5 Innføring av ny § 19 a om godkjenning av kjøretøyverksteder
5.1 Bakgrunnen for forslaget og gjeldende rett
Kapittelet omhandler forslag om å innføre en ny § 19 a i vegtrafikkloven til erstatning for lov 23. februar 1973 nr. 11 om godkjenning av køyretøyverkstader.
Lov om godkjenning av køyretøyverkstader er en fullmaktslov som består av fire paragrafer. Det har lenge vært ønskelig å inkorporere loven i vegtrafikkloven, og dette foreslås nå gjennomført som ledd i en større prosess med forenkling av regelverk.
5.2 Forslag til lovendring
I høringsbrevet ble det fremsatt forslag om å tilføye en ny § 19 a i vegtrafikkloven til erstatning for lov 23. februar 1973 nr. 11 om godkjenning av køyretøyverkstader, og at nevnte lov oppheves.
Forslag til ordlyd i § 19 a tilsvarte langt på vei ordlyden i lov om godkjenning av køyretøyverkstader. Det ble imidlertid også foreslått at den nye bestemmelsen eksplisitt skulle fastsette at ombygging og oppbygging av kjøretøy omfattes. Dette er en presisering av gjeldende rett. Det vises her til at ombygging kan medføre vesentlige endringer av et kjøretøys konstruksjon og innretning, for eksempel i forhold til bærende konstruksjoner, bremser, lysanlegg og motorstyrke. Det er også forutsatt at det etter hvert kan bli aktuelt med ombygging av motorer til andre drivstofftyper enn det som er vanlig i dag, eksempelvis fra bensindrift til gassdrift.
Det ble videre foreslått at Vegdirektoratet, og ikke som nå Samferdselsdepartementet, skulle gis hjemmel til å gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av lovbestemmelsen. Begrunnelsen var at de aktuelle forskriftene er av utpreget teknisk karakter, samt at det er hensiktsmessig at den etat som godkjenner kjøretøyverkstedene også gir rammene for slik godkjenning.
Sanksjonsbestemmelsen i lov om godkjenning av køyretøyverkstader § 3 ble ikke videreført i forslaget til ny § 19 a, da vegtrafikkloven kapittel V inneholder de nødvendige straffehjemler.
Ordlyden i høringsforslaget var som følger:
«§ 19 a Kjøretøyverksteder m.m.
Bare kjøretøyverksteder som er godkjent av Statens vegvesen har som ledd i ervervsvirksomhet lov til å utføre reparasjons- og vedlikeholdsarbeid samt ombyggings-, oppbyggings- og påbyggingsarbeid på:
bil,
to- og trehjuls motorvogn, unntatt moped,
motorredskap som er konstruert for en hastighet av 50 km/t eller mer, eller
tilhenger med bremser til motorvogn som er nevnt ovenfor.
Vegdirektoratet kan ved forskrift fastsette at visse reparasjons- og vedlikeholdsarbeid samt visse ombyggings-, oppbyggings- og påbyggingsarbeid faller utenfor reglene i første ledd. Det kan også fastsettes særregler eller unntaksregler for visse verksteder, visse kjøretøyer og visse arbeid.
Vegdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser til gjennomføring og utfylling av paragrafen, herunder om vilkår for godkjenning av kjøretøyverksteder, om plikter godkjenningen fører med seg, om tilbakekalling av godkjenning og om kontroll av kjøretøyverksteder.»
5.3 Høringen
Alminnelig høring av lovforslaget, samt forslag til forenkling av forskrift 25. november 1973 nr. 9191 om kjøretøyverksteder, ble gjennomført ved høringsbrev av 8. august 2002. Høringsfristen var 11. november 2002.
Høringen ble sendt til 68 instanser. Kun åtte av disse hadde særlige kommentarer til lovforslaget.
Følgende instanser har hatt forslaget til uttalelse:
American Car Club of Norway
Autobransjens Leverandørforening
Autoriserte Bruktbilforhandleres Landsforbund
Bilimportørenes Landsforening
Biltilsynets Trafikktekniske Forening
Dekkimportørenes forening
Direktoratet for Arbeidstilsynet
Direktoratet for Brann- og Eltilsyn
Direktoratet for Sivilt Beredskap
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forlaget Last og Buss A/S
Forsvarets logistikkorganisasjon
Forsvarets overkommando
Frie Bilimportørers Forening
Institutt for samferdselsteknikk
Justisministeriet, Island
Kongelig Norsk Automobilklub
Landsorganisasjonen i Norge
Lastebileierens Forening
Marintek A/S
Motorførernes Avholdsforbund
NITOs etatsforening i Statens vegvesen
Norges Automobil-Forbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Lastebileier-Forbund
Norsk Arbeidsmandsforbund
Norsk Caravan Club
Norsk Rutebilarbeiderforbund
Norsk Trafikkmedisinsk Forening
Norsk Transportarbeiderforbund
Norske Kommuners Sentralforbund
Opplæringsutvalget for bildekkbransjen
Opplysningsrådet for veitrafikken
Politidirektoratet
SINTEF, Bygg og miljø, Veg og samferdsel
Statens vegvesens vegkontorer
TBL, Bransjegruppen for Påbygg og Karosseri
Teknologisk Institutt
Trafikkministeriet, Danmark
Trafikkministeriet, Finland
Traktor- og landbruksmaskinimportørenes forening
Transportbedriftenes Landsforening
Transportbrukernes Fellesorgan
Transportøkonomisk Institutt
Trygg Trafikk
Utdannings- og forskningsdepartementet
Vägverket, Sverige
Vegetatens Landsforening NTL
Yrkestrafikkforbundet
5.4 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger
De høringsinstansene som uttalte seg om lovforslaget hadde ikke innsigelser til at forskriftshjemmelen ble foreslått inntatt i vegtrafikkloven. Flere av instansene hadde imidlertid forslag til endringer og presiseringer i den foreslåtte ordlyden.
Norges Bilbransjeforbund (NBF) uttaler at den foreslåtte forskriftshjemmelen i vegtrafikkloven § 19 a er utilstrekkelig eller har fått en ikke hensiktsmessig utforming i forhold til ulovlig bilreparasjonsvirksomhet. NBF reagerer på at man i forslaget til lovtekst bruker uttrykket «har som ledd i ervervsvirksomhet», og hevder at dette vil innebære at det vil være «fritt frem» for bilreparasjoner mv. dersom dette ikke drives i ervervsvirksomhet. De påpeker at «formuleringen stenger for at det kan gripes inn overfor «garasjeverksteder» og lignende fordi man ikke kan bevise at det mottas vederlag.» NBF foreslår at det aktuelle uttrykket strykes.
Bilimportørenes Landsforening støtter NBFs høringsuttalelse.
I likhet med NBF, påpeker også flere vegkontorer det uheldige i at man i forslaget bruker uttrykket «som ledd i ervervsvirksomhet», og viser i den forbindelse til de bevismessige vanskeligheter dette kan medføre. Enkelte vegkontor har innspill til endret ordlyd i utkastets bokstav b og c.
Departementet er enig i at bruken av uttrykket «som ledd i ervervsvirksomhet» kan medføre problemer som fremholdt av blant andre NBF. Bakgrunnen for forslaget var ønsket om å tydeliggjøre at arbeid på egen bil ikke skulle reguleres, dvs. at reguleringen bare skulle omfatte næringsvirksomhet. Uttrykket kan imidlertid forstås slik at arbeid som det ikke betales for, ikke omfattes av regelverket. For å unngå eventuelle uklarheter har departementet derfor endret forslaget, dvs. tatt ut uttrykket «som ledd i ervervsvirksomhet». På bakgrunn av høringsuttalelsene har departementet også foretatt enkelte mindre justeringer i ordlyden, jf. omtale i kapittel 8.