2 Bakgrunnen for forslaget
2.1 FN-konvensjonen mot korrupsjon
Arbeidet mot korrupsjon er høyt prioritert i Norge og på det internasjonale plan. Bakgrunnen er en økende erkjennelse av hvilke problemer korrupsjon fører med seg både nasjonalt og internasjonalt. Korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiet, menneskerettighetene og sosial rettferdighet. Korrupsjon kan også hindre økonomisk utvikling og virke konkurransevridende. Erkjennelsen av disse skadelige virkningene ledet til at FNs Generalforsamling 31. oktober 2003 vedtok en konvensjon mot korrupsjon. Arbeidet med konvensjonen ble påbegynt i januar 2001. Norge var representert på samtlige 7 forhandlingssesjoner.
Formålet med konvensjonen mot korrupsjon er å fremme internasjonalt samarbeid for å forebygge og bekjempe korrupsjon. Konvensjonen bygger til en viss grad på FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, men på noen punkter oppstiller konvensjonen mot korrupsjon strengere forpliktelser for medlemsstatene.
Reglene i konvensjonen kan inndeles i fire kategorier. For det første inneholder konvensjonen en rekke bestemmelser om preventive tiltak som skal forebygge at korrupsjon skjer. Dernest pålegger konvensjonen statene å kriminalisere en rekke handlinger av korrupt karakter. Videre har konvensjonen bestemmelser om etterforskning og internasjonalt samarbeid i korrupsjonssaker. Den siste kategorien gjelder bestemmelser om tilbakeføring av midler som stammer fra korrupsjon.
Norge undertegnet konvensjonen straks den ble åpnet for undertegning i Mexico City 9. desember 2003. Konvensjonen trådte i kraft 14. desember 2005.
2.2 Høringsnotatet 13. oktober 2005
Departementet sendte 13. oktober 2005 på høring spørsmålet om ratifikasjon av FN-konvensjonen og forslag til nødvendige regelendringer for å kunne ratifisere. Innholdet i høringsnotatet vil bli behandlet sammen med de enkelte forslagene senere i proposisjonen.
Spørsmålet om ratifikasjon vil bli behandlet i en egen stortingsproposisjon om samtykke til ratifikasjon.
Under utformingen av høringsnotatet så departementet et behov for å redegjøre for regelverk og andre tiltak som dekker forpliktelsene i konvensjonen på en slik måte at lovendringer ikke er nødvendig for å kunne ratifisere. Det er flere årsaker til at departementet anså en slik redegjørelse som viktig. For det første ga den høringsinstansene god oversikt og mulighet til å vurdere spørsmålet om ratifisering. Videre vil en slik redegjørelse ha stor verdi ved senere lovarbeid som berører de bestemmelsene som anses å dekke en konvensjonsforpliktelse. Til slutt vil redegjørelsen være til hjelp når Norge senere blir bedt om å rapportere til konvensjonsorganer eller evalueres på områder som berøres av konvensjonsforpliktelsene.
2.3 Høringen
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Oslo tingrett
Stavanger tingrett
Trondheim tingrett
Nord-Troms tingrett
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
ØKOKRIM
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste
Regjeringsadvokaten
Sametinget
Sivilombudsmannen
Datatilsynet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Riksrevisjonen
Rikstrygdeverket
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Norsk forening for kriminalreform, KROM
Politiembetsmennenes landsforbund
Politiets fellesforbund
Statsadvokatenes forening
Amnesty International Norge
NGO-forum for menneskerettigheter
Rettspolitisk forening
Transparency International Norge
Akademikerne
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske Revisorforening
Fagforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forsvarergruppen av 1977
Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon
IKT-Norge
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Juristforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Statstjenestemannsforbundet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Høringsfristen ble satt til 15. januar 2006.
Følgende instanser har realitetsmerknader til høringsnotatet:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Utenriksdepartementet
Riksadvokaten
ØKOKRIM
Politiets sikkerhetstjeneste
Troms Politidistrikt
Sivilombudsmannen
Datatilsynet
Rikstrygdeverket
Advokatforeningen
Den norske Revisorforening
Fagforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Innholdet i høringsuttalelsene vil bli behandlet i tilknytning til de enkelte forslagene. Hovedinntrykket fra høringen er at høringsinstansene støtter forslaget om å ratifisere konvensjonen og departementets forslag til lovendringer.