Formålet med denne loven er å bidra til at familiene får mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn, at familiene gis reell valgfrihet når det gjelder omsorgsform for barn og at det blir mer likhet i overføringene den enkelte familie mottar til barneomsorg fra staten, uavhengig av hvordan tilsynet ordnes.

Kontantstøtte ytes for barn mellom 1 og 3 år som er bosatt i riket, og som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for, jf § 7 tredje ledd.

Et barn anses som bosatt i riket når det har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder. Et midlertidig utenlandsopphold på opptil 3 måneder avbryter ikke et bostedsforhold.

Loven gjelder for barn som oppholder seg på Svalbard og som er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3.

Kontantstøtte ytes til den som barnet bor fast hos. Støttemottakeren må være bosatt i riket. Regelen i § 2 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Det gis ikke kontantstøtte for barn som har fast bosted hos tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket, med mindre vedkommende tilsatt er norsk statsborger eller er fast bosatt her og betaler skatt til Norge av sin arbeidsinntekt. Det gis likevel kontantstøtte for barn av ektefelle eller samboer til utsendt tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket når ektefellen eller samboeren helt eller delvis forsørger barnet og betaler skatt i Norge av sin årlige arbeidsinntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Departementet gir forskrifter med nærmere regler om unntak fra retten til kontantstøtte for barn i tilfeller hvor det foreligger tilfredsstillende dekning fra utlandet.

Det ytes ikke kontantstøtte for barn som i medhold av lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester har opphold i fosterhjem eller institusjon.

Kontantstøtte ytes med de beløp som fastsettes av Stortinget.

Det ytes full kontantstøtte dersom barnet ikke gjør bruk av barnehageplass som det ytes statlig driftsstilskudd for.

Dersom barnet gjør bruk av barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for, og det er skriftlig avtalt redusert oppholdstid ytes delvis kontantstøtte som følger:

Det ytes ikke kontantstøtte hvis det er avtalt oppholdstid på mer enn 30 timer per uke.

Bestemmelsen i tredje ledd gjelder ikke i tilfeller hvor foreldrene har inngått avtale om deling av kontantstøtte etter § 9 andre ledd.

Kontantstøtte ytes fra og med kalendermåneden etter at rett til kontantstøtte inntrer, til og med den kalendermåned rett til kontantstøtte faller bort.

Kontantstøtte gis for opptil tre måneder før den måneden da søknad ble framsatt, dersom vilkårene for rett til støtte var oppfylt i denne perioden.

Kontantstøtte utbetales månedlig av trygdekontoret. Kontantstøtte utbetales til søkeren, jf § 14. Hvis foreldrene bor sammen og begge søker om kontantstøtte, utbetales støtten til moren.

Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt delt bosted i samsvar med barneloven § 35a andre ledd, kan foreldrene få utbetalt kontantstøtte med en halvpart på hver dersom de er enige om en slik deling. Det er ikke adgang til deling av delvis kontantstøtte som utbetales i medhold av § 7 tredje ledd.

Kontantstøtte for adopterte barn utbetales fra og med kalendermåneden etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger etter folketrygdloven § 14-16 første ledd er utløpt.

Dersom det er gitt engangsstønad etter folketrygdloven § 14-20, utbetales kontantstøtte fra samme tidspunkt som om det var gitt fulle adopsjonspenger etter samme lov § 14-16 første ledd.

Dersom noen har mottatt kontantstøtte etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Kontantstøtte kan også kreves tilbake når støttemottaker eller noen som har handlet på hans eller hennes vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra trygdeetatens side og støttemottakeren burde ha forstått dette.

I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.

Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig kontantstøtte eller inndrives etter bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt.

Støttemottaker plikter straks, og senest innen 14 dager å underrette trygdekontoret om alle endringer som kan ha betydning for retten til kontantstøtte og størrelsen på denne.

Støttemottaker skal straks, og senest innen 14 dager, sende melding om flytting til trygdekontoret som har utbetalt støtten fram til flyttingen.

Trygdekontoret kan avslå en søknad om kontantstøtte, eller treffe vedtak om å stanse utbetalingen av løpende kontantstøtte dersom:

Søknad om kontantstøtte settes frem av den barnet bor fast sammen med. Når barnet bor fast sammen med begge foreldrene, settes søknaden frem av en av disse.

Søknaden settes frem skriftlig for trygdekontoret på søkerens bosted. Har søkeren ikke fast bosted, settes søknaden frem for trygdekontoret på søkerens oppholdssted. Det trygdekontor som søkeren henvender seg til, plikter å gi ham eller henne nødvendig veiledning.

Trygdekontoret avgjør søknad om kontantstøtte. Avgjørelse om kontantstøtte er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Søkeren plikter å gi de opplysninger og levere de erklæringer og attester som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne avgjøre om vedkommende har rett til kontantstøtte. Trygdekontoret fører kontroll med de opplysninger søkeren har gitt, jf barnehageloven § 8a.

Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven §§ 20-7, 21-4, 21-9, 21-10 første ledd og 21-11 gjelder så langt de passer.

Kontantstøtteordningen administreres sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkestrygdekontorene og lokalt av trygdekontorene.

Overføring av informasjon fra kommunale registre til trygdeetaten, jf barnehageloven § 8a, skjer hver måned. Rikstrygdeverket kan gi nærmere regler om dette.

Trygdeetatens utgifter til utbetaling av kontantstøtten og til administrasjon av kontantstøtteordningen dekkes av statskassen.

Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstidspunktet de nødvendige midler til dekning av trygdens utgifter til rådighet for Rikstrygdeverket.

Trygdeetaten skal holde kontantstøttens midler regnskapsmessig adskilt fra andre midler som etaten har til rådighet.

Kongen kan inngå gjensidige avtaler med andre land om rettigheter og plikter etter denne loven. Herunder kan det gjøres unntak fra lovens bestemmelser.

Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.

På samme måte straffes den som unnlater i rett tid å gi slike meldinger og opplysninger som er krevd i eller med hjemmel i denne loven.

Rikstrygdeverket begjærer påtale.

Departementet kan gi forskrifter til gjennomføringen av bestemmelsene i denne loven.

Loven trer i kraft 1. august 1998.

Fram til 1. januar 1999 ytes kontantstøtte bare til barn mellom 1 og 2 år. Likevel beholder barn som fyller 2 år fra og med 1. august 1998 til og med 31. desember 1998 kontantstøtte fram til 1. januar 1999.

Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for trygdekontorene i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Registeret kan samkjøres mot trygdekontorets register over mottakere av kontantstøtte.

Registeret skal inneholde opplysninger om:

Det er ikke tillatt å registrere andre opplysninger enn nevnt i bokstav a-e.

Registerføring skal skje på bakgrunn av innsamlede opplysninger fra barnehageeier. Registeret skal ajourføres månedlig. Kommunen fører kontroll med opplysningene fra barnehageeier.

Alle registrerte opplysninger skal oppbevares fram til barnet fyller 6 år. Opplysningene skal slettes fra registeret måneden etter at barnet fyller 6 år.

De registrerte har rett til å få opplyst hvilke opplysninger om dem selv eller deres barn som er registrert i registeret. Utlevering av opplysninger fra registeret til andre kan bare skje etter skriftlig avtale med den registrerte eller dens foresatte eller dersom utleveringen er hjemlet i lov.

Departementet kan gi regler om opprettelse, føring og sikring av register etter bestemmelsene her.

Barnehageeier plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i § 8a.