1 Innledning

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Landbruksdepartementet har i samarbeid med Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet og Justisdepartementet utarbeidet et forslag til ny lov om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr. Loven skal erstatte midlertidig lov av 22. juni 1990 nr. 44 om tiltak mot sykdom hos akvatiske organismer som gjelder frem til 1. januar 1998.

Lovforslaget inneholder få materielle endringer i forhold til gjeldende lov. Forslaget innebærer heller ikke vesentlige forvaltningsmessige endringer. Det er derfor ikke ventet større administrative og økonomiske konsekvenser som følge av forslaget.

De viktigste endringene i forslaget er at lovens virkeområde utvides til også å omfatte marine viltlevende bestander av fisk og sjøpattedyr samt at det innføres en presisert hjemmel for internkontroll og regionalisering. Dessuten foreslås det at det gis hjemmel for å vurdere smittehygieniske forhold ved plassering av slakterier og tilvirkningsanlegg for akvatiske dyr.

Lovforslaget inneholder en vesentlig strukturell endring ved at man har gått bort fra den generelle fullmaktsbestemmelsen i § 8 i dagens lov. Denne bestemmelsen gir hjemmel til treffe de tiltak og gi de påbud som er nødvendig for å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer som loven gjelder for. Forslaget til ny lov er bygget opp slik at de enkelte forhold som ønskes regulert er konkret nevnt i egne bestemmelser. Det er imidlertid lagt opp til at loven fortsatt skal ha tilstrekkelige fullmaktshjemler i de tilfeller der det er påvist, eller det er mistanke om smittsom sykdom.

1.2 Bakgrunn for lovforslaget

Rammevilkårene for forvaltning av både oppdrettede og viltlevende bestander hviler i hovedsak i tre departementer: Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. De mest sentrale lover er som følger: Lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. (oppdrettsloven) (FiD), lov om saltvannsfiske m.v. (saltvannsfiskeloven) (FiD), lov om vern mot forurensninger (forurensningsloven) (MD), lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakseloven) (MD), midlertidig lov om tiltak mot sykdom hos akvatiske organismer (fiskesykdomsloven) (LD) og lov om dyrevern (dyrevernloven) (LD). Lover og forskrifter legger rammebetingelsene for forvaltning av viltlevende bestander og oppdrettsnæring, og skal ivareta både samfunns- og næringsinteresser.

Utvikling og spredning av alle kategorier smittsomme sykdommer skjer gjennom et samspill mellom miljø, smittestoff og individ. Forebyggende helsearbeid og bekjempelse av sykdom må først og fremst baseres på tiltak rettet mot disse tre faktorer. Offentlig fiskehelsearbeid vil derfor måtte berøre alle de tre departementene som har forvaltningsansvar. Fiskehelsearbeidet er i det vesentligste knyttet opp mot fiskesykdomsloven, men både forurensningsloven, lakseloven og oppdrettsloven har indirekte og direkte bestemmelser som angår oppdrettsfiskens helse. Det er viktig at disse bestemmelsene blir koordinert.

Grunnlaget for et effektivt, offentlig helsearbeid er et godt lovverk. Dette må gi grunnlag for:

• praktiske tiltak slik at formålet kan ivaretas

• hensiktsmessig plassering av forvaltningsansvaret ut fra faglige og økonomiske hensyn

• samordning av forskrifter av hensyn til brukerne

• hensiktsmessig fordeling av tilsynsoppgaver gjennom delegasjon

• etablering av praktisk organisert samarbeid på alle nivåer

Statens dyrehelsetilsyn med fylkes- og distriktsveterinærer har hovedansvaret for forvaltningen av fiskesykdomsloven med de forskrifter som er hjemlet i denne.

Sykdomsloven har vært brukt i en generell bekjempelse av fiskesykdommer, både hos viltlevende og oppdrettet fisk. På bakgrunn av den store utviklingen i oppdrettsnæringen har tiltakene i første rekke vært rettet mot håndtering av sykdomsproblematikk på dette området. Samtidig er tiltak for å bedre sykdomssituasjonen i oppdrettsnæringen også et viktig middel for å redusere smittepresset overfor viltlevende bestander. Det er også i oppdrettsnæringens egen interesse å forebygge og redusere omfanget av sykdom både hos fisk i oppdrett og i frittlevende, naturlige bestander.

Det offentlige har vært involvert i sykdomsforebyggende og -bekjempende arbeid i oppdrettsnæringen i lang tid. Flere lover har ligget til grunn for denne forvaltningen. Allerede fra 1916 var sykdomsforhold regulert gjennom krepseloven. I veterinærloven av 1948 er offentlige og private veterinærers retter og plikter lovfestet. Dyrevernloven av 1974 regulerer ulike forhold som virker inn på fisk og dyrs velferd. På grunn av innførsel av alvorlige smittsomme sykdommer i forbindelse med import til et økende ferskvannsoppdrett, fikk man fra 1968 et selvstendig hjemmelsgrunnlag for tiltak mot slike sykdommer gjennom fiskesykdomsloven. Noen av intensjonene for denne loven var å regulere innførsel samt å gi hjemmel for tiltak for å forebygge, begrense og utrydde sykdommer med spesiell vekt på hensynet til viltlevende bestander. Det var ikke grunnlag for oppdrett av marine arter på dette tidspunktet. Regulering av helsespørsmål i tilknytning til marin fisk i oppdrett fikk man først med den midlertidige fiskesykdomsloven av 1990.

Det er denne loven som nå foreslås erstattet med en ny fiskesykdomslov som også omfatter viltlevende marin fisk og sjøpattedyr.

1.3 Arbeidet med lovforslaget

Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet har i lengre tid arbeidet for å avklare ansvarsfordelingen hva angår sykdomsforvaltning hos viltlevende akvatiske dyr og akvatiske dyr i fangenskap.

Det er enighet om å opprette et samordningsorgan der havbruksrelaterte spørsmål vedrørende fiskehelse kan tas opp for koordinering og samordning. Organet vil bli ledet av Fiskeridepartementet.

For det videre arbeid med selve loven ble det i august 1995 oppnevnt en styringsgruppe under ledelse av Landbruksdepartementet med representanter fra Fiskeridepartementet, Justisdepartementet og senere også Miljøverndepartementet. Styringsgruppen nedsatte et énmannsutvalg til å utarbeide forslag til ny fiskesykdomslov. Utvalget har bestått av avdelingsdirektør Bjarne Aalvik i Fiskeridirektoratet, med advokat Turid T. Mæland som sekretær.

Enmannsutvalget, sammen med styringsgruppen, avga den 3. september, 1996 et forslag til ny fiskesykdomslov og utkast til høringsnotat. På dette grunnlag har Landbruksdepartementet i nært samarbeid med Fiskeridepartmentet og Miljøverndepartementet utarbeidet det foreliggende forslag til ny lov om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr.

1.4 Høring

Høring av forslaget ble foretatt i brev av 20. desember 1996 til en rekke offentlige instanser og interesseorganisasjoner.

Følgende instanser fikk forslaget til uttalelse:

Fiskeridepartementet

Miljøverndepartementet

Sosial- og helsedepartementet

Finans- og tolldepartementet

Justis- og politidepartementet

Utenriksdepartementet

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Samferdselsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Planleggings- og samordningsdepartementet

Statens dyrehelsetilsyn

Veterinærinstituttet

Norges veterinærhøgskole

Statens næringsmiddeltilsyn

Statens forurensningstilsyn

Direktoratet for naturforvaltning

Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratets kontrollverk

Havforskningsinstituttet

Statens helsetilsyn

Statens legemiddelkontroll

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS

Norges Forskningsråd

Universitetet i Oslo

Universitetet i Bergen

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

Universitetet i Tromsø

Norges fiskerihøgskole

Norsk institutt for naturforskning

Norsk institutt for vannforskning

Norsk polarinstitutt

Kystdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet

Norske Fiskeoppdretteres Forening

Norges Jeger- og Fiskerforbund

Den Norske Veterinærforening

Fiskerinæringens Landsforening

Norske Sjømatbedrifters Landsforening

Norske Fiskeoppdrettsutstyrs-produsenters Landsforening

Brønnbåteiernes Forening

Fraktefartøyenes Rederiforening

Norges Nærings- og Nytelsesmiddelforbund

Fellesforbundet

Norske Fiskefôrprodusenters Forening

Norsk Innlandsfiskelag

KNT-forum

Næringslivets Hovedorganisasjon

Norges Fiskarlag

Norges Kystfiskarlag

Norske Lakseelver

Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag

Norges Bondelag

Norges Skogeierforbund

Samarbeidsrådet for naturvernsaker

Miljøstiftelsen Bellona

Norske Zoohandleres Bransjeforening

I tillegg til ordinær høring ble det i høringsperioden også arrangert et høringsmøte for de mest sentrale forvaltningsorganer, nærings- og interesseorganisasjoner knyttet til viltlevende bestander og havbruksforvaltning. Intensjonen med møtet var å belyse og drøfte hovedpunkter i lovforslaget for derigjennom å optimalisere høringsprosessen.

Det var ved høringsfristens slutt ikke innkommet vesentlige merknader til utkastet, men enkelte merknader er likevel referert senere i teksten.

Proposisjonen er utarbeidet med bakgrunn i dette brevet som beskriver og legger frem forslag til ny lov, og høringsuttalelsene som er mottatt.