6 Generelt om privat innførsel av alkoholholdig drikk og kontrollordninger

6.1 Innførselsmåter

6.1.1 Oversikt

Privat innførsel av alkoholholdig drikk kan skje på to måter:

1. Privatpersonen frakter selv drikkevarene over grensen, for eksempel i forbindelse med en feriereise. Dette er allerede i dag tillatt med visse begrensninger, se kapittel 4.1 hvor dagens unntak fra privatimportforbudet er omtalt.

2. Privatpersonen ber andre, for eksempel et transportselskap, om å frakte drikkevarene for seg, for eksempel i forbindelse med internettkjøp fra utlandet eller i forbindelse med en feriereise der det ikke er ønskelig å medbringe varene hjem selv som reisegods, dvs. at den alkoholholdige drikken innføres som en forsendelse. Dette er i dag ikke lovlig og vil gjøres lovlig ved den her foreslåtte lovendringen.

6.1.2 Innførsel av alkoholholdig drikk som eget reisegods

Det anses ikke nødvendig å foreslå nye regler om privat innførsel av alkoholholdig drikk som reisegods. Den eneste endringen vil være at kravet i alkoholforskriften om at man må søke Helsedirektoratet om tillatelse til å innføre større kvanta oppheves.

Ved innførsel av alkoholholdig drikk som eget reisegods vil utlevering allerede være skjedd ved kjøpet av varene. Bestemmelser knyttet til utlevering av alkoholholdig drikk vil derfor ikke være relevant ved innførsel av alkoholholdig drikk som eget reisegods.

Opphevelsen av forbudet mot privatimport av alkoholholdig drikk, og herunder opphevelse av bestemmelser om tillatte importkvoter for reisegods, innebærer for øvrig ingen endringer i forhold til den avgiftsfrie kvoten (tax-free-kvoten) som reisende i dag kan ta med seg til Norge eller den mengden alkoholholdig drikk som i dag kan fortolles forenklet.

6.1.3 Innførsel av alkoholholdig drikk ved forsendelse

Ved innførsel av alkoholholdig drikk som en forsendelse, dvs. ved bruk av transportør, vil det foreligge en utleveringssituasjon i Norge. Bruk av transportør er aktuelt både når privatpersonen kjøper alkoholvarene på reise i utlandet og ønsker å sende varene hjem, og ved bestilling av alkoholvarer fra Norge, for eksempel ved internettkjøp.

Det er i utgangspunktet ingen grunn til at det skal være andre krav ved utlevering av en alkoholholdig drikk innkjøpt i utlandet som blir fraktet og utlevert i Norge (ikke eget reisegods), enn ved salg og skjenking av alkoholholdig drikk her i landet. I alle tilfeller får kjøper fysisk tilgang til varen i Norge. Det foreslås derfor bestemmelser som i størst mulig grad skal sikre en likebehandling av de ulike formene for tilgang på alkoholdrikker. Det vil likevel være visse forskjeller på utlevering ved privatimport og ved salg/skjenking som kan føre til noe ulike ordninger.

Det foreslås både krav som skal være oppfylt ved utleveringen, jf. kapittel 7, og krav til utleverere av alkoholholdig drikk for å sikre at utleveringskravene overholdes, jf. kapittel 8.

6.2 Forholdet mellom nasjonale ­kontrollordninger og krav og EØS-avtalens bestemmelser

Det er klart at det kan fastsettes nasjonale krav for å hindre skadevirkninger av alkoholbruk. Det er opp til de enkelte land å bestemme sitt eget beskyttelsesnivå så lenge de virkemidlene som fastsettes anses egnet og proporsjonale. Rosengrendommen fastslår imidlertid at et importforbud som det svenske, ikke er egnet til å begrense forbruket av alkoholholdig drikk generelt og at alderskontroll kan sikres med en mindre inngripende regulering.

Ved opphevingen av forbudet mot privatimport av alkoholholdig drikk, er det viktig å sikre et alternativt system som ivaretar de alkoholpolitiske hensynene, og blant annet sørger for at aldersbestemmelser overholdes og at avgifter blir betalt. I høringsnotatet ble det uttalt at de tiltakene som ble foreslått som erstatning for forbudet mot privatimport, ikke kunne anses å innebære noen importrestriksjoner etter EØS-avtalen og anses uansett for å være egnete og proporsjonale (nødvendige og forholdsmessige).

Regjeringsadvokaten uttaler følgende:

«[...] I høringsnotatet er det lagt vekt på at dagens kontrollnivå ikke skal svekkes vesentlig, samtidig som tiltakene ikke skal være mer inngripende enn nødvendig. Forslagene synes å ivareta disse kryssende hensynene på en hensiktsmessig måte innenfor de rammene som EF-domstolen trekker opp i Rosengrensaken (C-170/04)»

Regjeringsadvokaten påpeker videre at registreringsplikten for transportører vil kunne utgjøre en restriksjon på den frie bevegeligheten av tjenester og etableringer etter EØS-avtalen artikkel 31 og 36. Det foreslåtte systemet for privatimport framstår imidlertid etter Regjeringsadvokatens syn som både egnet og nødvendig for å beskytte folkehelsen og tillatt etter EØS-avtalen.

De tiltakene som foreslås i denne proposisjonen for å sikre en forsvarlig utlevering, jf. kapittel 8, er i samsvar med de tiltakene som er foreslått i høringsnotatet og må etter departementets syn anses som tillatte etter EØS-avtalens bestemmelser om både fritt vare- og tjenestebytte.

6.3 Privatimport gjennom Vinmono­polet og utleveringsordninger ved nettsalg

Vinmonopolet importerer i dag varer som ikke er i Vinmonopolets produktutvalg eller hos grossist, for privatpersoner. Det systemet Vinmonopolet har for behandling av «privatimporterte» varer kan brukes som utgangspunkt for det regelverket og kontrollsystemet som må på plass for å sikre avgiftsbetaling og riktig utlevering. «Privatimport» via Vinmonopolet skjer enten ved at Vinmonopolet bestiller for kunden, eller at Vinmonopolet sørger for importen av varer kunden allerede har kjøpt hos leverandør i utlandet. Vinmonopolet har en avtale med en fast speditør (etter anbud) som tar varen inn på sitt tollager og klarerer varen. Varen fraktes deretter til en av Vinmonopolets butikker eller sentrallageret, hvor det kontrolleres at det er samsvar mellom bestillingen og varen som er levert. Dersom varen kjøres fra sentrallager hjem til kunden (ved store partier), utøver Vinmonopolets speditør kontroll med aldersgrenser mv.

Vinmonopolet tilbyr internettsalg av alkohol­drikker og har i den forbindelse inngått en avtale med Posten om forsendelse/utlevering av varer. Selv om dette er salg fra Norge og ikke import, kan de utleveringsrutinene som de har, også brukes som utgangspunkt for krav til utleveringsordinger. Når en handler i nettbutikken, tilbyr Vinmonopolet tre ulike leveringsmåter: sendt med post, levert på dør (gjelder i Oslo og Akershus) eller utlevert i en av Vinmonopolets butikker. Henting eller utlevering av postpakke kan gjøres innenfor Vinmonopolets åpningstider.  Dette gjelder også for Post-i-butikk.

Kontroll av alder og ruspåvirkning (sosial kontroll) ved levering via postdistribusjon er utførlig regulert i Vinmonopolets distribusjonsavtale med Posten. I avtalen er det bl.a. inntatt bestemmelser om at alder skal kontrolleres og hvordan, krav til oppfølging av personalet som utleverer varene og rett for Vinmonopolet til enhver tid å kontrollere at bestemmelsene overholdes.

Vinmonopolet har utformet en egen sjåførinstruks om utøvelse av sosial kontroll for de tilfeller der Posten kjører varer hjem til kunder for levering på dør. Sjåførinstruksen utgjør et vedlegg til avtalen med Posten, som for øvrig også regulerer lovlig utleveringstidspunkt, dvs. innenfor de lovfestede rammene for Vinmonopolets åpningstider. Distribusjonsavtalen med Posten har meget streng misligholdsregulering for utøvelse og oppfølging av sosial kontroll. Vinmonopolet utfører årlig revisjon av Postens rutiner og flere fysiske kontroller med etterlevelsen i form av såkalt «mystery shopper». Samarbeidet mellom Vinmonopolet og Posten fungerer i følge Vinmonopolet godt, og det er opp­arbeidet gode rutiner og kompetanse i Posten.