5 Lønnsgarantiforskriften § 3-3 og dekningsloven § 7-11, vilkår om å være reelt arbeidssøkende

5.1 Gjeldende rett

Etter lønnsgarantiforskriften § 3-3 er det et vilkår for dekning av krav opptjent etter konkursåpning at arbeidstaker melder seg hos arbeidsformidlingen innen 14 dager som arbeidssøker. Begrunnelsen for vilkåret om å melde seg som arbeidssøker er at arbeidstaker har en plikt til å begrense sitt (eller statens) tap.

5.2 Bakgrunn

I departementets høringsbrev ble det foreslått å tilføye en henvisning i lønnsgarantiforskriften § 3-3 til folketrygdloven § 4-5 i tilknytning til kravet om å melde seg som reell arbeidssøker. En tilsvarende henvisning til folketrygdloven finnes i dekningsloven § 7-11, og departementet mente derfor at det ville være hensiktsmessig at reglene stilte like vilkår.

5.3 Departementets vurdering og forslag

Direktoratet for arbeidstilsynet mente at departementets forslag om henvisning til folketrygdloven var lite hensiktsmessig. Direktoratet redegjorde for de ulempene det innebærer at det vises til folketrygdloven § 4-5 i dekningsloven § 7-11.

Det ble vist til at hensynene bak reglene i henholdsvis dagpenge- og konkurstilfellene er forskjellige. For at man skal regnes for å være reell arbeidssøker iht. folketrygdloven § 4-5 kan det for eksempel kreves at man må flytte for å ta tilbudt arbeid. Det kan være et rimelig vilkår å stille for å få dagpenger som ofte ytes over lengre tidsrom, men vil etter omstendighetene kunne være urimelig strengt for å ha krav på opptjent lønn. I lønnsgarantitilfellene vil arbeidstaker få dekning i en kortere periode, som oftest en oppsigelsesperiode på 1-3 måneder, mens det kan være aktuelt å motta dagpenger i inntil 2 år. Det ble også fremhevet at det kunne være problematisk å forholde seg til en annen etats praksis, samt at det vil være uheldig om lønnsgarantimyndigheten ikke har innflytelse over den praksis som utvikler seg. Departementet tilslutter seg direktoratets argumenter. Også de andre høringsinstansene som var representert på høringsmøtet var enige i disse synspunktene. På bakgrunn av dette foreslår derfor departementet at det ikke henvises til folketrygdloven § 4-5 som først foreslått.

I vurderingen av hva som vil være «passende» arbeid må det foretas en konkret vurdering. Momenter som vil være av betydning vil for eksempel være bosted, alder, utdanning, helse og familiesituasjon. I oppsigelsestiden bør det vises varsomhet med å kreve flytting. Det bør videre tas hensyn til vedkommendes utdanning og yrkespraksis i forhold til hva som anses som passende arbeid. Dette må imidlertid sees i sammenheng med oppsigelsestidens lengde. Dersom arbeidstakeren har en oppsigelsestid på for eksempel seks måneder vil det kunne stilles strengere krav enn om oppsigelsesfristen er én måned.

For å oppnå best mulig sammenheng mellom bestemmelsen i lønnsgarantiforskriften § 3-3 og dekningsloven § 7-11 foreslår departementet i stedet at dekningsloven endres ved at henvisningen til folketrygdloven § 4-5 blir fjernet.