6 Administrative og økonomiske konsekvenser

Departementet antar at de administrative konsekvensene av forslaget vil bli små. Det vil kunne oppstå bevismessige problemer i forbindelse med de foreslåtte unntakene for styremedlem og eier. På den annen side vil utformingen av dekningsloven § 9-3 første ledd sannsynligvis føre til færre klagesaker, noe som vil være ressursbesparende for både direktoratet og departementet.

Det er usikkert hvilke økonomiske konsekvenser endringene i dekningsloven vil få i forhold til dagens regelverk. Departementet regner med at antallet avslag begrunnet med at arbeidstaker har vært eier, styremedlem eller daglig leder omtrent vil ligge på dagens nivå. Når det gjelder unntaket for nærstående er det grunn til å tro at regelendringen vil innebære at et større antall arbeidstakere vil få dekning enn det som følger av dagens regelverk. Tallene viser at Direktoratet for arbeidstilsynet i 2000 avslo ca. 60 krav med den begrunnelse at arbeidstakeren var nærstående til daglig leder eller person med minst 20 prosent eierandel i bedriften. Det samlede antallet som får avslag med denne begrunnelsen vil være noe høyere. En del krav blir ikke fremmet for Direktoratet for arbeidstilsynet fordi bostyrer informerer arbeidstakerene om at deres krav ikke er dekningsberettiget.

Det er klart at endringen i dekningsloven vil innebære høyere utbetalinger over lønnsgarantiordningen. En beregning knyttet til fjorårets utbetalinger viser at et gjennomsnittlig krav fra arbeidstaker er på om lag kr 38 000. Dersom det på usikkert grunnlag legges til grunn at lønnsgarantidekning ytes til 70 flere enn i dag, vil det øke utgiftene med ca. kr 2 600 000. Departementet understreker at utgiftene til lønnsgarantidekning varierer sterkt fra år til år, avhengig av antallet konkurser og størrelsen på de virksomhetene som går konkurs.

For arbeidstakere som har vært eier eller styremedlem vil det kun unntaksvis være aktuelt å gi lønnsgarantidekning. Departementet anslår at dekning vil gis i ca. tyve tilfeller pr. år, noe som innebærer en økning av utgiftene på rundt kr 800 000.

De totale merutgiftene anslås således å bli i størrelsesorden inntil kr 4 000 000.

De øvrige endringsforslagene vil bare medføre ubetydelige økonomiske konsekvenser.