikriminelle hallikene som oppfattes å drive med alle former for kriminalitet som innbringer penger.»
Enkelte høringsinstanser fremhever at de er i tvil om hvorvidt de støtter kriminalisering eller ikke, som for eksempel Troms politidistrikt, Politidirektoratet og Albertine. Reform – ressursenter for menn er kritisk til å innføre en ny bestemmelse, og mener at spørsmålet må utredes nærmere. Bergen legevakt tar ikke stilling til forslaget, men peker på at det vil kunne føre til en dårligere helsesituasjon i den grad både den som selger og den som kjøper sex ikke lenger vil våge å ta kontakt med helsevesenet. Norsk senter for menneskerettigheter ber departementet vurdere om et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester krenker individets rett til en «privatsfære og retten til å etablere og utvikle relasjoner til andre mennesker», ettersom retten til familieliv også i en viss grad omfatter retten til å etablere og utvikle seksuelle relasjoner til andre mennesker.
Blant høringsinstansene som støtter forslaget, er det en viss uenighet om terminologien: Kvinnegruppa Ottar ber om at departementet omformulerer omtalen fra «kriminalisering av sex-kjøp» til «kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester» og uttaler:
«I likhet med FN understreker Kvinnegruppa Ottar at prostitusjon er seksualisert vold. [...]Det prinsipielt viktige er at kjønnshandelen ikke handler om sex, men om makten til å kjøpe seg tilgang til en annens kropp eller seksuelle tjenester.
Skadevirkningene av å bli utsatt for slike seksuelle overgrep er vel dokumenterte, og må ikke tones ned i form av å kalle volden sex. Ordet sex-kjøp reduserer alvorlighet i horekunderiet, og vil skape en tvetydighet i intensjonene til loven.»
Norsk Kvinnesaksforening tar det motsatte utgangspunktet, og ber om at uttrykket «seksuelle tjenester» ikke benyttes – ordet «tjenester» gir for positive assosiasjoner.
Enkelte høringsinstanser har kommentert at de i høringsnotatet ikke ble bedt om å komme med synspunkter på hvorvidt sex-kjøp bør kriminaliseres eller ikke. Dette gjelder riksadvokaten, Hordaland statsadvokatembeter, Oslo statsadvokatembeter, «Anna 23» og Politiets Fellesforbund. Riksadvokaten uttaler blant annet:
«Riksadvokaten konstaterer at departementet ikke ber om høringsinstansenes syn på det vanskelige og prinsipielt viktige spørsmålet om kjøp av seksuelle tjenester bør kriminaliseres. Det kan for så vidt forstås siden beslutningen allerede er truffet etter en rent (parti)politisk prosess. Men etter riksadvokatens syn er det ikke heldig at nykriminalisering vedtas uten en grundig høring hvor også faginstansene gis anledning til å uttale seg. Viktige hensyn kan på denne måten oversees, eller tillegges liten vekt.»
Andre høringsinstanser understreker at de ikke har tatt stilling til om kjøp av seksuelle tjenester av personer over 18 år bør kriminaliseres, men at de forholder seg til at departementet går inn for en kriminalisering. Dette gjelder Borgarting lagmannsrett, Agder statsadvokatembeter, Det nasjonale statsadvokatembetet, Juridisk rådgivning for kvinner og Politiets Fellesforbund.
5.1.3 Departementets syn nå
Departementet opprettholder høringsnotatets forslag om å kriminalisere kjøp av seksuell omgang eller handling med personer over 18 år. Spørsmålet om kriminalisering har vært utredet flere ganger tidligere, jf. punkt 2.1. Selv om høringsinstansene ikke uttrykkelig ble bedt om å gi sitt syn på spørsmålet, er det flere som har benyttet anledningen til å gjøre det. Når det gjelder terminologien, brukes verken «sex-kjøp» eller «kjøp av seksuelle tjenester» i lovforslaget, men begge begrepene benyttes i omtalen ellers. Departementet mener ikke med dette å tilsløre realiteten, men finner det formålstjenlig å omtale lovforslaget i en kortform.
Departementet anser ikke at et forbud mot kjøp av sex er i strid med retten til familieliv/privatsfære, slik denne retten er nedfelt i den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 17. Selv om EMK artikkel 8 omfatter retten til å etablere og utvikle relasjoner til andre mennesker – og dette også omfatter seksuelle relasjoner, medfører dette etter departementets oppfatning ikke en rett til å skaffe seg seksuell omgang eller handling mot vederlag. Dette kan vanskelig ses på som å utvikle en relasjon til et annet menneske som er beskyttet av EMK artikkel 8. Den seksuelle omgangen eller handlingen er i slike tilfeller gjort om til en vare eller tjeneste som kan kjøpes, og å utvide beskyttelsesområdet for retten til privatliv til også å innbefatte en rett til å kjøpe denne typen tjenester fra en annen person, vil føre for langt. Det vises også til Norges forpliktelser etter Palermoprotokollen om å vurdere lovgivningstiltak som tar sikte på å beskytte sårbare mennesker mot utnytting, se nærmere punkt 4.
Departementet understreker at forslaget om kriminalisering må ses i sammenheng med andre tiltak rettet mot menneskehandel og hjelpetiltak rettet mot dem som allerede er i prostitusjon, se også punkt 7.
5.2 Bør kriminaliseringen av kjøp av seksuelle tjenester gjelde generelt eller begrenses til visse tilfeller?
5.2.1 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet tok departementet til orde for å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester generelt, og ikke avgrense straffebudet til kjøp av sex av spesielt utsatte eller sårbare mennesker. Det ble vist til at likhetshensyn taler mot å begrense straffebudet til visse grupper mennesker, det samme gjør hensynet til straffebudets effektivitet.
5.2.2 Høringsinstansenes syn
Forslaget om å kriminalisere kjøp av seksuell omgang eller handling generelt får bred støtte i høringen, av Barne- og likestillingsdepartementet, riksadvokaten, Det nasjonale statsadvokatembetet, Trøndelag statsadvokatembeter, Politidirektoratet, Asker og Bærum politidistrikt, Gudbrandsdal politidistrikt, Oslo politidistrikt, Sør-Trøndelag politidistrikt, Troms politidistrikt, Det kriminalitetsforebyggende råd, Caritas Norge, Juridisk rådgivning for kvinner, Kirkens Bymisjon Oslo, Krisesentersekretariatet, Kvinneaktivistene i Hordaland, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Norges Kvinne- og Familieforbund, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Norsk Kvinnesaksforening, Rød Ungdom og Rødt. Riksadvokaten viser til at et straffebud som bare rammer den som kjøper seksuelle tjenester fra en tvangsprostituert eller lignende, nok ville være nær umulig å håndheve. Trøndelag statsadvokatembeter uttaler om dette:
«De enkelte sexkjøpere kan ikke skille mellom kvinner som er underlagt tvang, utnyttelse eller opererer på selvstendig grunnlag. Denne påstanden kan man dokumentere gjennom alle de avhør som er tatt av flere tiltalls kunder i sakene her i Trøndelag og et eksempel kan nevnes:
En næringslivstopp i Trondheim, nygift og med nyfødt barn, oppsøkte jentene i Estlandssaken og kjøpte seksuelle tjenester av disse flere ganger. Disse jentene kom til Norge på frivillig basis, det ble dom på menneskehandel fordi bakmenn hadde unyttet deres sårbare situasjon. [...]
Den siste saken som er iretteført her i Trondheim høsten 2006, gjaldt jenter fra Albania som ble lokket og lurt til Norge, og deretter underlagt tvangsprostitusjon. En mye mer alvorlig menneskehandelsak i karakter. Her dukket næringslivstoppen igjen opp som kunde, og like brydd som under tidligere sak, forklarte han seg under politiets etterforskning. Han forklarte at han hadde gjort det som sto i hans makt å undersøke om de albanske jentene var underlagt menneskehandel, før han ved flere anledninger kjøpte seksuelle tjenester av jentene.»
Sosial- og helsedirektoratet, Liberi, Pro Sentret, «Tom», og Utekontakten i Bergen, støtter ikke forslaget om at forbudet gjøres generelt. Disse foreslår å begrense forbudet til å gjelde kjøp av sex fra ofre for menneskehandel.
5.2.3 Departementets syn nå
Departementet foreslår å videreføre høringsnotatets forslag om et generelt forbud mot kjøp av seksuell omgang eller handling. I likhet med et klart flertall av høringsinstansene mener departementet at det er nødvendig med et generelt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester for å kunne ramme kjøp av seksuelle tjenester fra ofre for menneskehandel. Et generelt forbud vil også kunne bidra til å svekke rekrutteringen av nye kunder, og dermed hindre at prostitusjonsmarkedet stadig øker.
5.3 Eget straffebud som rammer kjøp av sex fra mindreårige?
5.3.1 Gjeldende rett
Straffeloven 1902 har litt ulik systematikk for om det er egne straffebud som beskytter barn, eller om det er straffskjerpende at en handling er begått mot et barn. I kapittel 19 om seksualforbrytelser er det noen egne straffebud som beskytter barn, for eksempel straffeloven § 195 om seksuell omgang med barn under 14 år, § 196 om seksuell omgang med barn under 16 år og § 199 om seksuell omgang med person under 18 år som man har omsorgen for.
Straffeloven § 200 første ledd (også i kapittel 19 om seksualforbrytelser) setter straff for seksuell handling med noen som ikke har samtykket, mens det i annet ledd er gjort straffskjerpende at handlingen har skjedd med barn under 16 år. Annet ledd gir også en særbestemmelse om straff for den som forleder noen under 16 år til å utvise seksuelt krenkende atferd. Bestemmelsen er altså bygd opp på en annen måte enn de øvrige bestemmelsene i kapitlet. Straffeloven § 224 om menneskehandel, plassert i kapittel 21, er inndelt på samme måte som § 200.
5.3.2 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo at straffeloven 1902 § 203 om forbud mot kjøp av sex fra mindreårige videreføres, slik at det oppstilles to straffebud som rammer kjøp av sex – ett for kjøp fra voksne og ett for kjøp fra mindreårige.
5.3.3 Høringsinstansenes syn
Forslaget støttes av Barne- og likestillingsdepartementet, Borgarting lagmannsrett, Agder statsadvokatembeter, Det nasjonale statsadvokatembetet, Oslo statsadvokatembeter, Gudbrandsdal politidistrikt, Oslo politidistrikt, Telemark politidistrikt, Troms politidistrikt, Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sosial- og helsedirektoratet, Advokatforeningen, Caritas Norge, Juridisk rådgivning for kvinner, Kirkens Bymisjon Oslo, Krisesentersekretariatet, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, LO, Norges Kvinne- og Familieforbund, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Norsk Kvinnesaksforening, PION, Politiets Fellesforbund, Pro Sentret, Rød Ungdom, Rødt, Senter for kvinne- og kjønnsforskning og Zonta Area Norge. Agder statsadvokatembeter viser til at to bestemmelser vil følge systematikken i seksuallovbruddskapitlet hvor det sondres mellom overgrep mot barn og voksne. Flere av høringsinstansene er enig i departementets utgangspunkt om at to straffebud vil synliggjøre barns særlige behov for beskyttelse. Søndre Buskerud politidistrikt mener ideelt sett at det burde utarbeides en felles straffebestemmelse som gjelder både barn og voksne, men støtter forslaget om to bestemmelser under henvisning til internasjonalt samarbeid og internasjonale forpliktelser. Liberi støtter forslaget om en egen bestemmelse for barn, men mener at straffebudet må kobles sammen med den mer kjente bestemmelsen i straffeloven 1902 § 196 om straff ved seksuell omgang med barn under 16 år, for å synliggjøre forbudet.
Trøndelag statsadvokatembeter, Asker og Bærum politidistrikt, Rogaland politidistrikt, Sør-Trøndelag politidistrikt, Det kriminalitetsforebyggende råd og Kvinneaktivistene i Hordaland støtter ikke forslaget. Disse instansene mener at det heller bør utformes én straffebestemmelse som rammer kjøp av sex, med forhøyd strafferamme for kjøp av sex fra mindreårige, og at dette vil synliggjøre barns særlige behov for beskyttelse. Kvinneaktivistene i Hordaland peker på at dette også vil vise at kvinner har samme rettsvern som barn. Trøndelag statsadvokatembeter viser til at systematikken i straffeloven § 224 (menneskehandel) bør følges også ved kriminalisering av kjøp av sex, og at det for potensielle kunder vil fremstå som et klart signal om at kjøp av sex er forbudt uansett alder. Det vil også gjøre det enklere for påtalemyndigheten ved utforming av tiltale, og forholdet kan ned- og oppsubsumeres under for eksempel en hovedforhandling.
Riksadvokaten og Politidirektoratet mener at det er av mindre betydning, både praktisk og prinsipielt, om det generelle forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester og forbudet mot kjøp av slike tjenester fra personer under 18 år tas inn i en eller to bestemmelser.
5.3.4 Departementets syn nå
Departementet foreslår etter en samlet vurdering inntil videre å beholde et eget straffebud som rammer kjøp av sex fra personer under 18 år, og foreslår derfor en ny bestemmelse som rammer kjøp av seksuell omgang og handling fra voksne. Departementet vil komme tilbake til valget mellom én og to bestemmelser i forbindelse med fremlegging av forslag til ny straffelov – spesiell del.
5.4 Kjøp av seksuell omgang eller handling i utlandet
5.4.1 Gjeldende rett og forslaget i høringsnotatet
Straffeloven § 12 første ledd nr. 3 regulerer anvendelsen av straffelovens bestemmelser på handlinger foretatt i utlandet av norsk statsborger. Straffeloven § 203 om forbud mot kjøp av sex fra mindreårige er inntatt i oppregningen over lovbrudd som kan strafforfølges i Norge også når de er begått i utlandet av norsk statsborger eller en i Norge hjemmehørende person. I høringsnotatet fant departementet ikke grunn til å foreslå samme utvidede jurisdiksjon for kjøp av sex fra voksne.
5.4.2 Høringsinstansenes syn
Høringsinstansene er delt i synet på om kjøp av seksuell omgang eller handling i utlandet av personer over 18 år skal kunne strafforfølges i Norge når handlingen er begått av en i Norge hjemmehørende person. Oslo statsadvokatembeter, Asker og Bærum politidistrikt, Gudbrandsdal politidistrikt, Søndre Buskerud politidistrikt, Politidirektoratet og Pro Sentret er motstandere av en slik utvidet jurisdiksjon. Oslo statsadvokatembeter mener at det er uheldig å innføre et forbud som de mener ikke lar seg håndheve.
Flere høringsinstanser tar til orde for å kriminalisere kjøp av sex i utlandet. Dette gjelder Det nasjonale statsadvokatembetet, Trøndelag statsadvokatembeter, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Caritas Norge, Krisesentersekretariatet, Kvinneaktivistene i Hordaland, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Norsk Kvinnesaksforening, Rød Ungdom, Rødt, Senter for kvinne- og kjønnsforskning og Zonta Area Norge.
Trøndelag statsadvokatembeter uttaler at å gjøre kjøp av sex i utlandet straffbart:
«vil gjøre bestemmelsen mye mer anvendbar ovenfor sex-turisten som utnytter situasjonen til sårbare kvinner og barn i ikke-vestlige land, og også gi klare signaler på norske myndigheters oppfatning av kjøp av seksuelle tjenester at det uavhengig av hvor det kjøpes, ikke er akseptabelt. Herunder vil dette gi muligheten til å straffe det uakseptable at statlige tjenestemenn og militære på tjenestereise i utlandet, kan kjøpe seksuelle tjenester av sårbare kvinner.»
Senter for kvinne- og kjønnsforskning er kritisk til at norske myndigheters ansvar for å arbeide mot prostitusjon og menneskehandel stopper ved landets grenser. Videre:
«Prostitusjon og menneskehandel er transnasjonale utfordringer, og hvis man mener at kriminalisering vil minske prostitusjon og menneskehandel nasjonalt, kan vi ikke se at man kan unndra seg ansvaret for også å utrette det samme internasjonalt. Svært mange av norske menns prostitusjonskjøp foretas i utlandet, og dette kan forsterkes ved en kriminalisering internt i Norge, noe som bare betyr en ytterligere forskyvning av prostitusjonen og ansvarsfraskrivelse.»
Rogaland politidistrikt forstår ikke hvorfor kjøp av sex i utlandet ikke skal være straffbart, hvis holdningsendring er et av formålene med den foreslåtte bestemmelsen.
5.4.3 Departementets syn nå
Departementet foreslår etter en samlet vurdering at straffebudet som skal ramme kjøp av seksuell omgang eller handling fra personer over 18 år, tas inn i bestemmelsen i straffeloven som gjør handlingen straffbar i utlandet. Selv om det kan være utfordringer knyttet til håndhevingen av en slik bestemmelse, er seksuell utnyttelse og menneskehandel i høy grad et internasjonalt problem. Den foreslåtte bestemmelsen kan også bidra til å skape en holdningsendring fordi det er grunn til å tro at mange norske menn kjøper sex for første gang i utlandet. Se for øvrig forslag til endring i straffeloven 1902 § 12 første ledd nr. 3 bokstav a.
5.5 Gjerningsbeskrivelsen
5.5.1 Generelt
Straffeloven § 203 første ledd som rammer kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige, har følgende ordlyd:
«Den som mot vederlag har seksuell omgang eller handling med en person under 18 år, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år. »
I høringsnotatet fremheves det at denne formuleringen gjør det tvetydig om bestemmelsen også rammer den som selger sex. I høringsnotatet ble følgende ordlyd til § 202 a om kjøp av seksuell omgang eller handling fra personer over 18 år foreslått:
«Den som skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag, straffes for kjøp av seksuelle tjenester med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. På samme måte straffes den som oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen.»
Nedenfor gjennomgås de enkelte elementene i forslaget, høringsinstansenes kommentarer og departementets syn nå.
5.5.2 «skaffer seg»
I høringsnotatet benyttes formuleringen «skaffer seg» i stedet for «har» som i § 203, for å tydeliggjøre at straffebudet ikke rammer den prostituerte. Agder statsadvokatembeter, Sør-Trøndelag politidistrikt, Politidirektoratet og Krisesentersekretariatet støtter dette. Borgarting lagmannsrett har innvendinger mot formuleringen «skaffer seg», og peker på at det kan forstås slik at det for straffbarhet kreves at den som yter vederlaget må ha utvist en viss aktivitet.
Departementet opprettholder den foreslåtte formuleringen «skaffer seg». Til Borgartings innvending nevnes at nettopp det å yte vederlaget er en aktivitet. Det er slik man skaffer seg den seksuelle forbindelsen. Det kan vanskelig ses på som en passivitetshandling hvis man går med på å betale for den seksuelle omgangen eller handlingen.
5.5.3 «seksuell omgang eller handling»
Etter gjeldende rett er det straffbart mot vederlag å ha «seksuell omgang eller handling» med en person under 18 år (straffeloven § 203). I tillegg til samleie omfatter begrepet «seksuell omgang» også en del andre kvalifiserte tilfeller. For det første regnes samleielignende forhold, som fysisk berøring mellom blottede kjønnsdeler, som seksuell omgang. Det har også vært regnet som seksuell omgang om en mann fører sitt blottede kjønnslem mellom kvinnens lår og holder eller beveger det der til han får sædavgang. Masturbasjon omfattes også, enten den er ensidig, jf. bl.a. Rt. 1991 s. 554, eller gjensidig, jf. Rt. 1921 s. 827. Suging og slikking av kjønnsorganer regnes også som seksuell omgang, jf. Ot.prp. nr. 20 (1991–92) punkt 3.2.1 side 14 og Ot.prp. nr. 28 (1999–2000) punkt 4.1 side 25.
Begrepet «seksuell handling» avgrenses oppad mot «seksuell omgang», og omfatter andre former for berøring av en annens legeme som har kjønnslig karakter, og som i tillegg er i strid med god sed og skikk, jf. Rt. 1933 s. 995. Beføling av en annens kjønnsorganer eller bryster er regnet som seksuell handling, jf. bl.a. Rt. 1988 s. 1383. Har bevegelsen en viss intensitet, bør forholdet likestilles med masturbasjon og regnes som seksuell omgang, jf. Ot.prp. nr. 20 (1991–92) punkt 3.2.1 side 14.
I høringsnotatet foreslås det at bestemmelsen om straff for kjøp av sex fra personer over 18 år utformes slik at den dekker både seksuell omgang og handling.
Trøndelag statsadvokatembeter, Søndre Buskerud politidistrikt, Sør-Trøndelag politidistrikt, Politidirektoratet og Kvinnegruppa Ottar støtter at både seksuell omgang og handling rammes. Liberi foreslår at forbudet begrenses til seksuell omgang.
Sør-Trøndelag politidistrikt og Politidirektoratet ber om en avklaring av om forbudet rammer kjøp av sex når kjøper ikke deltar fysisk, men kun observerer. Sør-Trøndelag politidistrikt mener at bestemmelsen også må omhandle tilfeller hvor kjøper ikke deltar selv, men hvor det ytes vederlag for at den prostituerte skal utøve handlinger med seg selv eller andre. Trøndelag statsadvokatembeter nevner som eksempel at det i den såkalte Estlandssaken ble benyttet en hund på et barn på 16 år.
Oslo politidistrikt viser til at det kanskje vil bli påberopt som straffrihetsgrunn at tjenesten som kjøpes, har seksuell tilfredsstillelse som mål, men at tjenesten ikke i seg selv kan karakteriseres som seksuell handling eller omgang.
Departementet viderefører høringsnotatets forslag om at det er kjøp av seksuell omgang eller handling som bør rammes av straffebestemmelsen. Dette er også i samsvar med ordlyden i straffeloven § 203 om kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige. At en person blir seksuelt tilfredsstilt av tjenester eller oppførsel som ikke er seksuell omgang eller handling, vil etter ordlyden ikke kunne straffes.
Et særskilt spørsmål er om straffebestemmelsen skal ramme kjøp av at noen utfører seksuell omgang eller handling med seg selv. I Rt. 1999 s. 1718 kom Høyesterett under dissens 3-2 til at den dagjeldende formuleringen «utuktig omgang» i straffeloven § 192 ikke omfattet et tilfelle hvor den tiltalte hadde tvunget fornærmede til å føre flasker og stearinlys inn i skjeden. Førstvoterende, med tilslutning fra flertallet, uttalte at «det følger etter min mening av selve begrepet utuktig omgang at minst to personer må være direkte involvert», og at dersom gjenstanden blir håndtert alene av fornærmede, finner det ikke sted noen utuktig omgang, selv om dette skjer som følge av tvang fra en eller flere personer. Saken førte til at straffeloven 1902 § 192 ved revisjonen i 2000 fikk et tillegg i første ledd bokstav c som gjør det klart at bestemmelsene også rammer den som ved vold får noen til å ha seksuell omgang med en annen eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv, jf. særlig Innst. O. nr. 92 (1999–2000) side 9-10 og 38-40.
Dersom noen mot vederlag oppnår at den prostituerte utfører seksuell omgang med seg selv eller bruker gjenstander til dette, kan det etter departementets syn være like straffverdig som at kjøperen direkte foretar den seksuelle omgangen.
Departementet foreslår derfor at det fastsettes særskilt at dette også er straffbart. For seksuell handling vil det derimot føre for langt å utvide straffansvaret til også seksuell handling med seg selv. Det ville for eksempel kunne ramme stripping, og det er ikke hensikten med lovforslaget. Departementet foreslår videre at en tilsvarende formulering tas inn i straffeloven § 203, slik at barn gis det samme vernet mot å mot vederlag utføre seksuell omgang med seg selv eller med gjenstander. Det vises til forslag til ny § 202 a og til endring i § 203 med merknader.
5.5.4 «mot vederlag»
I høringsnotatet uttales at det straffverdige i handlingen er at den seksuelle omgangen eller handlingen oppnås på en bestemt måte – gjennom betaling, typisk med penger, eller med andre midler. Det er tilstrekkelig for straffansvar at vederlag er avtalt og den seksuelle omgangen eller handlingen på grunn av dette er påbegynt. Vederlagets form er likegyldig. I høringsnotatet foreslås det videre at straffebudet også bør ramme tilfeller der vederlaget avtales eller ytes av en annen person enn den som oppnår den seksuelle omgangen eller handlingen, og at man i slike tilfeller skal kunne straffe begge personene.
Trøndelag statsadvokatembeter, Det nasjonale statsadvokatembetet, Sør-Trøndelag politidistrikt, Politidirektoratet og Kvinnegruppa Ottar støtter at vederlagskriteriet favner vidt.
Borgarting lagmannsrett peker på at det må trekkes en grense ved små gaver – som for eksempel en blomsterbukett eller lignende – som ytes i forbindelse med seksuelt samvær, ikke for å oppnå slikt samvær.
Departementet viderefører høringsnotatets forslag, slik at bestemmelsen rammer seksuell omgang eller handling som oppnås mot vederlag, og at vederlagets form er uten betydning. Som lagmannsretten peker på, vil små gaver som ytes i forbindelse med seksuelt samvær falle utenfor, fordi det normalt ikke vil kunne påvises årsakssammenheng mellom gaven og den seksuelle omgangen eller handlingen. Departementet viderefører også forslaget om at straffebudet rammer tilfeller der vederlaget avtales av en annen person enn den som oppnår den seksuelle omgangen eller handlingen. En slik endring foreslås også i § 203, for at straffebudene skal omfatte de samme situasjonene.
5.5.5 Vilkår om «tilfeldig»?
Etter gjeldende rett er det ikke et vilkår etter bestemmelsen om kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige at den seksuelle forbindelsen er tilfeldig. I den svenske bestemmelsen er det et vilkår at den seksuelle forbindelsen må være «tillfällig».
Borgarting lagmannsrett, Oslo statsadvokatembeter, Oslo politidistrikt og Liberi ber om at det tas inn et vilkår om at den seksuelle forbindelsen må være tilfeldig. Lagmannsretten uttaler at regelen ikke bør ramme seksuelle ytelser som bytte mot økonomisk trygghet i et ekteskap eller et parforhold. Liberi uttaler:
«Mange vanlige seksuelle relasjoner, eller kjærlighetsrelasjoner, vil ha prostitusjonslignende karakter – selv om det ikke nødvendigvis er åpenbart at motytelsen har direkte sammenheng med den seksuelle omgangen.»
Politiembetsmennenes landsforening gir uttrykk for at bestemmelsen også bør omfatte situasjoner der noen selger seksuelle tjenester i et fastere selger-/kundeforhold.
Departementet foreslår ikke at ordet «tilfeldig» tas inn i lovteksten, og viser til den vurderingen som ble foretatt av spørsmålet i Ot.prp. nr. 28 (1999–2000) om lov om endringer i straffeloven mv. (seksuallovbrudd) punkt 10.3.4, side 86:
«Departementet slutter seg imidlertid ikke til utvalgets forslag om at den seksuelle omgangen eller handlingen skal være ’tilfeldig’. Ved å bruke dette vilkåret vil man riktignok få en klar avgrensning mot fastere parforhold det ikke vil være naturlig å definere som prostitusjon i den alminnelige forståelsen av begrepet. Innsnevringen medfører imidlertid også at salg av seksuell omgang eller handling til faste kunder faller utenfor definisjonen, og det er ikke meningen. [...] Såfremt bindeleddet mellom partene i all hovedsak er selve utvekslingen av seksuell omgang eller handling mot vederlag, er det ikke grunn til å avgrense definisjonen av prostitusjon mot disse tilfellene. Faste forhold som i større grad har karakter av vanlige parforhold faller utenfor definisjonen av prostitusjon.»
5.5.6 Innspilling av pornofilmer
Etter gjeldende rett er det ikke straffbart å lage pornografiske filmer. Straffeloven § 204 a setter straff for blant annet å produsere fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, befatte seg med slike, eller forlede noen under 18 år til å bli avbildet som ledd i kommersielle fremstillinger av bilder med seksuelt innhold.
Juridisk rådgivning for kvinner og Liberi peker på at forslaget til formulering i § 202 a også kan omfatte innspilling av pornografi.
Departementet understreker at formålet med bestemmelsen ikke er å kriminalisere innspilling av pornografi, og viser til at en liknende formulering er benyttet i definisjonen av prostitusjon i straffeloven § 202 tredje ledd, uten at den er forstått slik at den omfatter innspilling av pornografi.
5.6 Skyldkravet
Etter gjeldende rett er skyldkravet i strafferetten forsett, med mindre det uttrykkelig fremgår at også uaktsomme handlinger er straffbare (straffeloven § 40). Gjerningspersonen må ha utvist forsett i forhold til alle omstendigheter i den objektive gjerningsbeskrivelsen.
I høringsnotatet foreslås det at skyldkravet for å kunne bli straffet for kjøp av sex er forsett, jf. straffeloven 1902 § 40. Forsettet må dekke alle omstendighetene i gjerningsbeskrivelsen, herunder årsakssammenhengen mellom vederlaget og den seksuelle omgangen eller handlingen.
Få høringsinstanser har hatt kommentarer til skyldkravet. Trøndelag statsadvokatembeter, Advokatforeningen, Kvinnegruppa Ottar, Rød ungdom og Rødt støtter uttrykkelig forslaget om forsett som skyldkrav.
Departementet foreslår å videreføre høringsnotatets forslag.
5.7 Strafferammen
Strafferammen for kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige er bøter eller fengsel inntil 2 år.
I høringsnotatet ble det foreslått at strafferammen for kjøp av sex fra voksne skal være bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Med denne kombinasjonsadgangen mellom bøter og fengsel vil det være adgang til pågripelse, jf. straffeprosessloven § 171. Departementet reiste spørsmål om det bør gjelde en forhøyd strafferamme dersom handlingen er begått under bestemte omstendigheter, for eksempel ved utnytting av en særlig sårbar situasjon eller lignende.
Forslaget om strafferamme på bøter eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler støttes av Trøndelag statsadvokatembeter, Politidirektoratet, Søndre Buskerud politidistrikt, Det kriminalitetsforebyggende råd, Kirkens Bymisjon Oslo, Krisesentersekretariatet, Kvinnefronten, Rød Ungdom og Rødt. Senter for kvinne- og kjønnsforskning og Juridisk rådgivning for kvinner peker på at bøter vil kunne innkalkuleres i prisen for å kjøpe sex, og mener derfor at bøter bør beregnes ut fra overtrederens inntekt og formue.
Trøndelag statsadvokatembeter og Sør-Trøndelag politidistrikt mener at det i tillegg er nødvendig med en forhøyd strafferamme der handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter, for eksempel at flere i fellesskap kjøper seksuelle tjenester, at handlingen er begått på en smertefull og krenkende måte eller kan medføre smitte av seksuelt overførbar sykdom, at det utnyttes personer som er høygradig eller lettere psykisk utviklingshemmet, eller personer i en sårbar situasjon.
Det nasjonale statsadvokatembetet peker på at en straffskjerpelse ved «særlig sårbar situasjon eller lignende» vil få et for stort omfang, fordi de fleste som selger seksuelle tjenester vil være i en sårbar situasjon ved at virksomheten jevnt over vil bli sett på som sosialt uakseptabel. De forhold som taler for en straffskjerpelse, vil også kunne føre forholdet inn under andre strengere bestemmelser, som straffeloven § 224 (menneskehandel), § 192 (seksuell omgang ved vold eller truende atferd) eller § 196 (seksuell omgang med barn under 16 år).
Departementet viderefører etter en samlet vurdering høringsnotatets forslag til strafferamme på bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. På bakgrunn av høringen foreslår departementet også en forhøyd strafferamme på fengsel inntil 1 år dersom handlingen er særlig krenkende, og den ikke kan straffes etter andre bestemmelser. Dette gir mulighet til å straffesanksjonere de tilfellene hvor handlingen som er begått, er kvalifisert krenkende uten at den kan straffes som legemsbeskadigelse eller voldtekt.
Ut fra sammenhengen i regelverket foreslår departementet en tilsvarende bestemmelse om straffskjerpelse i § 203 (kjøp av sex fra barn). Departementet finner at strafferammen passende bør settes til 3 år. Det vises til forslaget til § 202 a annet ledd og nytt annet ledd i § 203 med merknader.
5.8 Fornærmet
Som fornærmet i straffeprosessen har man rett til innsyn i sakens dokumenter, krav på underretning om påtalemyndighetens avgjørelser og mulighet til å klage over påtaleavgjørelsene. Noen fornærmede har rett til bistandsadvokat. For å være fornærmet må vedkommende være «innehaver av en slik interesse som vedkommende straffebud tar sikte på å beskytte», jf. Robberstad: Mellom tvekamp og inkvisisjon: Straffeprosessens grunnstruktur belyst ved fornærmedes stilling (1999) side 203-204. Noen straffebud anses utelukkende for å verne offentlige interesser, og har da ingen fornærmet.
Riksadvokaten og Politidirektoratet ber om at forarbeidene uttaler seg om hvem som skal anses for å være fornærmet etter bestemmelsen. Er den prostituerte fornærmet, eller beskytter straffebudet den alminnelige interesse i å bekjempe prostitusjon?
Departementet anser det som mest naturlig at straffebudet ikke anses å ha noen fornærmet, i likhet med hallikbestemmelsen. I noen tilfeller vil straffebudet anvendes i konkurrens med andre bestemmelser der den som selger seksuelle tjenester, vil være fornærmet. Dersom det for eksempel foreligger en situasjon hvor en person er utsatt for menneskehandel og tvunget til prostitusjon, vil personen bli ansett som fornærmet etter bestemmelsen om menneskehandel. Selv om den som selger sex ikke er å anse som fornærmet, vil den prostituerte etter omstendighetene kunne anses for å ha en slik tilknytning til saken at vedkommende vil ha samme rettigheter. For eksempel kan rett til innsyn i straffesakens dokumenter følge av andre bestemmelser, se for eksempel straffeprosessloven § 28 og påtaleinstruksen § 4-2.
5.9 Kjøp av sex fra mindreårige
Forbudet mot kjøp av sex fra mindreårige ble vedtatt ved lov 11. august 2000 nr. 76, og lyder slik (straffeloven § 203):
«Den som mot vederlag har seksuell omgang eller handling med en person under 18 år, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.
Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre aktsom god tro foreligger.»
I høringsnotatet ba departementet om høringsinstansenes syn på om ordlyden i straffeloven 1902 § 203 om kjøp av sex av mindreårige bør justeres i tråd med utkastet til ny § 202 a, og viste blant annet til at det er en språklig tvetydighet knyttet til sammenhengen mellom vederlaget og den seksuelle handlingen eller omgangen. Bestemmelsen kan også leses slik at den omfatter den som mottar vederlag for å ha seksuell omgang eller utfører seksuell handling med noen under 18 år, jf. også punkt 5.5.4.
De fleste høringsinstansene som uttaler seg om dette spørsmålet, støtter at ordlyden i de to bestemmelsene samordnes. Det gjelder Barne- og likestillingsdepartementet, Borgarting lagmannsrett, riksadvokaten, Agder statsadvokatembeter, Det nasjonale statsadvokatembetet, Asker og Bærum politidistrikt, Telemark politidistrikt, Politidirektoratet, Barneombudet, Juridisk rådgivning for kvinner, Kvinnefronten, Norges Kvinne- og Familieforbund, Politiembetsmennenes landsforening, Politiets Fellesforbund, Reform – ressurssenter for menn, Rød Ungdom og Rødt.
Advokatforeningen og Liberi støtter ikke forslaget. Liberi uttaler:
«Liberi registrerer at departementet mener det er en språklig tvetydighet knyttet til sammenhengen mellom vederlaget og den seksuelle omgangen i § 203. Vi har imidlertid aldri hørt om en straffesak der denne tvetydigheten har budt på problemer. Liberi er redd for at en slik revisjon vil forvanske lovteksten og gjøre den mindre eksplisitt og effektiv.»
Departementet opprettholder høringsnotatets forslag om å samordne ordlyden i de to bestemmelsene. Det gir best samsvar i regelverket med likelydende bestemmelser. Se forslaget til nytt første og annet ledd i § 203 og merknaden til bestemmelsen.