3 Orientering om gjennomføring av vaktordningen i dyrehelseforvaltningen
3.1 Hovedinnhold i St.prp. nr. 54 (1999-2000)
Et viktig hovedprinsipp i St.prp. nr. 54 (1999-2000) om faglige, juridiske og økonomiske rammer for dyrehelseforvaltningen og virksomheten til veterinærer og annet dyrehelsepersonell gikk ut på å etablere et skille mellom beredskap overfor henholdsvis forvaltningsmessige og private (kliniske) oppgaver. Departementet orienterer nedenfor om et opplegg med vaktordninger for offentlige og private behov, samt spesielle stimuleringstiltak som skal styrke grunnlaget for privat praksis i områder med lav inntjening. Den nye ordningen forutsettes opprettet innenfor de bevilgningene som fremgår av statsbudsjettet for 2001.
Næringskomitéen forutsatte i innstilling S. nr. 235 (1999-2000) at den nye vaktordningen ble etablert med basis i et samarbeid mellom alle involverte parter. Landbruksdepartementet/Statens dyrehelsetilsyn har samrådd seg med Den norske veterinærforening (DNV). Det ble avholdt en rekke møter i tidsrommet juni til desember 2000. Drøftingene førte imidlertid ikke fram og det ble til slutt brudd mellom partene 5. januar 2001.
3.2 Bakgrunn
Den lokale, veterinære beredskapen er i dag i stor grad basert på at Statens dyrehelsetilsyn ved distriktsveterinæren er tilgjengelig for henvendelser om både forvaltningsmessige og kliniske oppgaver. Tilgjengeligheten utenfor alminnelig arbeidstid sikres ved at privatpraktiserende veterinærer inngår avtale med Dyrehelsetilsynet som vaktavløsere for distriktsveterinærene.
Ut fra dagens ordning utbetaler Dyrehelsetilsynet årlig 30 millioner kroner i vaktgodtgjørelse. Godtgjørelsen og andre forhold knyttet til vaktordningen, er fastsatt i en kollektiv særavtale av 10. desember 1991.
I St.prp. nr. 54 (1999-2000) om faglige, juridiske og økonomiske rammer for dyrehelseforvaltningen og virksomheten til veterinærer og annet dyrehelsepersonell presenterte Regjeringen de prinsippene som den mente burde legges til grunn for den framtidige, veterinære beredskapen. Det ble lagt særlig vekt på behovet for å skille mellom de forvaltningsmessige og de kliniske oppgavene, herunder separate systemer for henholdsvis forvaltningsvakt og klinisk vakt. Det ble videre foreslått å gi tilskudd for å stimulere veterinærvirksomhet i utkantstrøk. Omleggingen skulle foretas av staten i samråd med Den norske veterinærforening.
3.3 Nærmere om vaktordningene
3.3.1 Forvaltningsvakt
Det opprettes en vaktordning for alle de tre nivåene innen Statens dyrehelsetilsyn, der vakten på lokalt nivå skal kunne rykke ut i påkommende tilfeller, som eksempelvis kan være akutte dyrevernsaker, mistanke om eller utbrudd av alvorlige smittsomme sjukdommer som krever strakstiltak fra det offentlige. Vakten på regionalt og sentralt nivå skal være tilgjengelig per telefon, og organiseres med ca. 35 lokale, fire regionale og en sentral forvaltningsvakt.
Den lokale forvaltningsvakten skal ta seg av distriktsveterinærens oppgaver som ikke kan vente til neste arbeidsdag. Etter behov vil det være aktuelt med kjøp av spesielle tjenester fra den kliniske vakten. I tillegg skal den lokale forvaltningsvakten ta seg av rådgiving til klinisk vakt i spørsmål som omhandler offentlige gjøremål og informasjon til publikum.
Den regionale forvaltningsvakten skal ta seg av fylkesveterinærens oppgaver utenom ordinær arbeidstid, blant annet støttefunksjoner for lokal forvaltningsvakt og den skal være tilgjengelig for presse og publikum.
Forvaltningsvakten på sentralt nivå skal ta seg av oppgavene til Statens dyrehelsetilsyn- sentralforvaltningen utenom ordinær arbeidstid, herunder gi støtte til den regionale forvaltningsvakten og være tilgjengelig for presse og publikum.
3.3.2 Kliniske vaktordninger
Det skal ytes tilskudd til alle de kliniske vaktordningene for å sikre at det er tilgjengelig veterinærhjelp over hele landet, og at det er sikret spesialisthjelp overfor kompliserte sjukdomstilstander hos selskapsdyr.
Det opprettes ca. 150 kliniske vaktområder samt en deling av enkelte områder i spesielt travle perioder, for eksempel i forbindelse med lamming eller konsentrert kalving. Antall vaktområder vil bli vurdert regelmessig.
Den som har klinisk allmennvakt, skal ta seg av alvorlige akutte sjukdommer og skader som ikke kan vente til neste arbeidsdag av dyrevernmessige eller dyrehelsemessige hensyn og ivareta offentlige interesser, herunder meldeplikten og utføre enkelttjenester for Statens dyrehelsetilsyn mot fastsatt godtgjørelse.
Vaktordningen skal være basert på frivillighet, men det etableres en hjemmel for å kunne gi pålegg om vakt i forslaget til lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Dette vil gjelde både privatpraktiserende veterinærer og distriktsveterinærer som driver praksis på sin fritid.
Den kliniske allmennvakten skal være «primærhelsetjeneste» også for familiedyr. Det opprettes ni spesialvakter for familiedyr, som kan dekke et stort geografisk område. Det blir ikke spesialvakten for sportsdyr (hest) i denne omgang.
Den som har klinisk spesialvakt, skal gi råd til klinisk allmennvakt i spørsmål som gjelder selskapsdyr og ta seg av henviste tilfeller som krever spesiell kyndighet og utstyr. Vaktordningen skal være basert på frivillighet.
3.3.3 Stimuleringstiltak
Økonomiske stimuleringstilskudd kan bidra til å sikre tilgang på veterinærer i næringssvake områder. Det er aktuelt å gi slik støtte for eksempel i form av driftstilskudd knyttet opp til eventuelle omstillinger i Statens dyrehelsetilsyn.
3.3.4 Evaluering
De veterinære vaktordningene skal evalueres både med hensyn til økonomi og organisering i løpet av 2002.
3.4 Økonomiske rammer, forhandlinger og forhandlingsresultat
For å finansiere det nye systemet, ble det foreslått en total, årlig bevilgning på 55 millioner kr; altså en økning på 25 millioner kr i forhold til den gjeldende ordningen. Bevilgningen ble foreslått fordelt med inntil 15 millioner kr til lokal, regional og sentral forvaltningsvakt, og 40 millioner kr til klinisk vakt. Den kliniske vakten ble foreslått delfinansiert gjennom en økning av avgiften på fôr til selskapsdyr. Stimuleringstilskudd skulle også dekkes av midlene til klinisk vakt.
Etter innstilling fra Næringskomiteen fattet Stortinget et vedtak den 14. juni 2000. Vedtaket innebar en bevilgning i samsvar med Regjeringens forslag og en tilslutning til de prinsipper som ble presentert i proposisjonen.
Landbruksdepartementet ga Statens dyrehelsetilsyn oppgaven å utarbeide det nye systemet i samråd med DNV. Partene hadde et innledende møte i juni og møttes til drøftinger første gang 17. august 2000. Det ble etablert et forhandlingsutvalg og en rekke arbeidsgrupper som skulle utrede ulike sider av ordningen. Fokuseringen på skillet mellom forvaltning og næring medførte at arbeidet til en viss grad ble to-delt; tarifforhandlinger om forvaltningsvakten og alminnelige drøftinger om den kliniske vakten og stimuleringstilskuddet.
Etter en lang prosess erklærte DNV den 5. desember 2000 at de ikke ønsket å videreføre drøftingene med Dyrehelsetilsynet om fordelingen av godtgjøring og tilskudd til vaktordninger innenfor de gitte økonomiske rammene. Partene mente at prosessen hadde vært konstruktiv og at man hadde kommet svært langt i å utarbeide nye ordninger.
I St.prp. nr. 1 (2000-2001) kap. 1107 videreførte Regjeringen forslaget om en bevilgning på 40 mill. kr til klinisk vakt. I budsjettforslaget for 2001 heter det (s.42):
«Nye oppgåver med bakgrunn i internasjonale avtaler, t.d. grensekontroll, mottaks- og avsendarkontroll og overvakings- og kontrollprogram stiller nye krav til kompetanse og ressursar, noko som gjer det nødvendig å skape klårare ansvars- og rollefordeling og dermed effektivisere arbidet, jf. St.prp. nr. 54 (1999-2000). Dei organisatoriske endringane som Strortinget har slutta seg til vil bli sett i verk.
Den kliniske vaktberedskapen er nødvendig for at alvorlege husdyrsjukdommar blir oppdaga og melde så snart som mogleg. Departementet gjer derfor i tråd med Stortinget si behandling av St.prp. nr. 54 (1999-2000) framlegg om å styrke dei veterinære vaktordningane med 25 mill. kr. i høve til saldert budsjett 2000. Samla er det sett av 55 mill. kr fordelt med 40 mill. kr til klinisk vakt og 15 mill. kr til offentleg vakt.
Dyrehelsetilsynet bør i størst mogleg grad skilje mellom offentleg tilsyn og myndigheitsutøving med privat veterinær praksis for ikkje å skape tvil om habiliteten. Distriktsveterinæren sin kompetanse innan offentleg forvaltning må styrkjast for å bidra til berekraftig produksjon av trygg mat. Endringane vil bli gjennomførte i tråd med regjeringa sitt arbeid med å fornye offentleg sektor.»
Videre heter det (s 43):
«Det er overført 15 mill. kr til kap. 1107 post 70 i samband med endringane knytt til veterinær vaktordning jf. St.prp. nr. 54 (1999-2000) og omtale ovanfor.
Post 70 Tilskott til veterinær beredskap:
Det er budsjettert med 40 mill. kr til tilskott til private veterinære vaktordningar og andre økonomiske tiltak knytt til veterinær beredskap ( klinisk vakt og spesialistvakt for sportsdyr og familiedyr/kjæledyr). Målet med løyvinga er å sikre at sjuke eller skadde dyr kan skaffast hjelp innan forsvarleg tid over heile landet, jf. St.prp. nr. 54 (1999-2000).»
I budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-20001) heter det:
«Komiteen sluttar seg til dei overordna måla for Statens dyrehelsetilsyn om eit etisk forsvarleg dyrehald ut frå åtferdsbehova til dyra, god dyrehelse og trygg mat og drikke. Komiteen har merka seg at det er foreslått løyva 40 mill. kroner til veterinær beredskap, mellom anna for å sikre at sjuke eller skadde dyr kan skaffast hjelp innan forsvarleg tid over heile landet.
Komiteen legg til grunn at departementet vil etablere ei tilfredsstillande vaktordning i tråd med Stortinget sine intensjonar, jf. Innst. S. nr. 235 (1999-2000).
Fleirtalet i komiteen, alle unnteke medlemene frå Arbeidarpartiet, er kjent med at dei offentlege veterinærane ikkje er en del av ordninga for klinisk vakthold og at fleire veterinærar innanfor den nye vaktordninga vil måtte dekke uforholdsmessig store områder. Fleirtalet føreset at den nye ordninga ikkje vert sett i verk før det ligg ein avtale mellom Statens dyrehelsetilsyn og Veterinærforeningen. Fleirtalet har merka seg at det er kome innvendingar mot omfanget av talet på offentlege vaktområder.»
Under plenumsbehandlingen av Landbruksdepartementets budsjett den 6. desember 2000 sa statsråd Bjarne Håkon Hanssen at vaktordningen skal bidra til å styrke dyrevernet og beredskapen overfor alvorlige smittsomme dyresykdommer, bl.a. kugalskap. Statsråden la også til grunn at Den norske veterinærforening går videre i forhandlinger på det grunnlag Stortinget fastsetter. Stortinget vedtok denne bevilgningen (6.12.2000) som en del av statsbudsjettet for 2001. Representanten Lilletun sa i debatten:
«Eg ynskjer ei stadfesting frå statsråden av at han vil følgje opp det som komiteen har sagt, at ei ny vaktordning skal setjast ut frå dei premissane som komiteen la i handsaminga av denne saka, og samleis som fleirtalet seier, at det ikkje skal setjast i gang før ein har ein avtale på plass. Det er viktig at statsråden her og no følgjer opp.»
Landbruksministeren ga uttrykk for at flertallsmerknader fra komitéen må tas til etterretning.
Landbruksdepartementet gjorde et nytt forsøk på å komme DNV i møte. Det ble ikke oppnådd enighet, og den 5. januar 2001, etter to drøftingsmøter, konstaterte partene at det ikke var grunnlag for videre drøftinger. Drøftingene strandet på flere forhold. DNVs forslag innebar en økning i den økonomiske rammen Stortinget vedtok med 10 mill. kr i 2001. Forslaget var knyttet opp til de lønnskravene som distriktsveterinærene mener å ha i henhold til gjeldende avtale. Departementet mener at disse forpliktelsene ikke lenger gjelder etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 54. DNV kunne dessuten ikke akseptere den innbyrdes fordelingen av midlene på klinisk vakt og forvaltningsvakt som ble foreslått. DNV ønsket mer midler til vaktordningen i sin helhet. Deres krav var subsidiært at den offentlige vakten skulle reduseres til ca 5 mill. kr, og at den kliniske beredskapen på den måten ble styrket med ca 10 mill. kr. Videre la DNV fram forslag om at staten skal forplikte seg til å øke bevilgningene ytterligere i de nærmeste årene. Siden en ikke kom fram til noen løsning ut fra gitte premisser, var partene enige om å opprettholde den gjeldende vaktordningen inntil videre.
3.5 Departementets vurderinger
Departementet konstaterer at det ikke har vært mulig å komme fram til en avtale med DNV slik flertallet i næringskomitéen forutsatte i sin innstilling. Uenigheten skyldes at DNV har forutsatt 10 mill. kr høyere bevilgningsramme enn det Stortinget har gjort vedtak om for 2001. Videre er det forutsatt at staten skal forplikte seg til å øke bevilgningene ytterligere i de nærmeste årene. Departementet kan ikke se at det er mulig og forsvarlig å gå inn på de endringene som DNV har gjort krav om. I statsbudsjettet for 2001 er det gjort vedtak om en nesten dobling av bevilgningene til vaktordningen fra 30 til 55 mill. kr. Det må være riktig å få en erfaring med hvordan en slik økt ordning fungerer før en eventuelt øker bevilgningene ytterligere. Departementet har her i forhandlingene gjort det klart at en var innstilt på å gjennomføre en uavhengig evaluering allerede i 2002. Uenigheten om de økonomiske rammene skyldes i stor grad prinsippuenighet om grunnlaget for å fastsette godtgjørelsen for klinisk vakt. I de proposisjonene som er lagt fram for Stortinget har det blitt lagt til grunn at det skal gis et tilskudd til veterinær klinisk beredskap som er en privat servicetjeneste. DNV har ment at ordningen skal betraktes som et offentlig arbeidsforhold. Departementet har derfor samlet sett ikke sett at det er mulig å gå inn på økte bevilgninger til vaktordninger i 2001 eller å forplikte seg til ytterligere økte bevilgninger for seinere år.
Videre har DNV hevdet at den offentlige vakten skal reduseres til 5 mill. kr. Med så lavt beløp vil det etter departementets syn ikke være mulig å ha en offentlig vaktordning som er forsvarlig ut fra de kravene som EØS-avtalen setter. Departementet har som et kompromiss vært innstilt på å redusere den offentlige vakten til 11 mill. kr som anses å være et nødvendig minimumskrav.
Slik situasjonen nå er, foreligger det etter departementets vurdering to alternativer:
Alternativ 1: Bevilgninger på 55 mill. kr fordeles med 40 mill. kr til klinisk vakt og 15 mill. kr til offentlig vakt. (Jf St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Alternativ 2: Bevilgningen på 55 mill. kr fordeles med 44 mill. kr til klinisk vakt og 11 mill. kr til offentlig vakt. (Kompromissforslag fra forhandlingene.)
Departementet mener alternativ 1 er best. Det følger opp intensjonen i St.prp. nr. 54 (1999-2000) og St.prp. nr. 1 (2000-2001), og vil dekke statens behov på en tilfredsstillende måte. Departementet vil følge opp saken etter at Stortinget har gitt sine merknader til denne proposisjonen.
3.6 Økonomiske og administrative følger av vaktordningen
De nye vaktordningene skal etableres innenfor de økonomiske rammene som er gitt i St.prp. nr. 54 (1999-2000) og videreført i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Bevilgningen fordeles med 15 mill. kr til lokal, regional og sentral forvaltningsvakt, 40 mill. kr til klinisk vakt inklusive klinisk spesialvakt og stimuleringstiltak. (Alterntiv 1)
Etablering av forvaltningsvakt skal drøftes med DNV etter hovedtariffavtalen i staten § 17 tredje ledd. Det skal videre føres tarifforhandlinger om godtgjørelsen for forvaltningsvakt. Etter bruddet med DNV må vaktordningene etableres uten medvirkning fra DNV i 2001. For seinere år bør ordningen videreføres etter drøftinger med DNV. Slike drøftinger må foregå innenfor de bevilgningsrammene som Stortinget gjør vedtak om.
Det er i utgangspunktet de privatpraktiserende veterinærene som skal etablere de kliniske vaktene. Distriktsveterinærer og andre veterinærer som driver praksis i tillegg til annet arbeid, kan delta i den kliniske vakten på sin fritid. Dette åpner for at all tilgjengelig og kompetent arbeidskraft utnyttes best mulig der behov foreligger. Staten skal på sin side yte tilskudd til disse veterinærene. For å oppnå den ønskede, kliniske beredskapen, vil staten stille visse krav til de vakthavende og vaktene. Tilskuddene og vilkårene for å få tilskudd skal fastsettes i forskrifts form. Forskriften skal hjemles i en særskilt bestemmelse i ny lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell.
Tilskuddet skal differensieres og bestå av en grunnsats med tillegg avhengig av inntjeningen i vaktområdet. For å avhjelpe situasjonen i spesielt travle perioder, vil enkelte vaktområder få et sesongtillegg slik at området kan deles.
Inntil 0,5 mill. kr skal benyttes til økonomiske stimuleringstiltak for å sikre veterinærdekning i områder med liten inntjening. Tilskuddene og vilkårene for å få tilskudd skal fastsettes i forskrifts form.