3 Lønnsgarantiloven § 7

3.1 Gjeldende rett

Etter lønnsgarantiloven § 7 kan dekning i visse tilfeller nektes. Bestemmelsen kommer til anvendelse overfor arbeidstakere som tar arbeid hos en arbeidsgiver de vet ikke vil være i stand til å dekke lønnsforpliktelsene, eller dersom det er partenes forutsetning at lønnen helt eller delvis skal dekkes over lønnsgarantien.

3.2 Bakgrunn

På grunn av innskrenkningen i unntaksbestemmelsen i dekningsloven § 9-3 første ledd, kan det være behov for en utvidelse av bestemmelsen i lønnsgarantiloven § 7. Gjennom en utvidelse vil man kunne nekte lønnsgarantidekning til for eksempel nærstående i de tilfellene hvor det ville være åpenbart urimelig. Det samme gjelder de tilfellene hvor daglig leder fratrer sin stilling kort tid før konkurstidspunktet, og som før ble omfattet av karantenebestemmelsen i dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd, annet punktum. Departementet viser også til at EUs insolvensdirektiv har en tilsvarende unntaksbestemmelse.

3.3 Departementets vurdering og forslag

De hovedhensyn som ligger bak dagens regler som unntar nærstående fra lønnsgarantidekning vil fortsatt være relevante. Enkelte nærstående vil kunne ha hatt stor innflytelse på driften. Når deres lønnskrav er dekket over lønnsgarantien vil statens regresskrav ha prioritet i boet, noe som kan virke støtende på de øvrige kreditorene. Departementet foreslo derfor i sitt høringsbrev at bestemmelsen i lønnsgarantiloven § 7 ble utvidet slik at den også ville fange opp andre tilfeller hvor lønnsgarantidekning ikke burde gis. Departementets opprinnelige forslag gikk ut på at lønnsgarantidekning kunne nektes «i tilfeller hvor det vil være urimelig fordi arbeidstakeren og arbeidsgiveren har særlige forbindelser og felles interesser som resulterer i en stilltiende avtale mellom dem». Forslaget var utformet i samsvar med teksten til insolvensdirektivet artikkel 10 B. På høringsmøtet stilte noen av høringsinstansene spørsmål om hensiktsmessigheten av ordlyden i departementets forslag. Direktoratet for arbeidstilsynet viste til hvilke problemer som kunne oppstå ved vurderingen av om det forelå en stilltiende avtale. Særlig ble det diskutert hvordan dette måtte forstås i forhold til avtalerettslige prinsipper. Høringsinstansene var imidlertid enige i behovet for en utvidelse av lønnsgarantiloven § 7, og hadde for øvrig ingen merknader.

I forbindelse med den lovtekniske gjennomgangen foreslo Justisdepartementets lovavdeling en enklere utforming av lovtekst til lønnsgarantiloven § 7, nytt tredje punktum. Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilslutter seg lovavdelingens forslag. Utformingen av lovteksten er bedre språklig, samtidig som den etter departementets oppfatning må anses å være dekkende i forhold til insolvensdirektivet artikkel 10 B.

Departementet foreslår derfor at lønnsgarantidekning også kan nektes dersom arbeidstakeren står i et slikt forhold til arbeidsgiveren at dekning av kravet over lønnsgarantien må anses som urimelig. Etter den nye bestemmelsen i lønnsgarantiloven § 7 vil for eksempel kjærester og nære venner kunne bli omfattet. Personer med en slik relasjon vil kunne ha felles interesser som kan medføre et ønske om å tilgodese hverandre på en måte som gjør at det vil være urimelig å dekke deres lønnskrav over lønnsgarantien.

Som nevnt foran foreslås det at den generelle karantenetiden for daglig leder eller eier som fratrer mindre enn seks måneder før konkurs oppheves. Også i forhold til tidligere daglig leder eller eier kan det tenkes tilfeller hvor lønnsgarantidekning vil kunne fremstå som støtende i forhold til de øvrige kreditorer. Unntaksbestemmelsen i lønnsgarantiloven kan derfor virke som en sikkerhetsventil i disse tilfellene.

Det kan være vanskelig å bevise at arbeidstaker og arbeidsgiver står i et slikt forhold til hverandre at lønnsgarantidekning vil være urimelig. Det må i de aktuelle tilfellene foretas en konkret helhetsvurdering av de omstendigheter som kan tale for at forholdet vil falle inn under unntaksbestemmelsen. Et eksempel på hva som kan omfattes, kan være at en arbeidstaker med en spesiell relasjon til arbeidsgiveren har hatt en spesielt gunstig arbeidsavtale sammenlignet med de øvrige ansatte. Et annet eksempel kan være at arbeidstakeren har tittel og lønn som ikke er i samsvar med de arbeidsoppgavene vedkommende faktisk har. Andre eksempler er at arbeidstakers kvalifikasjoner ikke er tilstrekkelige til å inneha stillingen eller at det er inngått avtale om utsettelse av lønnsutbetalingene. Selv om den nye bestemmelsen kan by på bevismessige problemer, vil endringen kunne medføre at hensynet bak reglene blir ivaretatt uten at man samtidig rammer personer som ikke har hatt noen innflytelse på driften. Den nye regelen vil etter departementets oppfatning virke mer målrettet enn de generelle unntaksbestemmelsene, og vil som nevnt være i samsvar med artikkel 10 B i EUs insolvensdirektiv.