4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Generelt

Lovforslaget retter seg i det vesentlige mot rettigheter og plikter til yrkesutøverne. De aller fleste nye bestemmelsene gir derfor ingen økonomiske forpliktelser for staten. Forslaget fører ikke til endringer i det prinsipielle at det er dyreeieren som skal betale for behandling som utføres av dyrehelsepersonell.

I tilknytning til krisesituasjoner, kan det bli aktuelt å beordre kvalifisert privat personell til å utføre offentlige oppgaver. Dette skal godtgjøres etter satser fastsatt av departementet. Vi har i dag ingen erfaring med slike beordringer og kan derfor ikke referere til spesielle kostnadsrammer.

Forslag om nye forskrifter på en rekke områder kan føre til administrative konsekvenser for Statens dyrehelsetilsyn.

4.2 Økonomiske konsekvenser

4.2.1 Nødhjelp og manglende betalingsevne

Lovforslaget legger opp til at det skal finnes et tilbud på veterinære tjenester for å fremme dyrehelse og dyrevelferd. Dyr skal gis forsvarlig behandling selv om eieren ikke kan betale eller om eieren er ukjent. Staten vil måtte dekke slike kostnader. Det eksisterer en tilsvarende ordning for veterinærer i dag, men det økonomiske ansvaret har vært kommunalt. Kostnadene forbundet med denne har vært beskjedne. Selv om nødhjelpsplikten skal gjelde for alt dyrehelsepersonell regner en ikke med at kostnadene øker nevneverdig. Dyret skal få behandling eller kunne bli avlivet selv om det kan være tvil om hvordan dette skal betales. Ved at staten i disse spesielle tilfellene dekker utgiftene vil en unngå tvil som kan oppstå om hvilken kommune som skal betale regningen.

4.2.2 Det veterinærmedisinske rettsråd

Det veterinærmedisinske rettsråd er tiltenkt en sentral funksjon som rådgiver for sentraladministrasjonen i disiplinærsaker, saker om forsvarlig virksomhet, saker av veterinærmedisinsk art og i dyrevernspørsmål. Lovutvalget går inn for at rettsrådet skal brukes mer til utredningsoppgaver for departementet enn hva tilfellet er i dag. Det foreslås at rettsrådet skal ha 7 medlemmer. Rettsrådet må basere sin virksomhet på et budsjett som tildeles fra departementet slik at leder, medlemmer, sekretær og evt. sakkyndige gis godtgjørelse for arbeidet. Dagens rettsråd har et budsjett på i underkant av 150 000,- kr. Det er grunn til å forvente en økning i disse kostnadene fordi rettsrådet forventes å få flere oppgaver når kravene til forsvarlig virksomhet av dyrehelsepersonell skjerpes. Kostnadene kan anslagsvis bli på 0,5 mill. kr.

4.2.3 Klinisk vakt

De økonomiske rammene for klinisk vakt er lagt i St. prp. nr. 54 (1999-2000) om faglige, juridiske og økonomiske rammer for dyrehelseforvaltningen og virksomheten til veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Stortinget fattet vedtak i saken 14. juni 2000. Det vises ellers til omtalen av lovforslagets § 26.

4.3 Administrative konsekvenser

4.3.1 Forskriftsbasert tilsyn

Det er foreslått hjemmel til å utarbeide forskrifter på en rekke områder innen dyrehelsepersonells ansvarsområde, som for eksempel om:

1. bruk av medhjelper

2. om rekvirering forbeholdt dyrehelsepersonell med spesialkompetanse og om rekvirering til bruk innen eget praksisområde

3. bruk av bestemte hjelpemidler, undersøkelses- og behandlingsmetoder

4. immobilisering av dyr

5. forsvarlig virksomhet

6. ordnede opptegnelser

7. sikkerhetsstillelse

8. klinisk vakt.

Disse forskriftene vil komme litt etter litt og etter behov. Det er vanskelig å angi mengde og tempo, men når de kommer vil tilsynsansvaret for dem bli lagt til Statens dyrehelsetilsyn.