Formålet med denne loven er å forebygge, begrense og utrydde smittsom sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr.

Loven gjelder for fisk og andre akvatiske dyr, samt produkter og gjenstander som kan føre med seg smitte. Departementet kan gi forskrift om at loven også skal gjelde for visse andre organismer.

Med mindre departementet bestemmer annet gjelder loven for sykdommer som er eller mistenkes for å være smittsomme. Bestemmelsene i §§ 23 - 26 gjelder likevel bare de smittsomme sykdommer som departementet i forskrift har fastsatt at bestemmelsene skal gjelde for.

Loven gjelder for norsk land- og sjøterritorium, i Norges økonomiske sone, og forøvrig i den utstrekning Norge har jurisdiksjon etter internasjonal rett. Kongen bestemmer i hvilken utstrekning loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

I loven forstås med

Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom sykdom mellom akvatiske dyr.

Når det er grunn til å tro at akvatiske dyr er eller står i fare for å bli angrepet av smittsom sykdom, skal offentlig myndighet straks varsles. Varslingsplikten påligger enhver som har ansvar for akvatiske dyr. Andre har også plikt til å varsle med mindre det fremstår som åpenbart unødvendig.

Enhver skal på forespørsel fra offentlig myndighet gi opplysninger som har betydning for forebygging og bekjempelse av sykdom. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf.

Offentlig tjenestemann skal gis adgang til sted eller virksomhet som loven gjelder for, og skal ytes nødvendig bistand ved utførelsen av kontroll med bestemmelser eller vedtak i eller i medhold av loven. Det samme gjelder når det er nødvendig som et ledd i særskilt program for dokumentasjon av helsetilstanden eller som ledd i oppfyllelsen av internasjonal avtale.

Tilsynsmyndigheten skal uten vederlag kunne ta ut de prøver og foreta de undersøkelser som anses nødvendige.

Ingen må etablere, utvide eller flytte akvakulturanlegg uten at dette er godkjent av departementet.

Departementet kan gi forskrift om at det også må innhentes godkjenning til å etablere, utvide eller flytte annen innhegning.

Det kan fastsettes vilkår knyttet til virksomheten ved godkjenning etter første og annet ledd.

Departementet kan endre eller trekke tilbake godkjenning som nevnt i § 7 dersom;

Kongen kan trekke godkjenning tilbake når det er nødvendig ved opprettelse av regioner etter § 9.

Kongen kan for å forebygge smittsom sykdom opprette epidemiologisk atskilte regioner, hvor det gis forskrift som regulerer og forbyr

Den som har tillatelse til å drive akvakulturanlegg skal ved internkontroll sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes. Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen av internkontroll.

Departementet kan bestemme at annen virksomhet som reguleres av denne loven skal innføre slik internkontroll.

Departementet kan gi forskrift om innførsel og utførsel av levende akvatiske dyr, planter, fiskefôr og andre produkter og gjenstander som kan føre med seg smitte.

Utgifter ved kontroll av innførsel og utførsel som nevnt i første ledd kan kreves dekket av henholdsvis importør og eksportør.

Akvatiske dyr, varer og gjenstander som er forsøkt eller har blitt innført eller utført i strid med bestemmelser gitt i medhold av første ledd, kan departementet påby destruert eller returnert for importørens eller eksportørens regning.

Utgifter etter annet og tredje ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi forskrift om godkjenning og bruk av tekniske desinfeksjonsmidler.

Departementet kan gi forskrift om bruk av vaksine og annen medikamentell behandling. Det kan også stilles kvalifikasjonskrav til den som utfører vaksinasjonen.

Departementet kan gi forskrift om kontroll av stamdyr og om stryking og reproduksjon av akvatiske dyr.

Departementet kan gi forskrift om helse- og opprinnelsesattest og helsekontroll, herunder nasjonale og regionale kontrollprogrammer.

Departementet kan gi forskrift om sykdomsforebyggende tiltak ved drift av akvakulturanlegg og annen innhegning.

Departementet kan gi forskrift om flytting, omsetning og utsetting av levende akvatiske dyr i anlegg og fritt i naturen.

Departementet kan gi forskrift om flytting, omsetning og bruk av døde akvatiske dyr, planter, fiskefôr, gjenstander og annet materiale som kan overføre smitte. Departementet kan også gi bestemmelser om behandling eller destruksjon av slike gjenstander og produkter.

Departementet kan gi forskrift om utforming og utrustning av transportenhet, gjennomføring av transport, og annen midlertidig oppbevaring av levende og døde akvatiske dyr, avfall og biprodukter, planter, fiskefôr, gjenstander og annet materiale som kan overføre smitte.

Departementet kan gi forskrift om stengsetting av akvatiske dyr.

Departementet kan gi forskrift om utforming og drift av slakteri, tilvirkningsanlegg, anlegg for biprodukter, avfall og notvaskerier.

Departementet kan gi forskrift om slakting og tilvirkning av akvatiske dyr og om behandling, oppbevaring og bruk av biprodukter og avfall.

Departementet kan gi forskrift om at slakterier, tilvirkningsanlegg og anlegg for behandling og oppbevaring av biprodukter og avfall ikke må plasseres på steder hvor dette medfører en uakseptabel smitterisiko for viltlevende bestander eller omkringliggende virksomheter.

Det er forbudt å utby til salg, selge, gi bort, kjøpe, ta imot, flytte eller sette ut levende akvatiske dyr når de er eller kan være angrepet av smittsom sykdom eller viser synlige tegn på sykdom. Det er også forbudt å ta inn akvatiske dyr i anlegg hvor det er påvist eller er mistanke om smittsom sykdom.

Departementet kan gjøre unntak fra forbudene i første ledd. Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen av første ledd.

Når det er påvist eller foreligger mistanke om smittsom sykdom i akvakulturanlegg, annen innhegning eller transportmiddel, kan departementet for å hindre spredning av sykdommen gi pålegg om nødvendige tiltak, herunder avliving og destruksjon.

Økonomiske tap som følge av at tiltak som pålegges iverksatt etter loven her erstattes ikke av det offentlige.

Når det er påvist eller foreligger mistanke om smittsom sykdom hos frittlevende akvatiske dyr, kan departementet med de begrensninger som følger av annet ledd, gi pålegg om og iverksette tiltak som finnes nødvendige for å hindre spredning av sykdommen.

Departementet kan bestemme at frittlevende akvatiske dyr skal behandles eller avlives når det er grunn til å tro at slike tiltak vil ha vesentlig betydning for å begrense eller utrydde smittsom sykdom i et område. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om hvordan slik behandling eller avliving skal gjennomføres, herunder gi regler om destruering av akvatiske dyr.

Tiltak etter denne bestemmelsen kan iverksettes uten hensyn til den enkelte grunneier eller rettighetshaver.

Departementet kan pålegge sanering av anlegg, transportenhet og utstyr når det er mistanke om eller er påvist smittsom sykdom på akvatiske dyr.

Økonomiske tap som følge av at tiltak som pålegges iverksatt etter loven her erstattes ikke av det offentlige.

Når akvatiske dyr er eller har vært angrepet av smittsom sykdom, eller når det foreligger mistanke om slik sykdom, kan departementet opprette soner og for den enkelte sone gi bestemmelser om:

Dersom noen som har ansvaret for akvatiske dyr ikke retter seg etter påbud som er gitt i eller i medhold av denne loven, kan departementet iverksette nødvendige tiltak for å gjennomføre påbudet.

Dersom det er nødvendig å gjennomføre tiltak straks, kan den som er gitt myndighet etter denne loven sørge for umiddelbar gjennomføring av nødvendige tiltak, uten at pålegg er gitt.

Påbud og tiltak kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Skyldige beløp etter regelen i denne paragraf er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve krav som det etter bestemmelsene i denne loven foreligger tvangsgrunnlag for, kan Statens innkrevingssentral inndrive kravene ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Statens innkrevingssentral kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson, jfr. panteloven kap. 5, og utleggsforretningen kan holdes på Statens innkrevingssentrals kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven blir gjennomført, kan den som er gitt myndighet etter denne loven fastsette tvangsmulkt til staten. Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av tvangsmulkt.

Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som myndigheten har fastsatt.

Tvangsmulkten kan også fastsettes på forhånd og løper da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer eller at den forfaller ved hver overtredelse.

Tvangsmulkt ilegges den som er ansvarlig for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller et foretak, skal tvangsmulkten pålegges virksomheten som sådan.

Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Den som er gitt myndighet etter denne paragraf kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Medvirkning er også straffbart.

Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel i inntil 2 år anvendes, om ikke strengere straffebud får anvendelse.

Departementet kan delegere myndighet etter denne loven til andre departementers underordnede organer.

Departementet kan ved forskrift fastsette gebyr for behandling av søknader og for annet arbeid som er pålagt offentlige myndigheter etter denne loven.

Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Samtidig oppheves midlertidig lov 22. juni 1990 nr. 44 om tiltak mot sykdom hos akvatiske organismer.

Så langt de ikke strider mot denne loven gjelder forskrifter og vedtak gitt i medhold av lov 22. juni 1990 nr. 44 om tiltak mot sykdom hos akvatiske organismer, og lov av 6. desember 1968 nr. 2 om tiltak mot sykdommer hos ferskvannsfisk inntil de oppheves eller avløses av forskrifter eller vedtak fattet med hjemmel i denne loven.