8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

8.1 Til endringene straffeloven

Til kapitteloverskriften til kapittel 31

Begrepet «hvitvasking» foreslås tilføyd kapitteloverskriften for å synliggjøre at kapitlet også omfatter hvitvasking. Det samme gjøres i lovteksten for øvrig, se merknaden til § 317.

Til § 317

I første ledd er det kun foreslått en redaksjonell endring. Etter første straffalternativ er «heleri» tilføyd i parentes og etter andre straffalternativ er «hvitvasking» tilføyd i parentes. Formålet er å synliggjøre hvitvaskingsalternativet og gjøre det tydelig at bestemmelsen rammer både heleri og hvitvasking.

Departementet foreslår et nytt annet ledd . Endringen gjør det til et selvstendig straffbart forhold å hvitvaske utbytte fra egen straffbar handling. FN-konvensjonen mot korrupsjon forplikter statene til å kriminalisere såkalt «self-laundering» og forslaget gjør det mulig for Norge å ratifisere konven­sjonen. Konvensjonen og begrunnelsen for forslaget er behandlet i punktene 4.7.1 og 4.7.2 foran. Tradisjonelt har man ikke i norsk rett ansett det straffbart for en lovbryter å foreta handlinger som sikrer utbyttet for seg selv. Lovovertrederens senere disposisjon over for eksempel tyvegodset er ansett konsumert av tilegnelsen som er skjedd ved tyveriet. Rettstilstanden etter lovforslaget blir annerledes. Nytt annet ledd skal brukes i konkurrens med straffebudet som rammer primærlovbruddet dersom først vilkårene i annet ledd er oppfylt. En ren besittelse av utbytte fra en straffbar handling som man selv har begått, rammes ikke, med mindre det er gjort på en slik måte at vilkårene i annet ledd er oppfylt. Eksempler på handlinger som typisk oppfyller vilkårene i annet ledd er å selge delene fra en bil man selv har stjålet («bilslakt»), eller å kjøpe et pengekrav med kontanter som stammer fra en straffbar handling.

Tidligere annet ledd blir etter endringen tredje ledd. Det er ikke gjort realitetsendringer i dette leddet, men det er foretatt en språklig forenkling og tilpassing til endringene for øvrig i paragrafen.

Tidligere tredje til sjette ledd blir fjerde til syvende ledd med enkelte språklige endringer.

Til ny § 318

Departementet foreslår en ny § 318 som kriminaliserer det å inngå forbund (avtale) om hvitvasking. Bestemmelsen skal bidra til å oppfylle kravene til norsk rett etter FN-konvensjonen mot korrupsjon. Om bakgrunnen for forslaget, se punkt 4.7.3.

Begrepet forbund skal forstås på samme måte som ellers i straffeloven, det vil si at to eller flere personer avtaler at de skal begå en bestemt straffbar handling. Avtalen kan være uttrykkelig eller underforstått. Det kreves ikke at avtalen er inngått skriftlig, eller at den avklarer alle detaljer med hensyn til selve gjennomføringen.

Skyldkravet er forsett. Strafferammen er 3 år.

Dersom overtredelsen av § 318 skjer som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen til det dobbelte, jf. straffeloven § 60 a. Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger. Dersom avtalen om hvitvasking både faller inn under gjerningsbeskrivelsen i § 162 c og ny § 318, kan de ikke brukes i konkurrens med hverandre. Straffskjerpingsreglen i § 60 a kan ikke brukes sammen med § 162 c.

8.2 Til endringen i utleveringsloven

Til § 24 nr. 2

Endringen gjør det mulig for Norge å ratifisere FN-konvensjonen mot korrupsjon. Bakgrunnen for forslaget finnes i punkt 6.4.1.

Endringen medfører et unntak fra hovedregelen i § 24 nr. 2 om at en begjæring om bruk av tvangsmidler bare kan etterkommes dersom det godgjøres at det foreligger en beslutning om bruk av tvangsmidler, utferdiget i samsvar med vedkommende stats lovgivning. Forslaget innebærer at det gjøres unntak fra kravet om beslutning i landet anmodningen kommer fra, for de tilfellene der det følger av en overenskomst med en fremmed stat at beslutning ikke kan kreves. Konvensjonen dreier seg konkret om adgangen til på anmodning fra fremmed stat å fryse eller beslaglegge midler med sikte på senere inndragning. Konvensjonen angir at anmodningen må gi et rimelig grunnlag for å anta at det er tilstrekkelige grunner for å foreta en slik handling og at midlene vil bli inndratt for at den skal kunne etterkommes. Dette kan også fungere som en veiledning for anvendelsen av den endrede § 24 nr. 2.

8.3 Til ikraftsettingsbestemmelsen

Departementet går inn for at loven trer i kraft straks. Ikraftsetting krever ikke økonomiske eller administrative forberedelser, og av hensyn til en hurtigst mulig ratifikasjon er det en fordel om loven settes i kraft så snart som mulig.