4 Ny forskriftshjemmel for tilfeldig utekontroll av kjøretøy
4.1 Bakgrunnen for forslaget og gjeldende rett
Hjemmel for å pålegge stans for kontroll som foretas langs vegen er gitt i vegtrafikkloven § 10 Trafikkontroll m.m. Paragrafen gir imidlertid ikke hjemmel for å gi forskrifter om innholdet i og gjennomføringen av utekontroller. I den grad det har vært nødvendig å regulere dette nærmere, har det vært gjort gjennom instrukser/retningslinjer, eller ved at det er gitt egne forskrifter om særlige typer kontroller med hjemmel i andre bestemmelser i vegtrafikkloven. Det er for eksempel gitt forskrifter om kontroll av kjøre- og hviletid med hjemmel i vegtrafikkloven § 21.
Hjemmelen for å kreve kontroll av kjøretøy i hall, såkalt plasskontroll, er gitt i vegtrafikkloven § 19 Kjøretøykontroll. Paragrafen hjemler også forskrifter om periodisk kontroll av kjøretøy.
I forbindelse med implementeringen av direktiv 2000/30/EF om tilfeldig teknisk utekontroll av tunge ervervskjøretøy, var det påkrevet å fastsette i forskrift de spesifikke plikter og rettigheter som denne rettsakten innebærer. Direktivet ble implementert ved forskrift 8. august 2002 nr. 875 om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy. Forskriften er en sammenstilling av bestemmelsene i forskrift 12. august 1997 nr. 1320 om periodisk kontroll av kjøretøy og de nye bestemmelsene som følger av direktiv 2000/30/EF.
For å overholde implementeringsfristen i direktivet ble forskriften, som en midlertidig ordning, hjemlet i vegtrafikkloven § 43 som gir adgang til å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av lovens bestemmelser. Det er imidlertid ønskelig å knytte forskriftshjemmelen til de bestemmelser i loven som omhandler kontroll. Dette krever fastsetting av en ny særlig hjemmel.
En ny hjemmel kan i utgangspunktet innpasses i både vegtrafikkloven § 10 og i § 19. Etter en samlet vurdering finner departementet det hensiktsmessig at hjemmel for å gi bestemmelser om utekontroll gis i § 19, ved å tilføye et nytt punktum i annet ledd.
Ordlyden i forslaget til ny lovbestemmelse er bevisst ikke avgrenset til kun å gjelde tunge kjøretøy slik ovennevnte direktiv er. Bakgrunnen for dette er blant annet at rettsutviklingen i EU tilsier at det ikke er hensiktsmessig å låse lovhjemmelen til kun å gjelde tunge kjøretøy.
4.2 Forslag til lovendring
Forslaget i høringsbrevet gikk ut på å tilføye et nytt annet punktum i annet ledd i vegtrafikkloven § 19 Kjøretøykontroll, med følgende ordlyd: «Departementet kan ved forskrift gi bestemmelser om gjennomføring av tilfeldig og uanmeldt kontroll av kjøretøy langs vegen.»
4.3 Høringen
Alminnelig høring av lovforslaget, samt forslag til ny forskrift om periodisk kontroll og utekontroll, ble gjennomført ved høringsbrev datert 30. april 2002. Høringsfrist var 18. juni 2002.
Forslaget ble sendt til 65 høringsinstanser hvorav 12 instanser hadde kommentarer til selve lovendringen.
Følgende instanser har hatt forslaget til uttalelse:
Autoriserte Bruktbilforhandleres Landsforbund
Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund
Betongindustriens Landsforening
Bilimportørenes Landsforening
Biltilsynets Trafikktekniske Forening
Byggenæringens Landsforening
Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg
Forlaget Last og Buss A/S
Institutt for samferdselsteknikk
Justis- og politidepartementet
Justisministeriet, Island
Kongelig Norsk Automobilklub
Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber
Landsorganisasjonen i Norge
Lastebileiernes Forening
Maskinentreprenørenes Forbund
Maskingrossistenes Forening
Motorførernes Avholdsforbund
NITO'S etatsforening i Statens vegvesen
Norges Automobil-Forbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Bilsportforbund
Norges Forsikringsforbund
Norges Lastebileier-Forbund
Norges Turbileierforbund
Norsk Rutebilarbeiderforbund
Opplysningsrådet for veitrafikken
Opplæringsutvalget for bildekkbransjen
Politidirektoratet
Politiembetsmennenes landsforening, Norges Juristforbund
Postdirektoratet
Regjeringsadvokatembetet
Riksadvokatembetet
Statens Trafikklærerskole
Statens vegvesens vegkontorer
Teknologisk Institutt
Toll- og avgiftsdirektoratet
Trafikkforsikringsforeningen
Trafikkministeriet, Danmark
Trafikministeriet, Finland
Transportbedriftenes Landsforening
Transportbrukernes Fellesorgan
Transportøkonomisk Institutt
Trygg Trafikk
Vegetatens Landsforening NTL
Vägverket, Sverige
Yrkestrafikkforbundet
4.4 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger
Ni av i alt 12 instanser som kommenterte forslaget til lovendring, støttet dette.
Politidirektoratet (POD) omtalte i sitt høringssvar også Utrykningspolitiets (UP) kommentarer til høringsforslaget. POD og UP gikk i mot forslaget til lovendring. Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) gikk også i mot lovforslaget, med tilsvarende argumentasjon som POD og UP.
Etter POD's oppfatning ville forslaget til lovendring innebære at § 19 gis et innhold som avviker fra det bestemmelsen er ment å regulere. POD viste til Ot.prp. nr. 23 (1964-65) side 65 hvor det heter: «Bestemmelsen tar videre sikte på annen kontroll enn den som finner sted på landevegen, og som proposisjonens § 10 tar sikte på.» POD hevdet videre at det «å bringe inn utekontroll i § 19, vil føre til uklarheter og avgrensningsproblemer som ikke er drøftet i høringsforslaget. Dette gjelder blant annet forholdet mellom lovens § 19 og § 10 og hvilke begrensninger og avgrensninger som ligger i «utekontrollbestemmelsene» i forhold til dagens praksis. Det er for eksempel uklart om det bare er en liten del av «utekontrollene» som skal reguleres, noe som synes lite hensiktsmessig.»
UP mente at det ikke er behov for en regulering av utekontroller utover dagens lovtekst, og at vedtagelse av forslaget ville kunne føre til uklarheter og begrensninger i den kontrollvirksomheten som i dag foretas langs veg. UP stillte seg tvilende til om det er behov for en nærmere regulering utover interne instrukser.
Både POD, UP og ATL mener imidlertid i likhet med departementet, at vegtrafikkloven § 43 ikke er hensiktsmessig hjemmel for ovennevnte forskrift.
Departementet vil bemerke at Norge som følge av EØS-avtalen er forpliktet til å implementere direktiv 2000/30/EF, og at dette krever forskriftsregulering fordi direktivet inneholder bestemmelser som etter forvaltningsloven skal reguleres i lov- eller forskrifts form, jf. at det innebærer både plikter og rettigheter. Direktivet ble implementert ved forskrift 8. august 2002 nr. 875 om periodisk kontroll og utekontroll, med hjemmel i vegtrafikkloven § 43. Hensett til direktivets frist for implementering var det ikke aktuelt å utsette gjennomføring av rettsakten i norsk rett i påvente av en eventuell gjennomgang av hele utekontrollområdet. § 43 ble brukt som en midlertidig løsning for å overholde implementeringsfristen i direktivet, i påvente av utarbeiding av en mer konkret og hensiktsmessig plassert hjemmel.
Departementet er ikke enig i at den foreslåtte lovendringen vil skape uklarheter og avgrensningsproblemer i forhold til § 10 og § 19. Som påpekt vil den foreslåtte endringen innebære at det i § 19 Kjøretøykontroll blir gitt en særlig hjemmel for å gi nærmere forskrifter om utekontroll av kjøretøy. Hjemmelen henspeiler da primært på bestemmelser om gjennomføring av de særlige forpliktelser til tilfeldig kontroll av kjøretøy, som følger av EØS-avtalen. Den foreslåtte lovendringen skal slik ikke innebære noen begrensning i forhold til den øvrige kontrollaktivitet som utføres i dag langs vegen, herunder ordinær kjøretøykontroll og andre typer kontroller som brukskontroller etter § 10 og kontroll av kjøre- og hviletid etter § 21. Bestemmelsen gir imidlertid mulighet for nærmere regulering i forskrift dersom eksempelvis politi- og vegmyndigheter finner dette hensiktsmessig.
Departementet vil ellers bemerke at selv om loven i 1965 opprinnelig var innrettet med en deling mellom utekontroll i § 10 og hallkontroll i § 19, kan utviklingen tilsi at en slik avgrensning ikke lenger er hensiktsmessig. Det vises blant annet til at det er nær sammenheng mellom den hallkontroll som hjemles i vegtrafikkloven § 19 annet ledd, periodisk kontroll av kjøretøy (EØS-kontroll), og den utekontroll som nå foreslås hjemlet i samme paragraf. Sistnevnte kontroll skal supplere den periodevise hallkontrollen, og begge kontrolltypene er nå regulert i samme forskrift.
Ved etterfølgende kontakt med UP og ATL er det avklart at deres innsigelser til lovforslaget i hovedsak var begrunnet i høringsbrevets formuleringer som kunne gi inntrykk av at det ble stilt spørsmål, ved eksisterende hjemmel for utøvelsen av ulike typer utekontroll. UP og ATL har i ettertid gitt uttrykk for at de ikke har innvendinger til forslaget når det som i proposisjonen presiseres at lovendringen ikke vil innebære noen begrensning i forhold til den kontrollvirksomhet som utføres langs veg i dag.