8 Kommunikasjonskontroll ved forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot barn («grooming»)

Straffeloven § 201 a setter straff for den som har avtalt et møte med et barn under 16 år og som med forsett om å begå en handling som nevnt i §§ 195, 196 eller 200 annet ledd, har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas (såkalt «grooming»). Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 1 år.

Straffeprosessloven § 216 b gir hjemmel til å foreta teknisk kontroll av kommunikasjonsanlegg, for eksempel å innstille eller avbryte overføring av samtaler til eller fra bestemte telefoner eller datamaskiner som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke, å stenge slike anlegg for kommunikasjon, å identifisere anlegg ved hjelp av teknisk utstyr eller at eier eller tilbyder av nett gir politiet opplysninger om hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt tidspunkt har vært i forbindelse med slike anlegg. Slik kommunikasjonskontroll kan etter § 216 b første ledd retten gi tillatelse til dersom noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som kan medføre straff i fengsel i 5 år eller mer, eller ved brudd på nærmere bestemte straffebestemmelser.

I Ot.prp. nr. 18 (2006–2007) side 23 reiste departementet spørsmål om politiet bør ha adgang til kontroll av kommunikasjonsanlegg etter straffeprosessloven § 216 b for å håndheve straffeloven 1902 § 201 a. Siden en utvidelse av straffeprosessloven § 216 b ikke hadde vært på høring, foreslo ikke departementet endringer på det tidspunktet.

I høringsnotatet ba departementet nå om synet på om slik kontroll av kommunikasjonsanlegg bør kunne gjennomføres for å håndheve forbudet mot «grooming».

Under høringen har forslaget fått bred støtte, selv om flere av høringsinstansene maner til forsiktighet med bruk av kommunikasjonskontroll som virkemiddel i etterforsking. Barne- og likestillingsdepartementet, riksadvokaten, Agder statsadvokatembeter, Hordaland statsadvokatembeter, Oslo statsadvokatembeter, Trøndelag statsadvokatembeter, Det nasjonale statsadvokatembetet, Asker og Bærum politidistrikt, Gudbrandsdal politidistrikt, Rogaland politidistrikt, Søndre Buskerud politidistrikt, Sør-Trøndelag politidistrikt, Telemark politidistrikt, Politidirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sosial- og helsedirektoratet, Advokatforeningen, Caritas Norge, Krisesentersekretariatet, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Norges Kvinne- og Familieforbund, Norsk Kvinnesaksforening, Politiembetsmennenes landsforening, Politiets Fellesforbund og Pro Sentret støtter forslaget. Oslo politidistrikt støtter også forslaget, men påpeker at dette betyr en ytterligere senking av kravet til strafferamme for straffbare handlinger som gir hjemmel for metodebruk, og at det prinsipielt kan stilles spørsmål ved dette. Barneombudet støtter forslaget, og ber i tillegg om at departementet vurderer om det er behov for å åpne opp for at også kommunikasjonsavlytting etter straffeprosessloven § 216 a kan benyttes i groomingsaker.

Liberi støtter ikke forslaget, og mener at groomingbestemmelsen inntil videre bør håndheves med varsomhet og med de etterforskingsmidler som allerede er tilgjengelige.

Departementet foreslår å videreføre forslaget om adgang til å foreta kommunikasjonskontroll etter straffeprosessloven § 216 b ved skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffeloven 1902 § 201 a. Kommunikasjonskontroll er et inngripende virkemiddel, og det er betenkeligheter med å utvide området for bruken av slike virkemidler. Imidlertid er det viktig at den beskyttelsen som straffebudet oppstiller for barn, ikke blir illusorisk fordi politiet mangler virkemidler som er nødvendige for å etterforske (og avverge) slike saker. Departementet foreslår ikke nå å utvide området til også å gjelde § 216 a, slik Barneombudet har gått inn for. Det er nylig satt ned et eget utvalg (metodekontrollutvalget) som skal etterkontrollere lovgivningen om inngripende etterforskingsmetoder, og departementet vil sørge for at Barneombudets uttalelse blir gjort kjent for utvalget.